Det er sant at drøvtyggere raper metan og at klimagassen er 25 ganger så sterk som CO2. Når dette er det eneste som blir nevnt er det ikke rart at folk kutter rødt kjøtt for å redde klimaet. Men det er ikke hele sannheten.
Når energi går gjennom en prosess, så tapes noe. Derfor er det ikke bærekraftig bruk av ressurser at dyr fôres med mat som mennesker kunne spist direkte. Drøvtyggere kan være bærekraftige ved at de spiser gress som vi ikke kan spise selv og utnytter arealer der vi ikke kan dyrke andre ting. I dag er kraftfôr, som kunne blitt brukt som menneskemat, en viktig del av fôret. Men sånn hverken behøver det eller burde det være.
Det har lenge blitt snakket om biedød. En del av problemet er at ville bier mister sitt habitat, blant annet blomsterenger. Vi har lenge sett at Norge gror igjen og eng-arealene blir til kratt og skog fordi vi har tatt mange av dyrene våre inn i fjøset og gitt dem kraftfôr. At drøvtyggerne kommer ut i utmarka igjen og spiser gress er derfor en viktig del av løsningen for å ta vare på biomangfoldet.
En bærekraftig utvikling forutsetter at vi i Norge dyrker mest mulig av maten vi spiser og ikke importerer mat fra land som kunne brukt den til egen befolkning. Skal en primærnæring øke produksjonen må den ta i bruk mindre lønnsomme arealer, ofte for økt kostnad. Fattige land blir ikke rike av å eksportere billige råvarer og bli Norges matkoloni. Mye av arealet i Norge er kun egnet til gress og vi må derfor ta i bruk disse ressursene for å sikre egen og andres matsikkerhet og utvikling.
De gode løsningene blir ofret på klimaets alter, som et resultat av enkle matematiske konklusjoner. Men hva hvis til og med de var feil? I en studie fra Michigan State har det kommet fram at med helhetlig beiteplanlegging, kan kua og graset sammen lagre mer karbon i jorda enn hva som slippes ut. Vi må skille mellom biologiske utslipp og fossile utslipp. Karbon er normalt i syklus akkurat som vann. Klimaproblemet er utslipp fra olje, kull og gass som kommer på toppen av karbonsyklusen.
En ensidig kritikk av beitedyr og deres utslipp uten å se på driftsmåte blir for enkelt. «It’s not the cow, it’s the how».