Kultur

Å vende det andre kinnet til

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Å slå noen på grunn av legning er hatvold. Å nekte å ansette homofile er diskriminering. Det kan ikke gjemmes bak en gud.

Lærere ved Norsk Luthersk Misjons­sambands rundt 30 ungdoms-, videregående- og folkehøyskoler får ikke lov til å praktisere homofili. De blir spurt i jobbintervjuet om legning. Det kalles diskriminering. Hvorfor får det ikke større konsekvenser?

Norsk Luthers Misjonssamband (NLM) fikk kritikk denne uka av Likestillings- og diskrimineringsombudet for deres verdidokument som stadfester at ansatte ved skolene må leve etter «tradisjonelle kristne verdier», som at ekteskapet er forbeholdt kvinne og mann. De bekrefter at de spør jobbsøkere om legning, og at de avviser mennesker som lever i et homofilt forhold.

Hanne Marie Pedersen-Eriksen, som er prest, ble slått av en fremmed dame i forrige uke fordi hun har stått fram som lesbisk. Når homofile blir utsatt for voldshandlinger grunnet deres legning kaller vi det hatvold. Pedersen-Eriksen fikk beskjed av sogneprest i Fusa, Einar Ekis Ekerhovd, at hun burde vendt det andre kinnet til, og blitt kjent med kvinnen, framfor å anmelde volden. Mennesket kan du angripe, men troen er hellig.

Det kan virke håpløst å diskutere hvem som har rett tolkning av Bibelen, men når kristne organisasjoner og ledere uttaler eller praktiserer verdisyn som går sterkt på akkord med menneskeverdet, må vi slutte å behandle dem med silkehansker, eller vende det andre kinnet til. Da Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Trond Giske, møtte leder for Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, og generalsekretær for NLM, Øyvind Åsland, til debatt i Dagsnytt 18 mandag, hadde han kanskje tatt rådet om å vende det andre kinnet til på alvor? For det var foruroligende defensive svar han ga da han ble konfrontert med at Ap har støttet politikken som fører til at NLM kan drive skoler med statsstøtte, slik de gjør i dag.

Giske skulle ønske at NLM ikke hadde denne ansettelsespraksisen, og han skulle ønske at verden gikk raskere framover. Men han mener det er en stor forskjell på hva du spør jobbsøkere om, og hva du formidler til elevene. Det høres ut som dobbeltmoral i mine ører. Giske valgte en retorisk vending for å understreke hvor alvorlig det hadde vært hvis elevene fikk beskjed om at deres legning var feil: Du ville ikke sagt til en svart elev at hudfargen hennes var feil. Han har selvsagt rett. Men ville vi akseptert en skole som ikke ville ansette andre enn etnisk norske? Det hadde vært helt utenkelig.

De troende i NLM får tro hva de vil. Men når de skal drive skole, og velger å drive aktiv diskriminering av mulige ansatte, så er det mer problematisk enn at vi bare kan håpe på bedre tider. Å tro at det skal gå greit så lenge de ikke kommuniserer overfor elevene at homofili er en synd, mens de har skreddersydd hele organisasjonen etter det synet, er farlig blåøyd. Det er å undervurdere elevene. De oppfatter signalene skolene sender.

Jeg har selv vært elev ved en av NLM sine skoler gjennom seks år, og kan bekrefte at det flere ganger ble kommunisert til elevene hvilken legning som er rett, og hvilken som er feil. Jeg har ingen grunn til å tro at dette har endret seg. Selv om NLM bedyrer at disse holdningene ikke er del av undervisningen, så vil uansett alle elevene ved disse skolene være kjent med hvilke verdier skolene er tuftet på. Kristne som utdanner seg i dette fellesskapet vil ikke få dette synet utfordret.

Selv om kirken og staten er i et skilsmisseoppgjør, betyr det ikke at spørsmålet om å anerkjenne homofile skal være en intern sak for kirken, eller det kristne miljøet i Norge. Til høsten er det kirkevalg. Da har flere en mulighet til å bidra til å endre kirkens syn på homofilt ekteskap. Dessverre er det få som bidrar med sin stemme. Og på den måten kan den konservative delen av norsk kirke fortsatt kontrollere hvilke ekteskap som blir anerkjent av Kristen-Norge. Da vil vi fortsatt se rettferdiggjøring av homohets.

Generalsekretæren i NLM mener han representerer en minoritet som bør kunne drive skole etter det verdisynet NLM står for. Hvis ikke nærmer vi oss et samfunn vi ikke vil assosieres med, sier han. Det er merkelig å høre bruken av ordet «minoritet» fra noen som står for et syn som i så stor grad bidrar til undertrykking. Da Amnesty lagde en oversikt over de verste landene å være homofil i for tre år siden, var det sju land som straffer legningen med døden, 78 med fengsel, bøter eller arbeidsstraff. Samtidig har vi forskning som viser at selvmordsraten er høyere blant unge homofile enn heterofile.

Når statsstøttede skoler driver diskriminering må vi reagere sterkere enn å si at vi håper tida leger alle sår. For den tida det kan ta, kan lage så uendelig mange flere.

Mer fra: Kultur