Meningsmålingen fra Opinion i dagens avis bekrefter tendensen i de nasjonale målingene så langt i mars. Firepartiregjeringen Solberg ville ha tapt så det suste hadde det vært stortingsvalg nå. Opposisjonen hadde kapret 97 mandater, mens regjeringspartiene hadde sittet igjen med lusne 72 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 mandater for å få flertall i Stortinget og regjeringsmakten.
Mens andre målinger denne måneden har gitt flertall for Ap, SV og Sp, ryker flertallet på denne målingen fordi Ap stuper. På Opinions måling går Ap tilbake til 25,1 prosent. Historikeren Jens Arup Seip omtalte Ap som «ørnen blant partiene». Bildet på partiet fra storhetstida under Einar Gerhardsen, har vært seiglivet. Men under Støre er Ap en meis blant mange. Til tross for nedturen ville Ap-leder Jonas Gahr Støe ha dannet en mindretallsregjering sammen med Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Regjeringen måtte ha hjelp fra Rødt og MDG for å sikre flertall.
MDG er månedens store overraskelse. Partiet gjør et byks opp til 6 prosent. Det ville gitt partiet 10 mandater på Stortinget. Klima- og miljøspørsmål er et aktuelt tema. Det kan forklare MDGs sterke framgang. Rødt går litt tilbake, men holder seg over sperregrensen med 4,9 prosent. Det ville gitt Rødt 8 mandater på Stortinget. SV ligger fortsatt godt an med 7,1 prosent. Også Sp gjør det bra med 12,7 prosent.
Styrkeforholdet på den rødgrønne venstresiden har endret seg. Ap er tydelig svekket. Det må Jonas Gahr Støre ta hensyn til når han skal snekre regjeringsplattform. Det er for eksempel ikke mulig å få SV og Sp til å gi opp sin EØS-motstand før forhandlingene begynner slik de gjorde i 2005. Støre-regjeringen må dessuten bli mer grønn enn det Ap kanskje hadde tenkt seg. Ap-lederen bør tenke seg godt om før han neste gang utdefinerer Rødt og MDG som interessante støttespillere.
For Ap er det et krisetegn at velgerstrømmen mot venstre går utenom partiet. Partiet må stille seg spørsmålet om hvorfor det skjer. Mye skyldes sikkert Giske-saken. Aps velgere, i alle fall utenfor Trøndelag, er lut lei av mannen. Frustrasjonen er stor over at partiet ikke klarer å få Giske og hans sak ut av verden. Men det blir for enkelt å legge all skyld på Giske-saken. Velgerne etterlyser et tydeligere politisk prosjekt. Dagens Ap lyser ikke akkurat i det politiske landskapet. Partiet er fortsatt ikke tydelig nok. Partiet nøler med å trå til. Utfordringen til Aps landsmøte i april blir å få partiet på offensiven. Landsmøtet må vedta en politikk som velgerne forstår er bedre enn det regjeringen leverer.
Høyre gjør det bra på Opinions måling. Partiet går fram til 26,1 prosent og er dermed større enn Ap. Det er en god opptakt til helgens landsmøte. Landsmøtet vil hylle Erna Solberg for at hun har nådd sitt mål om å samle de fire borgerlige partiene under sin statsministerhatt. Denne uortodokse samlingen av tidligere politiske motstandere har ikke gått ut over Høyres oppslutning. Det bekrefter hypotesen om at det er det største partiet i en koalisjonsregjering som klarer seg best. Det er godt gjort ikke å ha blitt rammet av regjeringsslitasje etter fem år i regjering. Politikken er blitt blassere, men Høyre holder valgresultatet fra 2017.
Regjeringspartner Frp er derimot tydelig merket av regjeringsslitasje. Partiet fikk 15,2 prosent ved stortingsvalget sist. Det var litt ned fra valget fire år før og en kraftig nedtur fra valget i 2009 da resultatet ble 22,9 prosent. På denne målingen og på andre målinger i mars er Frp på vei ned mot 10 prosent. Faller Frp under 10 prosent er helvete løs i partiet.
I et desperat forsøk på å komme på offensiven har Sylvi Listhaug trukket det slitte «innvandringskortet». Det kan sikkert få opp stemningen på partiets landsmøte i mai, men det er ikke sikkert det slår så godt an blant velgerne. Siv Jensen trynet med sitt «innvandringskort» for fire år siden. Frp endte på 9,5 prosent. Ved kommunevalget sist var det andre ting som betydde mer for velgerne enn innvandring. Meningsmålinger tyder på at det også vil gjelde denne gangen.
Venstre og KrF ble tatt av regjeringsslitasjen før de gikk inn i regjeringen. Venstre har ikke vært over sperregrensen på 4 prosent siden juni i fjor. Meningsmålingene har plassert Venstre på totallet. Opinion gir Venstre 2 prosent. Det er grunn å tro at Venstres inntreden i en regjering der Frp er med, var det som skulle til for at partiet enda en gang skulle falle under sperregrensen.
Situasjonen er heller ikke bra for KrF. Partiet sliter med splittelsen. På dagens måling går partiet riktig nok over sperregrensen og havner på 4,8 prosent. Andre målinger plasserer KrF under grensen. Formelt er ikke partiet splittet i to, men i velgernes øyne er KrF delt på midten. Det finnes ikke eksempler på at partier som splitter seg klarer å samle seg. Venstre er et godt eksempel. Partiet kom seg aldri etter at det sprakk på Røros i 1972.