Forbyr aktivistgruppe

Minst 28 mennesker mistet onsdag livet som følge av kraftig monsunregn i den pakistanske provinsen Punjab.

– Dødsfallene skyldes tak som raste sammen, særlig i landlige områder i Punjab, sier den regionale redningstjenestens talsperson, Farooq Ahmad.

Det er varslet mer kraftig nedbør i det sørasiatiske landet i tiden som kommer. Meteorologene advarer og sier at kraftig regn i juli og august kan føre til styrtflod og oversvømmelser.

Monsunregnet anses som en velsignelse når det kommer, men fører også til at leirhus kollapser. Årets monsun har så langt kostet over 150 mennesker livet. I tillegg er over 300 skadet. Regnperioden startet 26. juni.

Punjab er Pakistans største provins og grenser til India. Millioner av Punjabs innbyggere bor i landsbyer og er tilknyttet jordbruket.

(NTB)

Det israelske militæret opplyser at de for kort tid siden angrep inngangspartiet til det syriske militærets hovedkvarter i Damaskus.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters melder to syriske sikkerhetskilder at angrepet rammet forsvarsdepartementet i Damaskus.

Statlige medier i den syriske hovedstaden melder om flere større eksplosjoner i byen.

Angrepet skjedde mens kampene fortsatte i den sørlige syriske byen Sweida etter at en våpenhvile mellom regjeringsstyrker og væpnede drusiske grupper brøt sammen.

IDF sier også at de vil forsterke sine styrker i grensetraktene mot Syria.

Israel har inntatt en aggressiv holdning overfor Syrias nye ledere siden Assads fall, og sier at de ikke ønsker islamistiske militante nær sine grenser. Israelske styrker har tatt kontroll over en FN-patruljert buffersone på syrisk territorium langs grensen til Golanhøydene og gjennomført hundrevis av luftangrep mot militære mål i Syria.

(NTB)

Grete Herlofson forlater jobben som sjef i Redningsselskapet og tar over som ny generalsekretær i Røde Kors.

– Røde Kors er verdens viktigste sivile bevegelse. Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn å lede Røde Kors i Norge i en tid preget av konflikt og uro, hvor mange mennesker nå opplever utrygghet, og hvor internasjonal humanitærrett er under angrep, sier Herlofson.

Røde Kors-president Siri Hatlen sier Herlofson er godt kjent med Røde Kors' arbeid. I perioden 1998–2014 var Herlofson nemlig ansatt i Røde Kors, der hun blant annet var direktør for den nasjonale avdelingen.

– Herlofson er en erfaren, engasjert og modig leder med omfattende kunnskap og bakgrunn fra frivillige organisasjoner, sier Hatlen.

Herlofson har de siste årene vært generalsekretær i Redningsselskapet. Før det var hun generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Tre unge menn i 20-årene er dømt til fengsel for medvirkning til drapet på den svenske rapperen C.Gambino. En fjerde mann er dømt for skadeverk.

Ingen av dem er dømt for selve drapet, men samtlige blir likevel dømt til lange fengselsstraffer. Dommen falt i Göteborgs tingsrätt onsdag.

En 22-åring er dømt til livstid i fengsel, mens en 20-åring og 21-åring er dømt til henholdsvis 15 år og seks måneder i fengsel og 12 år og seks måneder i fengsel.

– Flere skjerpende omstendigheter er vektlagt i straffeutmålingen. Drapet har vært nøye planlagt, og skytingen har hatt karakter av en ren henrettelse og har medført store lidelser for offeret, sier statsadvokat Arne Rapp.

En 19 år gammel mann som var tiltalt for grovt skadeverk og grov beskyttelse av en kriminell, er også dømt til 10 måneder i fengsel.

Drept i parkeringshus

Drapet skjedde i et parkeringshus i Göteborg sent på kvelden 4. juni i fjor. To menn ble pågrepet få dager senere, før ytterligere to ble pågrepet senere. Totalt fire var tiltalt i forbindelse med drapet, to av dem for drap.

Politiets teori har vært at drapet er koblet til en mangeårig konflikt mellom gjenger i Biskopsgården, nord for Göteborg. Gambino var ikke selv med i noen av gjengene, men hadde personer rundt seg som var knyttet til dem.

C.Gambino ringte selv nødnummeret etter å ha blitt skutt. Han fikk hjertestans og døde senere på sykehus, 21 minutter etter første nødanrop.

Fortsatt populær

C.Gambino, som opptrådte med maske og holdt seg anonym, slapp sitt debutalbum i 2022. Mindre enn en måned før drapet fikk han en Grammis i kategorien årets hiphop 2023. I 2024 fikk han samme pris, tildelt etter sin død.

Han har fortsatt rundt 700.000 månedlige lyttere i dag, ifølge Spotify.

C.Gambino er ikke den første svenske rapperen som er drept de siste årene. I 2021 ble 19 år gamle Einar skutt og drept i Stockholm.

En 55 år gammel rekord kan ryke i dag. Varmerekorden i Norge er 35,6 grader. Men på Yr.no er det meldt 36 grader i Grong i ettermiddag.

– Vi kommer til å være i nærheten i alle fall. Dagens kandidater er i Nord-Trøndelag, på grensa til Nordland, sier statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis til NRK.

Norgesrekorden for varme er fra 20. juni 1970, hvor det ble registrert hele 35,6 grader i Nesbyen i Buskerud. Denne rekorden har stått i 55 år.

I Trøndelag, hvor det for tiden er aller varmest i Norge, er varmerekorden 35 grader – en rekord som også kan ryke i dag.

På Yr.no er det meldt 36 grader i Grong nord i Trøndelag fra klokken 16 i ettermiddag.

– Om ikke i dag, så er det muligheter i morgen, sier meteorologen.

– Men det er mye som kan påvirke. Om det blåser fra havet eller det blir skyer i veien for sola på det tidspunktet, for eksempel. Det er snakk om små marginer her. Det er vanskelig å si om det skjer, sier han.

Den høyeste temperaturen målt i år er 33,8 grader.

– Det kan bli enda høyere i dag og i morgen. Vi har nok mest sannsynlig ikke sett årets varmeste dag.

(NTB)

Minst 248 mennesker har mistet livet i den syriske provinsen Sweida sør i landet. Dødsfallene kommer etter flere dager med sammenstøt som utløste innsetting av regjeringsstyrker.

Ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) inkluderer dødstallet 92 medlemmer av den drusiske minoriteten. Av disse var 28 sivile, hvorav 21 skal ha blitt «henrettet summarisk av regjeringsstyrker».

Overvåkingsorganisasjonen opplyser at minst 138 av de drepte er syrisk sikkerhetspersonell, i tillegg til 18 allierte beduinkrigere.

Rundt halvparten av verdens drusere lever i Syria, mens de fleste av de øvrige bor i Libanon og Israel og de israelskokkuperte Golanhøydene. I Israel regnes druserne som en lojal minoritet, og drusere tjenestegjør ofte i forsvaret.

Israel har advart myndighetene i Damaskus mot å angripe druserne, og Israel har truet med å gripe inn i Syria for å forsvare den religiøse minoriteten.

Gaza Humanitarian Foundation (GHF) melder om det de kaller en tragisk hendelse der 20 mennesker døde på Gazastripen onsdag. Organisasjonen mener Hamas står bak.

GHF, som bruker private amerikanske sikkerhets- og logistikkselskaper for å få nødhjelpsforsyninger inn på Gazastripen, opplyste at 19 ofre ble trampet ned mens én person ble knivstukket.

Hendelsen fant sted ved en av organisasjonens utdelingssteder for nødhjelp der en større folkemengde ventet på hjelpeforsyninger.

Organisasjonen beskriver en «kaotisk og farlig folkemengde, drevet fram av urostiftere i mengden». GHF mener at disse urostifterne tilhørte Hamas.

Ifølge FNs menneskerettskontor (OHCHR) har minst 875 palestinere på seks uker blitt drept i forsøk på å ta seg fram til steder for utdeling av nødhjelp i Gaza.

Etiopiske myndigheter har pågrepet 82 personer som mistenkes for å være del av en IS-gren i nabolandet Somalia.

Grenen operer ifølge etiopisk etterretning i den delvis selvstyrte Puntland-regionen, nordøst i Somalia, og skal ha forsøkt å trene opp krigere til å utføre oppdrag i Etiopia.

– Vi har fulgt med på gruppens aktiviteter over grensen og deres forsøk på å etablere agenter i Etiopia, heter det i en uttalelse fra Etiopias etterretningsbyrå (Niss).

Somalias IS-gren har vokst betraktelig de siste årene takket være en tilstrømming av fremmedkrigere. I dag har gruppen mellom 700 og 1500 krigere, ifølge Niss.

Fraksjonen er imidlertid fortsatt mye mindre enn al-Qaida-tilknyttede al-Shabaab, som styrer store deler av Sør- og Sentral-Somalia.

Regjeringshæren i Puntland har de siste månedene tatt tilbake store deler av IS-styrte områder etter å ha innledet en større offensiv mot gruppen i desember.

(NTB)

En mann i 40-årene er dømt til over ett års fengsel for å kreve en urimelig høy pris for håndverksarbeid.

Blant annet tok mannen over 1,7 millioner kroner betalt fra en mann i 80-årene for arbeid som bare var verdt 240.000 kroner, melder NRK.

I tillegg krevde han betaling på rundt 1 million kroner for arbeid verdt rundt 240.000 kroner av en kvinne i 80-årene.

– Saken omfatter alvorlig arbeidslivskriminalitet. Dette er den ferskeste dommen i et større sakskompleks hos Økokrim, sier politiadvokat Jonas Georg Elvestad Mattsson i Økokrim i en pressemelding.

Nytt samarbeid

Etter pristiltaksloven er det ulovlig å kreve en urimelig høy pris. Ifølge NRK er det sjeldent at slike saker kommer opp i domstolene.

– Dette viser at man kan bli straffet og få fengselsstraff om man ber om en urimelig høy pris, selv i tilfeller der vi ikke kan bevise at det er et bedrageri.

Håndverkeren ble avslørt etter at Skatteetaten og politiet nylig opprettet et samarbeid for å avdekke «svarte foretak» som ikke betaler skatt.

Straffeskjerpende

Mannen må nå sone i ett år og to måneder.

Retten mente det var straffeskjerpende at forholdene lå nært opp til et bedrageri, og at det fremsto som en kynisk utnyttelse av eldre sårbare mennesker, som domfelte hadde opparbeidet seg et tillitsforhold til.

Mannen ble samtidig dømt for inndragning av skattesvikets utbytte med 1,3 millioner kroner, og han må betale 850.000 kroner i erstatning til én av de fornærmede.

Håndverkeren soner allerede dommer for to bedragerier.

(NTB)

En person er bekreftet omkommet etter at en bil havnet i en fjellvegg i Råtunnelen på E39 i Bergen. Det er uklart når tunnelen kan åpnes igjen.

Vest politidistrikt fikk melding om ulykken klokken 2.54 natt til onsdag.

En snau time senere opplyste operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen at brannen var slukket, og at brannvesenet drev med etterslokking.

– Politiet har en formening om hvem som har kjørt bilen og har fått varslet de pårørende, opplyser operasjonslederen i en melding til pressen.

Råtunnelen ligger ved Lagunen sør i Bergen og er om lag 2,2 kilometer lang.

– Politiet og ulykkesgruppen til Statens vegvesen er ferdig på stedet. Entreprenør er på stedet for utbedring av skader i tunnelen. Tunnelen vil forbli stengt inntil videre, sier operasjonsleder Dan Erik Johannessen onsdag morgen.

(NTB)

Minst 100 små land får snart tollbrev, varsler USAs president Donald Trump. Det er ikke kjent om Norge er blant dem.

Trump sa til journalister etter å ha vendt tilbake til Washington fra et arrangement i Pittsburgh tirsdag at han er svært glad for å ha kunngjort «enkle avtaler» med over 20 land. Snart får flere små land også brev, sa han.

– Vi skal sende et brev snart som omhandler mange land som er mye mindre. Vi komme trolig til å sette en felles tollsats på dem, trolig litt over 10 prosent, sa Trump.

Det er ukjent om Norge kommer til å være blant landene som får dette brevet.

Trump sa at det dreier seg om minst 100 land. USAs handelsminister Howard Lutnick, som var til stede sammen med Trump, la til at det dreier seg om land i blant annet Afrika og Karibia – steder som har relativt beskjeden handel med USA.

(NTB)

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har beordret tilbaketrekking av 2000 nasjonalgardister som ble sendt til Los Angeles under demonstrasjonene og opptøyene.

– Takket være våre soldater som stilte opp da det var behov for dem, er lovløsheten i Los Angeles på vei ned, står det i en uttalelse fra Pentagons talsmann Sean Parnell.

– Derfor har ministeren beordret at 2000 nasjonalgardister fra California skal trekkes ut fra det føderale beskyttelsesoppdraget, legger han til.

President Donald Trump beordret utplassering av 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde for å beskytte føderale bygninger og personell i Los Angeles i begynnelsen av juni.

Etter uttrekkingen av de 2000 nasjonalgardistene, er det fortsatt igjen 2000 nasjonalgardister i byen, samt 700 marineinfanterister som Trump også sendte dit.

Flere folkevalgte og tjenestemenn i California kom med krass kritikk av presidentens bruk av militæret og har sagt at det førte til en opptrapping av demonstrasjoner som det lokale politiet i utgangspunktet kunne håndtere.

Californias guvernør Gavin Newsom gikk til sak mot Trumps føderalisering av den delstatlige nasjonalgarden og mente det var lovstridig. En ankedomstol fastslo senere i juni at Trump kunne beholde kontrollen over nasjonalgarden, som til vanlig kontrolleres av guvernøren.

Demonstrasjonene og opptøyene oppsto da innvandringspolitiet Ice dro rundt til arbeidsplasser for å pågripe ansatte som de mistenkte oppholdt seg i USA ulovlig.

(NTB)

I Ski ble en elsparkesyklist målt til 60 kilometer i timen av politiet. En mann i 40-årene blir anmeldt for råkjøringen.

Lovlig makshastighet på elsparkesykler er 20 kilometer i timen, mannen kjørte i det tredobbelte.

– Han kjørte i 60 km/t, og elsparkesykkelen hadde også sete, sier operasjonsleder Lisbeth Mjøsund i Øst politidistrikt til Østlandets Blad.

Mannen i 40-årene ble stanset langs Jernbaneveien i Ski ved 18.30-tiden. Mjøsund opplyser at politiet har beslaglagt elsparkesykkelen, og at mannen anmeldes for kjøringen.

(NTB)

En mann trakk tirsdag kveld opp en luftpistol og rettet den mot personer i Oslo sentrum. Han ble raskt pågrepet av politiet, og ingen er skadet.

– Mannen ble raskt og effektivt tatt kontroll på, og det viste seg at våpenet var et luftvåpen, skriver Oslo-politiets operasjonsleder Tor Gulbrandsen i politiloggen klokken 19.30.

Operasjonslederen trekker fram at politiet nå har generell bevæpning som en av årsakene til at en sivil politipatrulje kunne gripe inn umiddelbart, da det hele skjedde rett foran en sivil politibil.

– Da vi snakket med de som ble pekt på, hadde ikke de rukket å få med seg hendelsen før det var kontroll på mannen. De kjente han heller ikke. Mannen blir anmeldt for hendelsen, samt trusler mot politiet og besittelse av narkotika.

Politiet meldte om hendelsen i Vaterlandsparken klokken 19.30.

Dagen etter at Donald Trump kunngjorde nye våpenleveranser til Ukraina, sier han at presidenten i det krigsherjede landet ikke bør angripe Moskva.

– Jeg er ikke på noens side, vil ha slutt på drepingen, sier den amerikanske presidenten tirsdag.

Uttalelsen kommer i kjølvannet av en sak i Financial Times der det heter at Trump under et telefonmøte 4. juli oppfordret den ukrainske presidenten til å angripe mål i Moskva for å legge mer militært press på Russland.

Mandag kunngjorde Trump og Nato-sjef Mark Rutte nye leveranser av amerikanske våpen til Ukraina.

Dokumentaren er nominert i kategorien «Exceptional Merit In Documentary Filmmaking», ifølge prisutdelingens nettsider.

«Ibelin», regissert av Benjamin Ree med Ingvil Giske som produsent, handler om livet til Mats Steen, som i 2014 gikk bort som følge av sykdommen Duchennes muskeldystrofi og hvordan han fikk et nettverk av venner online gjennom spillverdenen tross sine fysiske begrensninger.

Regissøren synes det er stor stas å bli nominert til en Emmy.

– Jeg ble veldig glad, sier han til NTB.

Ree synes det er veldig ærefullt å bli nominert i akkurat denne kategorien.

– Det handler om helheten, at filmen gjør noe nytt og hvordan den har spredt seg ut i verden, skapt debatt og samlet inn mye penger til forskning på sykdommen Mats hadde. Det er superstort, rett og slett.

Ree påpeker at dokumentaren om Céline Dion er nominert i samme kategori, og er usikker på om han skal tro på seier under prisutdelingen i september.

– Det får vi se. For meg er det en enorm stor ære bare å bli nominert. Men det er jo bare to andre i konkurransen, så det gjenstår å se. For meg er det en seier bare å bli nominert.

Ree, som er på ferie på Jørpeland når han får nyheten, sier at han skal bruke kvelden på å feire.

– Så må jeg kanskje ta meg et kveldsbad, avslutter han lattermildt.

Serien «Severance» leder an i antall Emmy-nominasjoner med totalt 27, ifølge nyhetsbyrået AFP. «The Penguin» er nummer to med 24 nominasjoner, mens «The White Lotus» og «The Studio» deler tredjeplassen med 23 nominasjoner hver.

President Donald Trump hevder at prisnivået i USA er lavt og sier at renta må ned umiddelbart. Det på tross av den kraftigste økningen på flere måneder.

– Konsumprisene er lave. Sett ned renta nå, skriver presidenten på sin egen plattform, Truth Social.

I juni hadde konsumprisene i USA den kraftigste økningen på fem måneder, ifølge den amerikanske konsumprisindeksen.

Trump har i det siste vært sterkt kritisk til at landets sentralbanksjef Jerome Powell ikke har satt ned renten, som i hele år har ligget i intervallet 4,25 – 4,50 prosent. Powell og sentralbankens styre frykter at rentekutt igjen kan sette fart på inflasjonen.

Flere tusen afghanere er hentet til Storbritannia som del av et hemmelig bosettingsprogram, opplyser den britiske regjeringen tirsdag.

Afghanerne ble flyttet etter at personopplysninger om nærmere 19.000 personer lekket ut ved et uhell. Datene som kom på avveie, gjaldt personer som hadde søkt om å få flytte til Storbritannia etter at Taliban tok makten i Afghanistan, skriver BBC.

FN anslår at over 14 millioner barn ikke fikk en eneste vaksine i fjor. I Europa og Sentral-Asia ligger barnevaksinasjoner fortsatt under nivået før pandemien.

På verdensbasis fikk 89 prosent av barna minst én dose av trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP), og 85 prosent fullførte alle tre dosene.

Dette tilsvarer 171.000 flere barn som fikk minst én vaksine, og 1 million flere barn som ble fullvaksinert i 2024, sammenlignet med 2023. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller dette et «beskjedent fremskritt i møte med økende globale utfordringer».

Millioner uten beskyttelse

Samtidig betyr FN-tallene at nærmere 20 millioner spedbarn gikk glipp av minst én dose av trippelvaksinen. Blant disse er 14,3 millioner barn som ikke fikk en eneste vaksinedose.

Selv om det er marginalt bedre enn året før, da 14,5 millioner barn havnet i den såkalte null-dose-kategorien, er fjorårets tall 1,4 millioner høyere enn i 2019, før pandemiens herjinger startet for alvor.

– Den gode nyheten er at vi har klart å nå ut til flere barn med livreddende vaksiner, sier Unicef-sjef Catherine Russell.

– Men millioner av barn er fortsatt uten beskyttelse mot sykdommer som kan unngås. Det bør bekymre oss alle.

Bistandskutt rammer vaksinearbeid

Det er heller ikke utsikter til noen umiddelbar forbedring av situasjonen. Kollapsen i internasjonal bistand i år vil gjøre det vanskelig å redusere antall ubeskyttede barn, vedgår FN-tjenestemenn.

I januar trakk president Donald Trump USA ut av WHO, satte nesten all bistand på pause og gikk inn for å avvikle USAs bistandsdirektorat USAID. I forrige måned sa landets helseminister, vaksinekritikeren Robert F. Kennedy junior, at USA trekker tilbake milliarder av dollar som var lovet til vaksinealliansen Gavi. Kennedy har tidligere sådd tvil om trippelvaksinen DTP.

– Drastiske bistandskutt, kombinert med feilinformasjon om vaksinetrygghet, truer med å ødelegge tiår med fremskritt, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

FN anslår at vaksiner forhindrer mellom 3,5 og 5 millioner dødsfall årlig.

Også Unicefs vaksinesjef Ephrem Lemango sier kuttene i internasjonal bistand skaper problemer.

– Vår evne til å håndtere utbrudd i nesten 50 land blir påvirket av kuttene, sier han.

Variasjon og stagnasjon

Mens det er en liten vekst i vaksinasjoner på verdensbasis, henger Europa og Sentral-Asia etter i utviklingen. I disse regionene forble den gjennomsnittlige vaksinasjonsraten for barn uendret eller falt med 1 prosentpoeng.

Dekningen varierte betydelig mellom landene i regionen i 2024, med fallende vaksinasjonsrate for første dose av vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tredje dose av DTP-vaksinen.

Noen land har meldt om en dekningsrate på 23 prosent for første dose av MMR-vaksinen og 51 prosent for tredje dose av DTP-vaksinen.

For å oppnå flokkimmunitet og hindre utbrudd av sykdommer trengs det en dekningsrate på 95 prosent hvert år.

Dobling av meslingsmitte

I Europa ble nesten 300.000 mennesker smittet av kikhoste i 2024, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med året før, sier WHOs regiondirektør Hans Kluge.

– Samtidig ble over 125.000 smittet av meslinger i 2024, dobbelt så mange som i 2024. Dette er ikke bare tall. Det er hundretusener av familier i fortvilelse fordi barna deres er syke, noe som kunne ha vært forhindret, sier Kluge.

I forrige uke opplyste britiske helsemyndigheter at et barn døde av meslinger på et sykehus i Manchester. På den andre siden av Atlanteren står USA overfor sitt verste meslingutbrudd på mer enn tre tiår.

– Vaksiner redder liv, og når dekningen faller, sprer sykdommer seg, sier Kluge.

– Jobben er ikke fullført

Han oppfordrer landene til å investere i solide lokale helsesystemer, sikre at vaksiner er tilgjengelig og til å bekjempe desinformasjon.

– Helsearbeidere trenger støtte for å nå ut til alle familier, særlig i vanskelig tilgjengelige områder. Og lokalsamfunnene må styrkes med pålitelig informasjon så foreldre kan føle seg trygge på å la barna vaksineres, fortsetter Kluge.

– Vaksiner må fortsatt stå øverst på dagsordenen. Jobben er ikke fullført.

Unicefs regiondirektør for Europa og Sentral-Asia, Regina De Dominicis, påpeker at vaksinasjonene har blitt «et offer for sin egen suksess».

– Dagens generasjon har ikke vært vitne til de forferdelige virkningene av forebyggbare sykdommer – noe som fører til likegyldighet og gjør at desinformasjon lettere finner feste, advarer hun.

(NTB)