11-10-2016

Åndsverk i en digital tidsalder

Internettet er naturligvis en fantastisk oppfinnelse, og trolig noe av det viktigste som er skjedd av nyvinninger i menneskehetens moderne historie. Men det er noen utfordringer knyttet til det, og en av de utfordringene er de negative konsekvensene for mennesker som tidligere har levd av sine åndsverk.

Noen av de første som fikk merke endringen var avisene. Når folk kunne lese avisa på nett var det for mange en grunn til å rett og slett si opp abonnementet, og slutte å kjøpe aviser. De kunne jo uansett lese gratis på nett. I senere år er det blitt nærmest et fast rituale å lese om store nedskjæringer i så å si alle etablerte aviser. Det er rett og slett ikke så mye penger å tjene på det å lage avis lenger, og da må jo kostnadene kuttes.

Andre bransjer har også fått merke nettets skadevirkninger. Musikkbransjen var livredde da det nye mp3-formatet dukket opp, og særlig når p2p-tjenester som Napster gjorde det veldig enkelt å få den musikken man ville ha helt gratis. Også filmbransjen skalv etter hvert i buksene da disse p2p-tjenestene (og streamingsider som Youtube) også ble brukt til å utveksle filmer.
Flere av de nevnte bransjene har i senere år funnet løsninger som hjelper litt, som betalingsmurer for aviser og Spotify og Netflix for de andre bransjene. Men det er ikke til å komme bort fra at det er blitt vanskeligere å leve av åndsverk for de som først og fremst er gode til det, og kanskje at kvaliteten forringes?

Men er dette så farlig da, vil nok noen spørre. Kan ikke disse ta seg ordentlige jobber og faktisk skape noe av verdi i stedet? Slike spørsmål ser ikke verdien i at det faktisk finnes proffer på disse områdene, folk som har mulighet til å dedikere seg helt og fullt til å skape åndsverk av kvalitet. Og da er det altså igjen journalisme som vil være hovedargumentet. Nettet er fullt av blogger av ymse kvalitet, noen veldig gode, men også veldig mange veldig tvilsomme. Derfor trenger vi medier som faktisk har råd til å ansette dyktige fagfolk som faktisk kan skrive noe som holder kvalitetsmessig mål. For å ta et eksempel så har utviklingen gjort at de fleste norske aviser ikke lenger har råd til å ha særlig mye egen utenriksdekning. Dette fører til at flere lesere føler de må orientere seg utenfor vanlige medier for å skaffe seg kunnskaper om hva som skjer i verden, og da er veien kort til diktatorpropaganda a la russiske RT og Sputniknews eller iranske PressTV, som rett og slett lyver og produserer historier, samt har en agenda om å bekjempe alt som er liberalt og humanistisk. Eller til ganske så speisa og kokko konspirasjonsteoretiske nettsteder som kanadiske Global Research eller amerikanske Infowars.

På samme måte er det vel også med musikk og film. Det koster faktisk å lage kvalitet, og skal det bli bra må faktisk noen ha råd til å investere i ordentlig produksjon, og ikke minst jobbe med å skape på heltid.

Jeg mener at inntjeningen ikke er bra nok i dag, og derfor mener jeg man må tenke nytt. Og selv om detaljene må jobbes ut av andre mener jeg faktisk løsningen finnes. Utfordringen er at den helst må utvikles internasjonalt, men åndsverklovgivningen er i dag en internasjonal konvensjon, og det burde kunne gjøres med denne løsningen også.

Min løsning er altså rett og slett en avgift på internettabonnement som skal erstatte dagens betalingsløsninger (f.eks. betalingsmurer, Spotify, Netflix) og sikre at de som faktisk står bak åndsverket får betalt. Fordelingen av betaling bør rett og slett gå på treff. Antall klikk, streaminger osv. Det er ikke noe problem å lage statistikker for dette. Akkurat hvor stor denne avgiften i så fall bør være må nesten andre regne på, men jeg tviler på om den trenger å være veldig høy, for folk forbruker tross alt åndsverk i en slik grad at få treff og streaminger skal til for å erstatte slik det var. Var, ja, for for meg er det faktisk et mål å prøve å komme tilbake til inntektsnivået fra før nettets tid, enten man er journalist, artist eller filmskaper/skuespiller. Det jeg skisserer mener jeg faktisk kan bidra til det.

Og så ser jeg motargumentene her. For det første er det jo egentlig sånn at dette burde være globalt for å fungere, og da er det en voldsom mølle. Men man klarte å få til konvensjoner rundt copyright, og det er jo det man må bygge videre på.
Noen vil også sikkert komme med det kjente argumentet at det er urimelig at alle skal betale for noe bare noen bruker, men helt ærlig talt: Jeg tviler på om det er mulig å være aktiv på nett uten å forbruke åndsverk over nettet på en eller annen måte. Jeg tror det er svært få som er på nett som aldri laster ned eller streamer musikk eller film, aldri leser nettsidene til aviser. Det finnes kanskje noen veldig alternative av den typen som ikke stoler på "mainstreammedia", men i så fall kanskje de alternative de leser i stedet også burde få betalt for sitt åndsverk? Høyst alternative nyhetssteder er jo åndsverk de også, selv om de for meg personlig ofte fortoner seg som konspirasjonsteoretisk makkverk. 
Og så er de samme folkene ofte storforbrukere av Pirate Bay, så kanskje handler det mer om at de ikke vil betale for åndsverk enn at de ikke benytter seg av det. 

Jeg mener vi må finne en løsning på dette. Jeg har ingen full og gjennomført fasit, men jeg mener mine tanker kan være et sted å begynne.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!