Hevder å ha skutt ned droner

En mann trakk tirsdag kveld opp en luftpistol og rettet den mot personer i Oslo sentrum. Han ble raskt pågrepet av politiet, og ingen er skadet.

– Mannen ble raskt og effektivt tatt kontroll på, og det viste seg at våpenet var et luftvåpen, skriver Oslo-politiets operasjonsleder Tor Gulbrandsen i politiloggen klokken 19.30.

Operasjonslederen trekker fram at politiet nå har generell bevæpning som en av årsakene til at en sivil politipatrulje kunne gripe inn umiddelbart, da det hele skjedde rett foran en sivil politibil.

– Da vi snakket med de som ble pekt på, hadde ikke de rukket å få med seg hendelsen før det var kontroll på mannen. De kjente han heller ikke. Mannen blir anmeldt for hendelsen, samt trusler mot politiet og besittelse av narkotika.

Politiet meldte om hendelsen i Vaterlandsparken klokken 19.30.

Dagen etter at Donald Trump kunngjorde nye våpenleveranser til Ukraina, sier han at presidenten i det krigsherjede landet ikke bør angripe Moskva.

– Jeg er ikke på noens side, vil ha slutt på drepingen, sier den amerikanske presidenten tirsdag.

Uttalelsen kommer i kjølvannet av en sak i Financial Times der det heter at Trump under et telefonmøte 4. juli oppfordret den ukrainske presidenten til å angripe mål i Moskva for å legge mer militært press på Russland.

Mandag kunngjorde Trump og Nato-sjef Mark Rutte nye leveranser av amerikanske våpen til Ukraina.

Dokumentaren er nominert i kategorien «Exceptional Merit In Documentary Filmmaking», ifølge prisutdelingens nettsider.

«Ibelin», regissert av Benjamin Ree med Ingvil Giske som produsent, handler om livet til Mats Steen, som i 2014 gikk bort som følge av sykdommen Duchennes muskeldystrofi og hvordan han fikk et nettverk av venner online gjennom spillverdenen tross sine fysiske begrensninger.

Regissøren synes det er stor stas å bli nominert til en Emmy.

– Jeg ble veldig glad, sier han til NTB.

Ree synes det er veldig ærefullt å bli nominert i akkurat denne kategorien.

– Det handler om helheten, at filmen gjør noe nytt og hvordan den har spredt seg ut i verden, skapt debatt og samlet inn mye penger til forskning på sykdommen Mats hadde. Det er superstort, rett og slett.

Ree påpeker at dokumentaren om Céline Dion er nominert i samme kategori, og er usikker på om han skal tro på seier under prisutdelingen i september.

– Det får vi se. For meg er det en enorm stor ære bare å bli nominert. Men det er jo bare to andre i konkurransen, så det gjenstår å se. For meg er det en seier bare å bli nominert.

Ree, som er på ferie på Jørpeland når han får nyheten, sier at han skal bruke kvelden på å feire.

– Så må jeg kanskje ta meg et kveldsbad, avslutter han lattermildt.

Serien «Severance» leder an i antall Emmy-nominasjoner med totalt 27, ifølge nyhetsbyrået AFP. «The Penguin» er nummer to med 24 nominasjoner, mens «The White Lotus» og «The Studio» deler tredjeplassen med 23 nominasjoner hver.

President Donald Trump hevder at prisnivået i USA er lavt og sier at renta må ned umiddelbart. Det på tross av den kraftigste økningen på flere måneder.

– Konsumprisene er lave. Sett ned renta nå, skriver presidenten på sin egen plattform, Truth Social.

I juni hadde konsumprisene i USA den kraftigste økningen på fem måneder, ifølge den amerikanske konsumprisindeksen.

Trump har i det siste vært sterkt kritisk til at landets sentralbanksjef Jerome Powell ikke har satt ned renten, som i hele år har ligget i intervallet 4,25 – 4,50 prosent. Powell og sentralbankens styre frykter at rentekutt igjen kan sette fart på inflasjonen.

Flere tusen afghanere er hentet til Storbritannia som del av et hemmelig bosettingsprogram, opplyser den britiske regjeringen tirsdag.

Afghanerne ble flyttet etter at personopplysninger om nærmere 19.000 personer lekket ut ved et uhell. Datene som kom på avveie, gjaldt personer som hadde søkt om å få flytte til Storbritannia etter at Taliban tok makten i Afghanistan, skriver BBC.

FN anslår at over 14 millioner barn ikke fikk en eneste vaksine i fjor. I Europa og Sentral-Asia ligger barnevaksinasjoner fortsatt under nivået før pandemien.

På verdensbasis fikk 89 prosent av barna minst én dose av trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP), og 85 prosent fullførte alle tre dosene.

Dette tilsvarer 171.000 flere barn som fikk minst én vaksine, og 1 million flere barn som ble fullvaksinert i 2024, sammenlignet med 2023. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller dette et «beskjedent fremskritt i møte med økende globale utfordringer».

Millioner uten beskyttelse

Samtidig betyr FN-tallene at nærmere 20 millioner spedbarn gikk glipp av minst én dose av trippelvaksinen. Blant disse er 14,3 millioner barn som ikke fikk en eneste vaksinedose.

Selv om det er marginalt bedre enn året før, da 14,5 millioner barn havnet i den såkalte null-dose-kategorien, er fjorårets tall 1,4 millioner høyere enn i 2019, før pandemiens herjinger startet for alvor.

– Den gode nyheten er at vi har klart å nå ut til flere barn med livreddende vaksiner, sier Unicef-sjef Catherine Russell.

– Men millioner av barn er fortsatt uten beskyttelse mot sykdommer som kan unngås. Det bør bekymre oss alle.

Bistandskutt rammer vaksinearbeid

Det er heller ikke utsikter til noen umiddelbar forbedring av situasjonen. Kollapsen i internasjonal bistand i år vil gjøre det vanskelig å redusere antall ubeskyttede barn, vedgår FN-tjenestemenn.

I januar trakk president Donald Trump USA ut av WHO, satte nesten all bistand på pause og gikk inn for å avvikle USAs bistandsdirektorat USAID. I forrige måned sa landets helseminister, vaksinekritikeren Robert F. Kennedy junior, at USA trekker tilbake milliarder av dollar som var lovet til vaksinealliansen Gavi. Kennedy har tidligere sådd tvil om trippelvaksinen DTP.

– Drastiske bistandskutt, kombinert med feilinformasjon om vaksinetrygghet, truer med å ødelegge tiår med fremskritt, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

FN anslår at vaksiner forhindrer mellom 3,5 og 5 millioner dødsfall årlig.

Også Unicefs vaksinesjef Ephrem Lemango sier kuttene i internasjonal bistand skaper problemer.

– Vår evne til å håndtere utbrudd i nesten 50 land blir påvirket av kuttene, sier han.

Variasjon og stagnasjon

Mens det er en liten vekst i vaksinasjoner på verdensbasis, henger Europa og Sentral-Asia etter i utviklingen. I disse regionene forble den gjennomsnittlige vaksinasjonsraten for barn uendret eller falt med 1 prosentpoeng.

Dekningen varierte betydelig mellom landene i regionen i 2024, med fallende vaksinasjonsrate for første dose av vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tredje dose av DTP-vaksinen.

Noen land har meldt om en dekningsrate på 23 prosent for første dose av MMR-vaksinen og 51 prosent for tredje dose av DTP-vaksinen.

For å oppnå flokkimmunitet og hindre utbrudd av sykdommer trengs det en dekningsrate på 95 prosent hvert år.

Dobling av meslingsmitte

I Europa ble nesten 300.000 mennesker smittet av kikhoste i 2024, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med året før, sier WHOs regiondirektør Hans Kluge.

– Samtidig ble over 125.000 smittet av meslinger i 2024, dobbelt så mange som i 2024. Dette er ikke bare tall. Det er hundretusener av familier i fortvilelse fordi barna deres er syke, noe som kunne ha vært forhindret, sier Kluge.

I forrige uke opplyste britiske helsemyndigheter at et barn døde av meslinger på et sykehus i Manchester. På den andre siden av Atlanteren står USA overfor sitt verste meslingutbrudd på mer enn tre tiår.

– Vaksiner redder liv, og når dekningen faller, sprer sykdommer seg, sier Kluge.

– Jobben er ikke fullført

Han oppfordrer landene til å investere i solide lokale helsesystemer, sikre at vaksiner er tilgjengelig og til å bekjempe desinformasjon.

– Helsearbeidere trenger støtte for å nå ut til alle familier, særlig i vanskelig tilgjengelige områder. Og lokalsamfunnene må styrkes med pålitelig informasjon så foreldre kan føle seg trygge på å la barna vaksineres, fortsetter Kluge.

– Vaksiner må fortsatt stå øverst på dagsordenen. Jobben er ikke fullført.

Unicefs regiondirektør for Europa og Sentral-Asia, Regina De Dominicis, påpeker at vaksinasjonene har blitt «et offer for sin egen suksess».

– Dagens generasjon har ikke vært vitne til de forferdelige virkningene av forebyggbare sykdommer – noe som fører til likegyldighet og gjør at desinformasjon lettere finner feste, advarer hun.

(NTB)

To tyske menn i 20-årene er varetektsfengslet i fire uker, siktet for en rekke branner og hærverk i Laukvik i Lofoten.

– Retten tok begjæringen til å følge og de ble varetektsfengslet i fire uker. To av ukene med brev- og besøksforbud, sier politiinspektør Steffen Ravnåsen til Lofotposten.

De to tyske turistene er siktet for å stå bak flere branner og hærverk i Laukvik siden 5. juli. De to mennene i 20-årene nekter straffskyld.

Siktelsen omfatter flere alvorlige hendelser, inkludert å ha tent på bårekapellet i Laukvik, et vedskjul, og en gressbrann. De er også tiltalt for å ha satt fyr på flere kar med fiskehoder, som førte til et tap på rundt en million kroner.

Pågripelsen skjedde etter en gressbrann natt til søndag, hvor vitner observerte personer i området da brannen startet. De siktede risikerer bot eller fengsel i inntil seks år for grovt skadeverk.

(NTB)

Israelske kampfly har angrepet en rekke mål tilknyttet den libanesiske Hizbollah-bevegelsen i Øst-Libanon, opplyser det israelske militæret IDF.

Angrepene i Bekaadalen tirsdag er de siste i en lang rekke israelske angrep som skjer på tross av våpenhvilen som ble inngått i november.

(NTB)

Kvinnen skal ha smuglet kokain verdt 18 millioner svenske kroner da hun ble tatt i februar.

En norsk kvinne er tiltalt i Malmö for grov narkotikasmugling. I februar ble hun stoppet med drøyt 20 kilo kokain i en sportsbag i bilen sin på vei mot Sverige over Öresundsbroen.

(NTB)

En mann er alvorlig skadet etter at han fikk en stålbjelke over beina sine i Sandefjord. Mannen er fløyet videre til Ullevål sykehus.

Mannen var allerede frigjort da meldingen kom inn til politiet.

– Da politiet ankom var den skadede mannen kontaktbar, opplyser operasjonsleder Otto Steinstø i Sørøst politidistrikt.

Han forteller at noen stålbjelker skal ha falt av under arbeid med en kran, men detaljer rundt hendelsen er ikke avklart.

Mannen ble først kjørt til akuttmottaket i Tønsberg, men ble etter hvert fløyet videre til Ullevål sykehus.

Arbeidstilsynet er også varslet om hendelsen, som er rutine i alvorlige arbeidsulykker.

(NTB)

Urfolk på utsatte øyer i Australia har tapt en rettssak om statens ansvar for konsekvenser av klimaendringene

Urbefolkningen på øyer i Torresstredet mellom Australia og Ny-Guinea har anklaget australske myndigheter for å ikke gjøre nok for å beskytte øyene deres fra stigende havnivå som følge av klimaendringene.

Tirsdag kom Australias høyesterett til at staten ikke kan holdes ansvarlig for konsekvensene, ifølge The Guardian.

Retten skriver likevel at det er liten tvil om at innbyggerne på øyene i stredet går en dyster framtid i møte hvis det ikke blir iverksatt gode nok tiltak mot klimaendringene.

Gruppesøksmålet ble fremmet i 2021. Retten var på befaring på øyene i 2023 for å se konsekvensene.

(NTB)

Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) vokste 5,2 prosent i årets andre kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor.

Økonomien gikk dermed noe saktere i andre kvartal enn kvartalet før, da årsveksten var på 5,4 prosent.

Men en vekst på 5,2 prosent er fortsatt noe bedre enn forventningene fra analytikere som Reuters har snakket med.

I første halvår vokste økonomien med 5,3 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Kinas mål for året som helhet er en vekst på rundt 5 prosent.

Verdens nest største økonomi har så langt unngått bratt nedtur i økonomien, delvis som følge av politiske tiltak i Kina og delvis som følge av et skjørt handelsforhold mellom USA og Kina etter at USAs president Donald Trump først eskalerte handelskrigen.

Men markedet stålsetter seg for svekket økonomisk vekst i Kina i årets siste halvår, som følge av svekket eksport, lavere nedgang i innenlandsk forbruk og nedgang i eiendomssektoren.

(NTB)

Store deler av systemet tilknyttet Operatunnelen i Oslo ble stengt etter at det brant i en slamsugebil. Trafikken står stille fra Skøyen tirsdag morgen.

Det opplyser Gry Solli fra Vegtrafikksentralen øst. Situasjonen er da som følgende:

– I korte trekk er E18 og E6 Operatunellen stengt, i retning mot Gardermoen og i retning mot Moss. Den andre retningen er åpen. Alle som kommer fra Drammen, Asker, eller Sandvika må kjøre Ring 3, sier hun til NTB.

Inn mot byen er det kø. Den er stillestående fra omtrent Skøyen, ifølge Solli.

– Vi vet enda ikke når tunnelen åpner igjen.

Det gjøres nå tekniske undersøkelser etter brannen. Det er ikke meldt om alvorlige personskader etter det Vegtrafikksentralen kjenner til.

Vært stengt siden klokken halv fem

Vegtrafikksentralen meldte om brannen rett etter klokka 4 natt til tirsdag. Oslo-politiet kom med en melding klokka 4.27.

– Dette betyr at store deler av tunnelsystemet tilknyttet Operatunnelen er stengt, enten ved fysisk hindring som bom, eller politibiler. Inntil fornuftige omkjøringer blir etablert, må bilister følge anvisningene til politiet, samt Vegtrafikksentralen sine merknader på tavler langs veien, skrev operasjonsleder Gabriel Langfeldt i politiloggen.

Tidligere tirsdag morgen opplyste Vegtrafikksentralen at Operatunnelen er åpnet i retning Drammen, men at trafikken er redusert til ett felt i Bjørvika.

To personer eksponert for røyk

Slokkingsarbeidet var vanskelig, med krevende forhold for røykdykkerne.

– Så langt har vi kontroll på to personer som er eksponert for røyk. Disse personene får tilsyn av ambulanse, fortalte operasjonslederen.

Politiet ba beboere i området ved tunnelutløpet tilknyttet Ekebergtunnelen om å «ta gode vurderinger rundt det å lukke vinduer samt slå av ventilasjonsanlegg».

Stengt en god stund

Klokka 5.14 opplyste politiet at brannen var slukket. Det er ifølge politiet påkjøringstunnelen nordover fra rundkjøringen ved Grønli som er berørt.

– Det er trolig at dette tunnelløpet vil bli stengt en god stund da det er påført skader i tunnelen på grunn av brannen, skrev politiet i en oppdatering.

Til pressen opplyser politiet at sjåføren har meldt at brannen trolig skyldes problemer med bremsene.

(NTB)

Ti av de elleve som var savnet etter at en båt kantret utenfor den indonesiske øya Sumatra, ble reddet tirsdag, ifølge lokale myndigheter.

Myndighetene meldte tidligere tirsdag at elleve personer fortsatt var savnet etter at en båt med 18 personer om bord kantret dagen før. Redningsmannskaper melder nå at ytterligere ti personer er funnet.

Letingen fortsetter etter den siste savnede, og redningsetatene undersøker ubekreftede meldinger om at vedkommende kan ha blitt observert.

– Sytten personer er bekreftet i sikkerhet, sa Rudi, lederen for redningsetaten på Mentawai, til nyhetsbyrået AFP tirsdag. I likhet med mange indonesiere bruker han bare ett navn.

Fartøyet skal ha kantret rundt klokken 11 mandag formiddag mens det seilte i området rundt Mentawai-øyene, en øygruppe utenfor vestkysten av Sumatra, opplyste redningsetaten på Mentawai.

Ti av de 18 personene som var om bord, var ansatte hos lokale myndigheter. Båten hadde lagt ut fra Sikahap, en liten by på Mentawai-øyene, med kurs for Tuapejat, en annen småby.

Ulykker til sjøs er vanlige i det sørøstasiatiske øyriket, som består av rundt 17.000 øyer. Dette skyldes delvis dårlige sikkerhetsrutiner og vanskelige værforhold.

(NTB)

To mennesker er drept i et russisk droneangrep i Kherson i Ukraina, ifølge regionens guvernør.

En kvinne ble drept i regionhovedstaden Kherson, og en mann ble drept i et område nord for byen, ved Dnipro-elven. Det opplyser Kherson-regionens guvernør Oleksandr Prokudin i meldingstjenesten Telegram.

Russiske styrker har kontroll på store områder i Kherson-regionen, til tross for en ukrainsk motoffensiv sent i 2022 som fikk Kherson by og andre områder tilbake på ukrainske hender.

(NTB)

Det pågår forhandlinger mellom syriske myndigheter og drusiske representanter om å stanse sammenstøtene sør i Syria.

Det opplyser en talsperson for en væpnet drusisk gruppe. Nesten 100 skal være drept i kamper mellom druserne og beduinstammer den siste tiden, og også regjeringsstyrker har vært involvert.

Byen Sweida, som kontrolleres av druserne, har stått i sentrum for kampene.

– Forhandlinger pågår mellom framtredende personer i Sweida og representanter for sikkerhetstjenesten og forsvarsdepartementet for å finne en løsning, sa Bassem Fakhr, talsperson for den drusiske gruppen, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Religiøse drusiske ledere oppfordret mandag kveld til våpenhvile i området og sa at de ikke var motstandere av den syriske sentralregjeringen.

Fakhr anklager beduinkrigere for å delta sammen med regjeringsstyrker i angrep på drusiske byer og for å begå grusomheter ved å «drepe, plyndre og brenne».

(NTB)

Israels tidligere FN-ambassadør Dan Gillerman kalte palestinere for «forferdelige, umenneskelige dyr». Så stemte oljefondet ham inn i styret. Amnesty reagerer.

Det var i et intervju med Sky News i oktober 2023, kort tid etter Hamas' terrorangrep på Israel, at Gillerman kom med uttalelsen.

To ganger har oljefondet siden stemt ham inn i styret til Azrieli Group, Israels største børsnoterte eiendomsselskap, som fondet er investert i, skriver Vårt Land.

Det er uforståelig, mener Bergdis Joelsdottir, politikk- og samfunnssjef i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty.

– Oljefondet skriver i sine retningslinjer for styrenominasjoner at mandatet deres følger internasjonale standarder for ansvarlighet, sier hun til avisen.

Gillermans uttalelser kan bidra til å legitimere Israels krigshandlinger, ifølge Joelsdottir, som mener oljefondet har brutt mandatet sitt.

– I 2024 konkluderte Den internasjonale domstolen med at Israels okkupasjon er ulovlig. Her kan de umulig ha gjort de nødvendige vurderingene.

Det er Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter oljefondet. De er uenig med Amnesty og sier de har fulgt retningslinjene de er underlagt.

– Når vi stemmer ved valg av styremedlemmer, vurderer vi forhold som styrets uavhengighet, styremedlemmenes tidsbruk, kjønnsmangfold og andre faktorer knyttet til selskapets styring, skriver kommunikasjonsrådgiver Une Solheim i NBIM i en epost til Vårt Land.

(NTB)

Dersom EU gjengjelder økte amerikanske tollsatser, kan norske bedrifter bli påvirket selv om Norge ikke er direkte part i konflikten, ifølge en NHO-økonom.

– Økt proteksjonisme svekker global handel og økonomisk vekst, som i noen grad vil ramme norsk økonomi, sier samfunnsøkonom Bård Ola Tjønneland i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.

USAs president Donald Trump har varslet 30 prosent toll på varer fra EU-landene, og at det skal gjelde fra 1. august.

Mandag advarte EU om at dersom Trump innfører de varslede tollsatsene, skal EU-landene svare med å legge toll på amerikansk import verdt 72 milliarder euro.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, kan norske bedrifter likevel bli påvirket av tollkonflikten med USA, ifølge Tjønneland.

– Eksempelvis kan norske bedrifter som deltar i europeiske verdikjeder, møte høyere kostnader og lavere etterspørsel. Samtidig vil vedvarende usikkerhet om rammebetingelsene for internasjonal handel i seg selv virke negativt på handel og investeringer, også for norske aktører, sier han.

Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU- og EØS-land.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttrykker takknemlighet til USAs president Donald Trump etter nyheten om en våpenavtale med Nato.

– Jeg er takknemlig overfor president Trump for hans vilje til å støtte beskyttelsen av vårt folks liv, sa Zelenskyj mandag kveld.

Presidenten uttalte seg samtidig om samtalene med USAs spesialutsending til Ukraina, Keith Kellogg, som fant sted i Kyiv mandag. Disse beskrev han som «produktive».

USAs president Donald Trump opplyste mandag at det er inngått en avtale om å sende amerikanske våpen til Ukraina, og at dette skal koordineres av Nato. Norge er blant bidragsyterne.

Trump truet samtidig med «veldig kraftfull toll» mot Russland dersom det ikke kommer på plass en avtale om en slutt på krigen i Ukraina innen 50 dager.