TEGNING: SIRI DOKKEN

TEGNING: SIRI DOKKEN

Vis bildetekst
Foto:

Å forby det vi «liker»

I kampen mot utseendefiksemanien må vi ikke bare snakke om dattera. Vi må bekymre oss for firebarnsmoren også.

30 kilo var grensa. Veide du mindre enn det var du tynn. Veide du mer var du blant dem som ikke var tynne. Og allerede i starten av barneskolen der jeg gikk visste de fleste av oss hva som var å foretrekke. Det var lenge før bloggere begynte å tilby rabatt på forstørring av lepper. Og lenge før sjekkeappen Tinder, der man angivelig kan dumpe borti silikonreklame innimellom kandidatene til neste date.

Det er bekymringsfullt at en økende andel unge rapporterer om at de opplever kroppspress, og at andelen jenter som sliter med depressive plager øker. Derfor tenker vi gjerne at tiltak må rettes særlig mot ungdommer. Det tenker også SV når de har kommet med en omfattende tiltakspakke mot kroppspress. Men faren ved å isolere nåtidens utseendemani til et ungdomsproblem er at vi mister av syne en god del av roten til problemet.

En sju-åtteåring har ikke begrep om hvilken kropp som er best, tynn eller tykk, rynkefri eller pløsete, uten at det har vært voksne med i spillet. Disse ideene oppstår ikke utelukkende fra et barns oppfatning av reklamer. Det oppstår sannsynligvis også hjemme, og fra andre nære relasjoner. Da må vi også se langt nøyere enn vi har gjort hittil på hvordan skjønnhetsindustrien påvirker voksne.

SVs kroppspresspakke ble behandlet samtidig som et forslag fra Arbeiderpartiets om en strengere lovregulering av kosmetiske injeksjoner. De to forslagene burde ses i sammenheng. For det utseendepresset som før ga utslag i økt slanking, har nå tatt et steg videre. Innsprøyting av såkalte «fillere», som kan glatte ut rynker i huden og gi volum til lepper, er blitt en hverdagslig sak for mange. Unge som voksne.

SV vil forby kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi. Det burde Stortinget støtte. Men det må ikke stoppe der. Ap, som ønsker reklameforbud mot kosmetiske injeksjoner, påpeker i sitt forslag: «Det finnes ingen lovgivning som inneholder en definisjon av kosmetisk injeksjon.»

Vi vet for lite om markedet for kosmetiske injeksjoner. De fleste har hørt om Botox, som er regulert som legemiddel, men markedet for andre typer fillere er en jungel. Det er lite kunnskap om effekten av behandlingene på lang sikt, og det finnes ingen samlet statistikk for hvor mange som har benytter seg av fillere. Det finnes dessuten lite offentlig tilgjengelig informasjon om resultater og bivirkninger av injeksjoner som har vært gjennomført de siste årene.

Botox er underlagt krav om at helsepersonell skal sette injeksjonene og følge opp virkningene, fordi det anses som et legemiddel. Det betyr også at Norsk pasientskadeerstatning behandler Botox-inngrep som helsehjelp. Slike kompetansekrav stilles ikke til dem som sprøyter inn fillere. I dag kan sykepleiere og hudpleiere få godkjenning av filler-produsenter for å tilby injeksjoner. Ap frykter at manglende lovregulering i verste fall kan føre til et marked der folk selv kan bestille injeksjonsmidlene på nett for å prøve seg fram på egen hånd. Og hvis ikke loven stiller strengere krav enn den gjør, og flere og flere bruker fillere som vi har liten kunnskap om, hvorfor skulle de ikke kunne gjøre det?

Når profilerte bloggere forteller om daglige gjøremål som trening, husvask og kafémøter med venner i samme åndedrag som de skriver om at de har fått fylt på litt ekstra i leppene, så normaliseres det sistnevnte. Når firebarnsmora og bake-bloggeren Anne Brith Davidsen snakker med en venninne på TV 2s «Bloggerne» om at hun får komplimenter for å se så fresh ut etter at hun har sprøytet inn Botox, framstår kosmetiske inngrep som noe trivielt. Noe lett tilgjengelig. Og helt normalt, akkurat som slanking. Man trenger ikke se ut som Sophie Elise etter å ha tydd til kosmetiske inngrep. Man ser bare litt «freshere» ut.

Retusjerte og opererte reklamemodeller har vi hatt lenge. Men når tilsynelatende normale mennesker eksponerer sine inngrep i sosiale medier, om det er en firebarnsmor eller en tenåring fra Førde, så blir terskelen for å fikse på utseendet mye lavere. Og har de betalt behandlingene selv, kan man heller ikke ta et eventuelt reklameforbud i bruk for å stoppe deres påvirkning på andre.

Det er det markedsføringsmessig geniale ved å benytte seg av såkalte livsstilsbloggere som levende reklameplakater. Reklamen virker ikke bare gjennom innleggene som omtaler produktet spesielt, og som dermed også skal merkes «reklame» hvis bloggeren har fått sponset behandling. Den fortsetter å nå fram hver gang bloggeren viser seg fram med fyldige lepper og stivnet panne.

Bloggerne spiller en stor rolle i normaliseringen av kosmetiske inngrep, og det er nettopp her det burde ha vært tatt grep for lenge siden. Allerede før injeksjonsbehandlinger ble normalisert, burde lovverket ha vært oppdatert. Spørsmålet nå er om myndighetene allerede er for sent på banen.

Strengere krav til hvem som kan tilby injeksjonsbehandlinger kan kanskje redusere omfanget noe. Men der muligheten for reguleringer og forbud stopper, må den enkeltes ansvar ta over. Eksplosjonen av kosmetiske inngrep har skjedd så nærme oss, og kommet så snikende, at den har vært vanskelig å oppdage før den allerede har forandret oss.


nyemeninger Meninger kosmetisk kirurgi Ap SV Stortinget

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!