På meg, og sikkert en del andre, kan det virke som om det er viktigere for deg som er klimarealist å kverulere, enn å bidra. Hver gang du uttaler deg sier du at du er opptatt av klima og miljø, men det virker som om det er enda viktigere å påpeke at forskning på en teori som for de aller fleste framstår som meget sikker kan være, eller kan ha feil og mangler.
Selvfølgelig håper jeg dere har rett i dette, og det blir lettere for dere å si: "haha, vi hadde rett, hva var det vi sa", enn som oss som er mer pesimistiske på tanken om at det er en lur ting at få generasjoner skal bruke alle tilgjengelige ressurser på kloden. Noen av dere er til og med enige om at det er dumt. Det eneste en del av dere er uenige i er konsekvensene det vil ha.
Derfor hadde det vært, slik jeg ser det, mye bedre om du som klimarealist hadde brukt mer av dine egne ressurser, både tid, penger og energi, på å jobbe for miljøsakene du brenner for. Enten det er fosformangel, naturvern, eller biologisk mangfold.
I disse utfordringstider hadde det vært fristende å si at du skylder meg en flaske vin om du ikke får det til. Hadde jeg bedt om en økologisk, eller fairtradevin hadde det nok blitt bråk, men jeg tar gjerne en hjemmelaget cider av nedfallsfrukten til naboen.
Det må finnes viktigere ting enn å krangle, selv om det selvfølgelig er en kunst i seg selv. Derfor utforderer jeg deg til å fokusere på, og fremme miljø eller klimasaken du brenner for. Framfor å lete etter feil i en teori det ser ut til at verden alt nå opplever konsekvensene av at er riktig.
Jeg håper du har rett, og at du vil jobbe for et fritt samfunn fult av muligheter for både egne og andres barn og barnebarn. Hvor vil du starte?