29-04-2014

Å møte Dalai Lama er i vår interesse!

Unnvikelsen i møtet med H.H. Dalai Lama er en ydmykende beslutning for den sittende regjering og setter igjen Norge som fredsnasjon på hard prøve.Å la seg diktere av en stormakt som systematisk bryter menneskerettigheter er ikke i vår interesse.

Tibets åndelige leder, H.H. Dalai Lama, kommer på privat besøk til Oslo 7.-9. mai, i forbindelse med at det i år er 25 år siden han mottok Nobels fredspris for sitt arbeid for å motarbeide bruk av vold i kampen for å frigjøre Tibet. Det planlagte besøket har generert en stor debatt i Norge de siste ukene, ettersom den norske regjeringen og Stortingspresident Olemic Thommessen (H) har valgt å ikke møte han, på bakgrunn av deres arbeid med å forbedre det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Kina. I kjølvannet av Nobelkomiteens tildeling av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, har Kina motsatt seg politisk dialog og innskrenket Norges mulighet til å videreutvikle bilaterale relasjoner innenfor diplomati, menneskerettighetsarbeid og næringsliv.

Regjeringens motvillighet til å møte H.H. Dalai Lama handler utvilsomt om realpolitiske hensyn. Utenriksminister Børge Brende (H) har gjentatte ganger påpekt at et offisielt møte med den åndelige lederen vil sette kjepper i hjulene i regjeringens forsøk på å normalisere forholdet til Kina, som på sin side har uttrykt klart og tydelig at de resolutt motsetter seg ethvert land som tar imot H.H. Dalai Lama. Solberg-regjeringen frykter at det pågående arbeidet med å forbedre det bilaterale samarbeidet vil være forgjeves, eventuelt forsinkes betraktelig, skulle regjeringen møte han. Stortingspresident Olemic Thommessen anklages for å være feig og at hans nei representerer et knefall for Kina. Norges Fredsråd erkjenner de realpolitiske hensynene som ligger til grunn for regjeringens unnvikende holdning og synes Norges ikke-eksisterende påvirkningsmulighet overfor kinesiske myndigheter siden 2010 er problematisk. Det hevdes at regjeringen per i dag ikke har noen reell påvirkningsmakt overfor Kina til å adressere deres menneskerettighetsbrudd fordi de diplomatiske arenaene for å reise slike spørsmål er lukket. I så måte, gjør regjeringen Solberg rett i å arbeide for å endre denne situasjonen.

Imidlertid er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor store de langvarige politiske konsekvensene av et norsk regjeringsmøte med H.H. Dalai Lama faktisk vil være. Bildet som tegnes av Brende og Thommessen synes å være at enhver norsk motsigelse mot kinesisk politikk forhindrer etableringen av et nytt revitalisert samarbeid. En slik gulrot og pisk-metode fra kinesisk hold synes med dette å fungere. Slik kan ikke Norge forholde seg til en stormakt som prinsipielt motsetter seg realiseringen av sivile og politiske rettigheter i Kina. Den norske regjeringen må tydeliggjøre at Norge ikke er villig til å kompromittere grunnleggende nasjonale verdier som ivaretakelsen av universelle menneskerettigheter for å blidgjøre Beijing.

Slik debatten har fortonet seg de siste ukene, synes det likevel å være handelspolitiske hensyn som står i sentrum for regjeringens nei. Økonomiske sanksjoner fra Kina som følge av fredspristildelingen i 2010 er i det store og det hele marginale og en pris vi har råd til å betale. Som Lars Ragnar Aalerud Hansen påpeker i en artikkel publisert av Minerva tidligere i april i år, er det feilaktig å utelukkende basere Norges nasjonale interesser på norsk næringsliv. Norge påberoper seg gjentatte ganger som en forsvarer av menneskerettigheter internasjonalt og legitimerer militære intervensjoner utenfor vår egen territorielle forsvarsallianse på bakgrunn av menneskerettighetsbrudd. Et alternativt verdigrunnlag overfor Kina er ikke bare prinsipielt feilaktig, men utviser en manglende konsistent linje fra norsk ståsted, som må forhindres. De systematiske menneskerettighetsbruddene Kina utøver overfor den tibetanske befolkning er en moderne nasjon totalt uverdig. Det kan ikke være noe tvil om at Norge ikke bifaller slike handlinger. På bakgrunn av dette blir det åpenbart at de symbolpolitiske konsekvensene av regjeringens nei til å møte H.H. Dalai Lama får stor betydning og skaper legitime spørsmål om forutsigbarhet i Solberg-regjeringens utenrikspolitikk.

Hvis regjeringen lar seg diktere av kinesiske krav, signaliserer dette at regjeringen kan lastes for fredspristildelingen i 2010, som ytterligere undergraver Nobelkomiteens uavhengighet. Dette er en viktig dimensjon i debatten om H.H. Dalai Lamas besøk, som kan ansees for å være en av de grunnleggende årsakene til dens eksistens, nemlig Nobelkomiteens rolle i norsk utenrikspolitikk. Den fastlåste politiske situasjonen som har oppstått mellom Kina og Norge er en direkte konsekvens av tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. Kinas strategiske reaksjon viser manglende vilje til å se Nobelkomiteen som et selvstendig organ fra den norske stat. Stortingets oppnevnelse av Nobelkomiteens medlemmer og medlemmenes partipolitiske tilhørighet, legitimerer Kinas – om enn feilslåtte – syn på regjeringens delaktighet i tildelingen. De realpolitiske og diplomatiske konsekvensene av tildelingen i 2010, nå også forsterket gjennom H.H. Dalai Lamas besøk, tydeliggjør behovet for en revurdering og nasjonal debatt om Nobelkomiteens sammensetning. Norges Fredsråd har lenge vært av den oppfatning at den i dag er for snever. Dagens debatt viser nok en gang at vi er overmodne for endringer i forvaltningen av komiteen. Stortinget bør vurdere oppnevnelsen av en helt ny komité som inkluderer habile fredsforskere med et langt større fokus, mer erfaring og dypere kompetanse på sentrale internasjonale fredspolitiske spørsmål. Dette vil sikre at fremtidige tildelinger ikke likestilles med den norske regjeringens politiske ståsted og forhindre kompromittering av bilaterale samarbeid, slik vi nå ser mellom Norge og Kina.

Unnvikelseni møtet med H.H. Dalai Lama må være en ydmykende beslutning for den sittende regjering og setter nok en gang Norge som fredsnasjon på hard prøve. Også i diplomatisk samarbeid mellom land kan korrektiver være viktige, og det er dette som burde være linjen Norge baserer sitt ståsted på i denne saken.Det er på bakgrunn av dette at Norges Fredsråd har tatt initiativ til en velkomstmarkering for H.H. Dalai Lama onsdag 7. mai kl 10:45, når han ankommer Grand Hotell på formiddagen (https://www.facebook.com/events/1418086015120711/) . Sammen med representanter fra Den norske Tibet-komité og Det tibetanske samfunn, vil vi hedre H.H. Dalai Lamas utrettelige innsats for fredelige løsninger i Tibet. Med dette viser vi at regjeringens underkastelse for kinesisk stormaktspolitikk ikke er synonymt med vårt.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!