De «Skamløse»: Nancy Herz og Sofia Srour (t.v.), kjent fra «De skamløse jentene» holdt appell under Women’s March forrige helg. 	FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

De «Skamløse»: Nancy Herz og Sofia Srour (t.v.), kjent fra «De skamløse jentene» holdt appell under Women’s March forrige helg. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

25-01-2018

Å bestemme over eget liv

Vi er ikke ukjente med de forholdene de «skamløse» tar opp. Men det har vært for lite handling.

Individets frihet, likestilling og retten til å gjøre egne frie valg er grunnleggende i vårt samfunn. Men for noen står sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold i veien. Dette må vi kjempe imot.

Rett før jul fikk jeg besøk av Sofia Srour. Sofia er en av de «skamløse jentene», unge kvinner som utfordrer sosial kontroll og fører en viktig frihetskamp for å bestemme over eget liv. «Vi eier ikke den skammen som andre vil påføre oss når vi bryter med de sosiale normene og gjør sånt som jenter ikke skal gjøre» sier Sofia når hun forklarer begrepet skamløs. Hun har etterlyst sterkere støtte fra politikerne. Sofia og de andre «skamløse jentene» skal ha både ære og takk for at de har løftet denne frihetskampen opp på toppen av den politiske agendaen. Vi er ikke ukjente med de forholdene de tar opp. Men det har vært for lite handling. Vekten av sosial kontroll får ny tyngde og kraft når oppgjøret kommer fra miljøene som selv rammes direkte. Vi har en plikt til å stille opp og hjelpe de som fratas retten til frihet.

Arbeiderpartiet har lyttet til de unge menneskene som tar oppgjør med egne miljøer. Vi har sittet ned med politiet og andre fagetater. Nå fremmer vi flere forslag i Stortinget for å bekjempe sosial kontroll og æresvold. Vi vet at vi må starte tidlig, allerede fra de første barneårene, om vi skal lykkes. Vi må sørge for at gutter og jenter har muligheten til å oppleve likestilling og like rettigheter fra barnsbein av. Da trenger vi felles nasjonale regler om at det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet. Deltakelse på leirskole må være obligatorisk.

Alle steder hvor det offentlige har direkte kontakt med barna – på skoler, fritidsklubber, skolehelsetjeneste, helsestasjoner og avdelingene for de eldste i barnehagene – må det gis kunnskap og undervisning i likestilling. Det handler også om viktige juridiske- og rettighetsspørsmål, som at det er forbudt for foreldrene eller andre å slå dem eller bruke annen fysisk og psykisk vold, at barn og unge har rett til medvirkning og samtykke ved lange utenlandsopphold og rett til å gjøre egne frie valg av partner når den tid kommer. I koranskoler bør det kreves bruk av norsk språk som en del av betingelsene for å få statsstøtte og det bør opprettes en egen utdanning for norske imamer for å sikre at de kan de grunnleggende reglene og normene i vårt samfunn.

Det må bli slutt på represaliene mot gutter og jenter som vil integrere seg og frigjøre seg fra sosial kontroll. Vi kjenner historier om barn som sendes tilbake til opprinnelseslandet fordi de er for integrerte eller for «vestlige». Skole, barnehage, barnevern, kommuner, fylkeskommuner og Nav må samarbeide. Ambassadene trenger hjelp med oversikter over hvem som skal hjelpes hjem, men også til å redde dem i forkant, ta tak i signaler og bekymringer om at barna kan bli sendt ut av landet. Vi må hjelpe gutter og jenter som slås og utsettes for grov fysisk og psykisk vold fordi de ikke innordner seg sosial kontroll. I foreldresamtaler i skole og barnehage må det systematisk tas opp at å slå barn, og selvsagt også kvinner, er strengt forbudt etter norsk lov. Alle i offentlig virksomhet må kjenne sin plikt til å varsle.

Sosial kontroll handler om mer enn vold. Å si nei kan være slutt på all kontakt med familien eller at mor vil sultestreike, eller ta livet sitt, hvis gutten eller jenta ikke føyer seg. Jeg lytter til politiets folk som ønsker en skjerping av lovverket. De ønsker at lovgiver, altså vi på Stortinget, utdyper hva vi mener med utilbørlig press. Derfor foreslår Arbeiderpartiet en gjennomgang av lovgivningen mot tvangsekteskap. Vi vil løfte fram at frivillighet skal gjelde uansett og at bruk av alle typer bindinger og emosjonelt press er forbudt.

Såkalte religiøse ekteskap er utbredt i noen miljøer. Disse omfattes i dag ikke av norsk lov. Det må vi endre. Kravet om frivillighet må omfatte alle typer ekteskap, og skilsmisse etter norsk lov må gjelde for alle innbyggere. Religiøse ekteskap skal ikke kunne brukes som redskaper for sosial kontroll og mannens dominans over kvinnen. Det må lages lovgivning som beskytter jentene mot den krenkelsen det er å kreve at de og familien skal godtgjøre eller bevise at de er ærbare eller jomfruer før ekteskapet. Søskenbarnekteskap, som brukes som redskap for enkelte ufrivillige ekteskap, bør være ulovlig. Dette er det i tillegg medisinske argumenter for.

Til sist: Vårt velferdssamfunn er bygget på at alle som kan bidrar gjennom arbeid. Å presse kvinner til ikke å ta imot jobber og tiltaksplasser fra Nav fordi de skal overholde fundamentalistiske regler handler ikke bare om uønsket sosial kontroll. Det undergraver også vår samfunnsmodell. Stortinget vedtok i juni i fjor en innstramning på dette området. Men det er ikke kjent at Regjeringen har handlet. Det er ikke godt nok. Arbeidslinja skal gjelde og da må det sendes ut klare retningslinjer til NAV-kontorene: Religiøse og kulturelle skikker og regler er ikke gyldig grunn til å takke nei til jobber eller tiltak.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!