KIRKENES (Dagsavisen): − Jeg tror at man er nødt til å få til et samarbeid selv i denne krisesituasjonen vi er i, selv i denne krigstiden, på konkrete saksfelt. Folk må reddes opp av havet. Det må vi samarbeide om for å få til, sier seniorforsker i NUPI, Julie Wilhelmsen under første dag av Kirkeneskonferansen.
Under fjorårets konferanse gikk Russland til krig mot Ukraina. Derfor er konferansen mer aktuell enn noen gang. Kanskje er lokalpolitikken og nordområdepolitikken blitt mer preget av forsvarspolitikk.
Hvordan vi skal forholde oss til naboen blir diskutert, og Wilhelmsen er en av dem som mener at noe samarbeid må vi ha.
− Fiskeri går sin gang, og vi må ha et samarbeid om det, selv om det er lite. Miljøutfordringen er også nevnt. Det er viktig for alle, sier hun.
[ Plutselig en dag ble det en skam ]
Andre krefter i Russland
− Jeg tror også man er nødt til å ha en løpende og åpen debatt om utviklingen i Russland. Hva Russland er nå, hva det kommer til å bli når det plutselig kommer fram andre krefter i landet. Og vi må ha en åpen og løpende debatt om hvorvidt det er mulig å samarbeide med Russland, og eventuelt på hvilket felt, sier Wilhelmsen.
At det vokser fram er en øredøvende enighet om at man ikke skal samarbeid er ikke nyttig, mener hun. Det kan se ut som at politisk ledere på den vestlige siden av Barentsregionen opptrer som om de ikke har et valg.
[ Kritiserte den russiske regjeringen - fikk sparken som reiselivssjef ]
− Vi har en diskusjon om Russland fordi det vi burde ha det. Ikke fordi vi er Putins løpehunder, sier Wilhelmsen.
Samarbeid = sikkerhet
Wilhelmsen trakk også linjer fra da Thorvald Stoltenberg og andre lanserte Barentssamarbeidet i 1993. Man tok bevisst ned sikkerhetsinteressenes betydning og løftet opp aktivitet på tvers av grensene på de økonomiske, kulturelle, miljø-, helse- og utdanningsmessige felt for å skape sikkerhet. Sikkerhet skulle vokse ut av samarbeid.
− I dette rommet, skapt av nye strukturelle betingelser og visjonære politiske ledelser, vokste det fram et formidabelt samarbeid på mange felt. Det oppsto et substatlig diplomati. Folk i nord ble på et vis drivere av en spesiell type samarbeidende utenrikspolitikk.
− Og dette var både en regional og en nasjonal sikkerhistorie. Delelinjeavtalen fra 2010 vokste ut av denne type samarbeidende utenrikspolitikk. Dette er en sikkerhistorie hvis tid nå foreløpig synes å være forbi, sier hun.
[ – Jeg er ikke imot vindkraft ]
USAs syn
Den amerikanske ambassadøren til Norge, Marc Nathanson, hadde en litt annen tilnærming til samarbeid med Russland, og sa at Biden-administrasjonens politikk overfor Russland veldig klar, krystallklar. Og siterte Derek Shillop, som har ansvar for hele USAs arktiske strategi. «Russlands uprovoserte angrepskrig mot Ukraina har endret tiår med samarbeid og samarbeid mellom de åtte arktiske stater.»
− Russland har størst territorium og befolkning nord for polarsirkelen. Det er en viktig arktisk nasjon. Men Moskvas beslutning om å invadere naboen, en uavhengig og suveren stat, gjør samarbeid praktisk talt umulig i overskuelig fremtid. Jeg står her, bare mil fra den russiske grensen, i en region som har ført fram en bølge av samarbeid etter slutten av den kalde krigen, sa Nathanson.
Ambassadøren mente at akkurat nå er det vanskelig å se hvordan vi kan komme tilbake til ekte dialog basert på gjensidig tillit.
− Jeg burde være mer optimistisk med tanke på å kunne gjenoppta et forhold til Russland. Men det er jeg ikke, like mye som jeg forestiller meg at Norge ville ha forbedret forholdet til Tyskland hvis Hitler hadde holdt seg ved makten, sa ambassadøren.
[ Syke og uføre trakasseres: – Jeg vet ikke hva som bor i folk ]
[ Iben Akerlie: – Jeg var 32, og skulle ikke ha mann og barn likevel (+) ]