Debatt

– Øye for øye gjør blind

Heller ikke Erna Solberg la bort politikken på nasjonaldagen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«17. mai er først og fremst en dag for glede og feiring. Men vi kan også bruke den til ettertanke.

Nordmenn er så heldige å bo i et fredelig hjørne av verden. Men tida vi lever i er, sett med internasjonale øyne, urolig. Noen tror at hvis det enkelte land lukker seg inne, kan verden stenges ute. Men å stenge grenser og å bygge murer for å holde på varer og mennesker løser ikke problemer man tror de skal løse. Henrik Wergeland var en pådriver for det norske. For at grunnlovsdagen, 17. mai, skulle være en folkefest. Han var samtidig en pådriver for solidaritet med verdens undertrykte og kulturelt mangfold i Norge».

Dette er deler av en av årets 17. mai-taler. Jeg ble selv bedt om å tilbringe årets 17. mai i skammekroken fordi jeg i en kronikk dagen før fortalte om det smertefulle utenforskapet en av mine elever, en flott gutt med mørk hud og gledestrålende smil, opplevde i 17. mai-toget i Drammen da en dame med lang pekefinger ropte at slike som han ikke hørte hjemme i et 17. mai-tog. Jeg problematiserte også den såkalte arvesynden ved at mennesker er blitt fratatt sitt norske statsborgerskap fordi forfedre muligens snakket usant om sitt opprinnelsesland.

Dette ble for drøyt for bystyrepolitiker for Frp, Lavrans Kierulf, som også er leder av 17. maikomiteen i Drammen. Han skrev om min kronikk «Vi ere en nasjon» på sin Facebook-side: «Dette er så lavmål som det går an. Anstendige folk legger den daglige politikken litt bort i forbindelse med 17. mai». Men i den skammekroken han henviste meg til, kunne det blitt riktig så trivelig. Vi som kunne delt den, hadde hatt nok av spennende personer å snakke om.

Henrik Wergeland er allerede nevnt. Så har vi Ibsen og hans tanker om å være seg selv nok. Vi har hans samtidige Bjørnson som i 1852 skrev: «Jeg føler meg skamfuld, hvergang en Landsmand bruger det paa denne Maade ... Hvad var Norge uden de Fremmede? I Haandværk, Industri, Handelsskab, Kunst, sociale og politiske Opgaver? Enten maa vi ud blant dem eller de maa hid til os. At skjælde ærlige Folk ud som ’Fremmed’, deri er en slet arv fra den Tid, de forskjellige stammer hadede hverandre; derfra er arven gaat videre ind i Bygdesneverheden og derfra videre ind i den slettere Patriotisme. Det er Grisemoral i den, vi vil være alene i Trauget».

Og så kan vi gå framover i tid og stoppe ved Arnulf Øverland som omskrev Den gylne regels kjente ord: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg!» til de like kjente ordene: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!». Dette er noe av alt det vi kunne dvelt ved der i skammekroken, statsministeren og jeg. Ja, for etter 17. mai-talen hennes som jeg har sitert fra i innledningen, må jo også hun henvises til skammekroken. Hun la da aldeles ikke politikken litt bort på grunnlovsdagen. Heldigvis!

Det er demokratiet, friheten og et samfunn tuftet på menneskerettighetene vi feirer hver eneste 17. mai. Det skal vi juble for, men aldri glemme at denne friheten aldeles ikke kom rekendes på ei fjøl og heller ikke forblir her uten kontinuerlig vern om verdiene demokratiet er tuftet på. I en ustabil verden ser vi trusler fra mange ulike ekstreme politiske og religiøse grupperinger. Vi har nylig hatt grusomme terrorangrep i Manchester, Kabul og London. Islamisters verk. I Manchester ble mennesker, av dem flere barn, skruppelløst drept på konsert. Det finnes ikke ord for slike ugjerninger.

Dessverre har vi også her hjemme opplevd at barn og unge ble nådeløst drept. Utøyaterroristen befinner seg på den ekstreme høyresida i det politiske landskapet. Men terrorister med ulik forankring er tvillingsjeler, og ugjerningene spunnet av hatets tråder. Vi kan nok ikke håpe på at dette tankegodset vil dø om ekstremistene møtes med taushet. Vi må vise motmakt, stemmekraft, men samtidig hindre at vi blir hatbærernes nyttige idioter.

Dette er en vanskelig balansegang, noe jeg synes stortingsrepresentant for Frp, Morten Wold, ikke behersker når han på sin Facebook-side skriver: «Jeg hater radikal islam. Idioter som dreper over en lav sko. Når skal vi stå opp mot dette faenskapet? Jeg er dritt lei av rosetog og forståelse. Fordømte idioter». Men roser symboliserer da ikke forståelse for terroristers uhyrlige handlinger! Roser symboliserer solidaritet med terroristenes ofre og deres pårørende.

Lørdag 6. mai demonstrerte SIAN, «Stopp Islamiseringen Av Norge», på Strømsø torg. Buskerud Innvandrerråd tok initiativ til en motdemonstrasjon med verdighet som kjennemerke. De ville svare hatprofetene med vendte rygger og røde roser. Vi var rundt 100 personer som tok imot grov utskjelling, vi ble kalt hjernedøde zombier uten ryggrad, men svarte med å heve våre vakre roser. Med rake rygger sang vi «Barn av regnbuen»: «Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord». Og så, i samlet flokk, forlot vi disse menneskene som på ingen måte representerer norske verdier, før de hadde fått avsluttet sitt hatbudskap. Det ble heldigvis ganske så tomt rundt dem da vi gikk.

Vi må våge å stille opp. Vi må vise at det er vi som representerer norske verdier. Vi må forkynne vårt SIAN: Stopp Idiotiseringen Av Norge! Dette må imidlertid gjøres på en ikke-vulgær måte. For vi må aldri glemme at øye for øye gjør blind!

Mer fra: Debatt