Debatt

Å ligge på sofaen for andres penger: en menneskerett?

FNs menneskerettskonvensjon erklærer at retten til betalt ferie er en menneskerettighet. At noen andre skal betale for ferien din, skal altså være på nivå med å slippe tortur og straff uten lov og dom? Hvor galt kan det bli?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Under Arendalsuken isommer holdt Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter en paneldebatt om de foreliggende grunnlovsforslag som nå kommer til behandling i en av de tre neste stortingssesjonene. Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet deltok i debatten. Hun presterte å fortelle forsamlingen at forestillingen om at noen menneskerettigheter var viktigere enn andre, var utdatert.

Det er forskjell på negative og positive rettigheter. Negative rettigheter er hva du har frihet fra å bli utsatt for. Positive rettigheter er noe du har krav på, som andre skal betale for.

Hvorfor skal noen andre måtte jobbe for at du skal få et eller annet gode?

Vegard Martinsen benevner de negative og positive rettighetene som henholdsvis virkelige og kunstige i et bidrag i en antologi redigert av undertegnede, Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Vi trenger å skille klart mellom noe vi (såkalt) har krav på, og frihet fra inngrep.

Du har absolutt ikke krav på at noen andre betaler for ferien din, utenom når dette er del av en inngått kontraktsforpliktelse. Og betalt ferie er definitivt ikke på nivå med frihet fra tortur.

Foto av kopi av Magna Carta ved Marcus Wong.

Mer fra: Debatt