Illustrasjonersfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Illustrasjonersfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vis bildetekst
Foto:

07-05-2018

Åndsverksloven må gjelde også i klasserommet

Klasserommene er ikke private arenaer – fri bruk av åndsverk i undervisning bryter med grunnleggende rettigheter

Skrevet sammen med: Ingrid Kindem, styreleder NOPA, Jørgen Karlstrøm, styreleder i Komponistforeningen, Sverre Pedersen, forbundsleder i NFF, Marianne Kleven, forbundsleder NFR, Elin Aamodt, daglig leder i Gramart og Katinka Maraz, styrelder i FFF.    

Kunstnere ønsker at det vi skaper skal bli brukt og opplevd av publikum og vi er derfor grunnleggende positive til at verkene deres brukes i skolen, men vi mener at det som skjer i klasserommet ikke er private relasjoner mellom elever og lærere og vi mener derfor at bruken må klareres og betales for.

Kulturdepartementet legger til grunn i lovproposisjonen til ny Åndsverkslov § 43 fjerde ledd at fremføring i ordinær klasseromsundervisning skal defineres som å foregå innenfor det private området, og derfor ikke vil være omfattet av rettighetshavers enerett. Kunstnerne i Norge deler ikke dette synspunktet.

Det er ikke noe "privat" ved undervisning i skolen – elevene er til stede fordi de er pålagt en lovfestet skoleplikt, og læreren er der for å utføre betalt arbeid. Vi mener at det private området må begrenses slik at det bare er den egentlige private fremføringen innenfor familie- og vennekretsen som faller utenfor eneretten.

Med dagens teknologiske utvikling, vil en videreføring av «klasseromsregelen» få for vidtgående konsekvenser for rettighetshaverne, noe departementet ikke har lagt tilstrekkelig vekt på.

Vi er videre av den oppfatning at retten til fri bruk i undervisning ikke bør omfatte offentlig overføring, så som strømming av musikk og film, dette er en form for utnyttelse som skal klareres med rettighetshaver.

Vi mener for øvrig at det er svært betenkelig at staten ved lov utvider skoleeiers rett til vederlagsfri bruk, når det offentlige (norske kommuner og fylkeskommuner) er en stor skoleeier som selv vil ha økonomisk gevinst av å slippe å betale vederlag til rettighetshaverne.

Vi viser endelig til at åndsverklovens regler om avtalelisens gjør det enkelt å klarere nødvendige rettigheter, og at skoleeiers behov for bruk derfor kan ivaretas gjennom slik klarering og at de allerede gjør dette gjennom sine avtaler med forvaltningsorganisasjonen Norwaco.

Trumfer Stortingsflertallet igjennom § 43 slik den er foreslått fra Kulturdepartementet vil det påføre kunstnerne i Norge et tap på ca. 20 millioner, som kommuner og fylkeskommuner betaler til Norwaco i dag. Dette utgjør ca 16 kroner i året per elev og er med andre ord ikke store kostnader for en skoleklasse, men 20 millioner utgjør ganske betydelig inntekter for kunstnere, som fra før gjennomgående har veldig lave inntekter. Hvordan vil politikerne kompensere for dette inntektsbortfallet dersom de vedtar § 43?

Kulturdepartementets utkast til ny Åndsverkslov uttrykte en tydelig målsetning med den nye åndsverkloven:

«Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet, og at det legges til rette for investeringer i kreativt innhold.»

Vi håper og forventer at Stortingspolitikerne sørger for at denne hovedmålsettingen setter sitt tydelige preg på loven når den er endelig vedtatt om noen uker.

 

 

 

 

 

 

 


Meninger åndsverksloven

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!