Ordfører angrer på verdensarvstatus: – Føler oss lurt

– Hvis meningen er at verdensarvområdet skal være naturreservat, så må man si det før man sender søknaden. Man må ikke si at man får samme mulighet for næringsutvikling som resten av landet, hvis man har andre tanker bak, sier Andre Møller, ordfører i Vega.

Kommunen har i en årrekke stått i en spagat mellom videreutvikling av oppdrettsnæringen i kommunen, og beholde verdensarvstatusen. Ifølge Møller var avtalen de inngikk med staten, da det ble søkt om verdensarvstatus, at de skulle få mulighet til å ha næringsutvikling i området, og ikke et vern.

– Vi føler oss lurt, sett ut fra avtalen da vi søkte.

Lang konflikt

I 2004 ble Vegaøyene i Vega kommune i Nordland skrevet inn på UNESCOS liste over verdens natur- og kulturarv. Det ble gitt på bakgrunn av hva som ble regnet som et unikt kulturlandskap, som et resultat av samspillet mellom menneske og natur over lang tid.

Verdensarvstatusen har gjort at oppdrettsnæringen har hatt vansker med å etablere nye anlegg i området.

I 2014 startet arbeidet om en felles plan for sjøarealene på Helgeland, en såkalt kystplan, for å legge bedre til rette for havbruksnæringen. Vega kommune avsatte to områder, Hysvær og Rørskjæran, til oppdrett.

Men oppdretts-ønsket har fått innsigelser fra flere hold. Begge områdene ligger innenfor verdensarven, og det har kommet innsigelser fra både Riksantikvaren og Statsforvalteren i Nordland, ifølge Brønnøysunds Avis.

Mot slutten av 2022 kom det en tilleggsutredning fra Instead Heritage, med base i Roma, som hadde innhentet kunnskap om oppdrett i verdensarvområdet. Den konkluderte med at vegaøyenes sårbare natur er under «ekstremt press», og at oppdrettslokalitetene ikke kan aksepteres. Både statsforvalteren og riksantikvaren støttet seg til vurderingen.

Gått glipp av 35 millioner kroner

Men på Vega er stemningen en annen. Prosessen har foregått over flere år, og kommunestyret har vedtatt at de ønsker oppdrettslokalitetene likevel. Saken ligger nå hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som skal ta sin avgjørelse senere i år.

Ordfører Møller sier kommunen settes tilbake mange tiår i utvikling, ettersom 80 prosent av sjøarealene til kommunen er innenfor verdensarv-sonen.

– Kystplanen ligger hos kommunaldepartementet for endelig avgjørelse. Da håper vi at politikerne i departementet ser at dette ikke går an. Det må være rom for alle, det har man jo sett. Det har gått bra, sier han, og refererer til at det allerede i 2011 kom et oppdrettsanlegg innenfor verdensarvområdet, ved Skogsholmen.

Møller sier kommunen har tapt opp mot 35 millioner siden 2018, basert på produksjonene de omsøkte anleggene kunne hatt.

– Det er store penger for oss, og vi har jo slitt med økonomien de siste 15–20 årene. De siste fire årene har det vært litt romsligere, men det er på grunn av inntektene fra havbruksfondet gjennom de andre anleggene vi har, sier han.

[ APs ordførerkandidat ønsker at vindmøllene på Fosen skal stå ]

Han sier turismen som kommer fra verdensarv-statusen ikke er økonomisk nok på sikt.

– Vi er blitt 200 innbyggere færre siden 2004. All skatt vi betaler går til staten, så blir det fordelt tilbake etter innbyggertall. Derfor har vi gått ned i inntekt, på grunn av fall i innbyggertall. Så turisme er ikke den rette medisinen, sier han.

Hvis departementet gir avslag på oppdrettslokalitetene, vil Møller at folket på Vega skal få muligheten til å si om de vil ha verdensarvstatus eller ikke gjennom en folkeavstemning.

– Hva ville du ha stemt?

– Jeg ville ha stemt nei til verdensarven, hvis vi ikke skal få bruke havet vårt.

Vil satse på utvikling

Kommunestyrets vedtak om å tillate oppdrettsområdene fikk 14 av 15 stemmer. Den ene som stemte mot, var Per-Anton Nesjan (Rødt).

Han var varaordfører da kommunen sto i søknadsprosessen på starten av 2000-tallet, og mener oppdrett må vike for verdensarvstatusen.

– Noen stirrer seg blind på fiske-pengene som kommer inn på kommunebudsjettet, men for aktiviteten i kommunen så har verdensarven stor betydning, sier han, og nevner de har fått mange millioner til ivaretakelse av kulturlandskapet. Han sier oppdrett vil gi økonomi direkte i kommunekassen, men at næringslivet i området tjener godt på verdensarvstatusen.

– Møller ser på økonomien til kommunen. Det er for så vidt greit nok å være opptatt av det, men jeg synes ikke det er verdt det. Nå kan det være han ser for seg at det kommer enda flere anlegg, og da blir jo regnestykket et annet. Utviklingsmuligheten er mye større ved å ha verdensarvstatusen, men da må man satse på det, sier han.

Nesjan forklarer at saken er svært betent i lokalsamfunnet, med et hardt debattklima, og håper en avgjørelse vil roe ned den ampre stemningen.

– Det har vært så mye uenighet, at folk ikke har hilset på hverandre. Vi må tåle at det er normal politisk debatt, og at folk er uenig. Det vil det være på slike utviklingsspørsmål, særlig når det blir enten-eller. Men det er et håp for fremtiden, at det skal bli lettere å være i lag.

[ Frykter høye strømpriser – bygger vindmølle i hagen ]

[ Ny vindkraft-rettsak i mai: – Vil de ha et nytt menneskerettighetsbrudd? ]