Familievernkontoret opplever stort behov, men mangler nok penger

MOSJØEN (Dagsavisen): – Alt av utgifter går opp, som i resten av verden.

Det sier leder for Familievernkontoret i Mosjøen, Ellen Lundestad.

Samtidig som utgiftene blir større, er det også økende pågang – og flere arbeidsoppgaver.

– Vi ser det er fantastisk stort trykk, og vi kunne hatt flere stillinger. Jo mer vi er ute der folk bor, desto flere benytter seg av vårt tilbud, sier hun.

Stort behov

Familievernkontoret er finansiert gjennom rammetilskudd fra Bufetat, og er ett av «Stiftelsen kirkens familievernkontor», som har 10 kontorer rundt om i hele landsdelen. Kontoret tilbyr gratis hjelp og rådgiving, veiledning, kurs og samtalegrupper, til par som har utfordringer med forholdet, foreldresamarbeid, eller til barn og unge. I tillegg må alle foreldre med barn under 16 år til lovpålagt mekling ved brudd hos kontoret.

I forbindelse med koronapandemien, sier Lundestad at deres undersøkelser avdekket at det var tre tilbud som var mest behov for med tanke på å få hjelp: fastlege, NAV og familievernkontoret.

– Tilbakemeldinger vi får fra klienter, samarbeidsparter og våre måltall viser at vår tjeneste er etterspurt og viktig, sier Lundestad.

For kontoret i Mosjøen, som dekker 12 kommuner i en spredt region med 42.000 mennesker, har de valgt å opprette to såkalte «utekontor», i Brønnøysund og Sandnessjøen.

– Her grenser vi til Rana, og helt ned til trøndelagsgrensen. Og det er langt for de som bor på Sømna og Vega, sier hun, og viser til en kjøretid på to og en halv time, for noen også avhengig av ferje.

– Hvis de skulle kommet hit til Mosjøen, for parterapi eller forebygge, så må man sette av en hel dag, sier hun, og sier de har startet et samarbeid med kommunene i ansvarsområdet om å ha et fast utekontor nært folk.

– Da kunne vi se om vi nådde ut til flere, med mål om forebygging, og få barnets stemme inn. Det lettere at vi kommer dit, enn at de må ta barnet ut av skolen og komme hit, sier hun.

Men når prisene nå øker, merker Lundestad at slike tilbud koster.

[ «Norges Monaco»-ordfører med uvanlig grep for å få sykepleiere til kommunen ]

Store avstander

Lundestad har sett på reiseavstander til familievernkontor rundt om landet. I region øst og sør har de ikke så lange reiseavstander til familievernkontorene.

I undersøkelser viser det seg at folk i disse regionene ofte har under to timer til nærmeste familievernkontor med bil eller kollektivtrafikk, mens det i Region Nord er 15 prosent som er over denne avstanden med bil, og 28 prosent som er over hvis de må benytte kollektivtransport.

– Så for folk i øst og sør er det lett å gå på et kontor, mens vi har valgt å lage utekontor, forklarer hun, og sier det de får fra rammetilskuddet begynner å tære nå når alt av utgifter går opp. Det står ikke i stil med det vi får, så da må jeg som leder takle det dilemmaet, og vurdere hvordan vi skal bruke våre ressurser: om vi kan ha ansatte på utekontor, og om vi har midler til å dekke reise og opphold, sier hun, og bemerker at prisoppgangen på hotell, mat og bompenger merkes.

– Bufetat gir oss midler til dette fra år til år, men det merkes at også vi er inne i strammere tider rent økonomisk. Det vil hele tiden bli vurdert om vi klarer å dekke utgifter til utekontor-drift, sier hun.

I tillegg til at økonomien blir vanskeligere, får kontoret flere oppgaver tildelt.

– Det er mye med kursing og opplæring rundt nye oppgaver, som må inn i vårt budsjett. Det kan jo medføre at flere tar kontakt, og det er vi glad for, for vi vil at folk skal ta kontakt. Det vi kan oppleve da, er at vi må gjøre en annen prioritering, sier hun, og forklarer at par uten barn, som kan ha behov for parterapi, vil kunne risikere å ikke få det, eller komme lenger bak i køen. Det er på grunn av at småbarnsfamilier prioriteres.

[  Sp vil ha omkamp om helseverneplikt ]

Håper på en plan og penger

Tidligere i januar var barne- og familieminister Kjersti Toppe på besøk, og Lundestad opplevde henne som lydhør.

Familievern-lederen håper nå at det kan komme en plan som fastsetter hvordan utekontorene skal organiseres omkring i landet slik at det blir forutsigbart, og at det bør følge økonomiske midler til lokaliteter.

– Vi strekker oss langt for å få dette til da vi ønsker å gi befolkningen et likeverdig tilbud, men det er til tider slitsomt. Vi reiser mye ut til utekontorene i all slags vær, både over fjord og fjell, sier hun.

– Det er det som er med demografien vår, at det er så lange avstander, sier hun.

Toppe: – Tar med meg innspela

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier hun ble imponert over arbeidet kontoret gjorde i Mosjøen, og sier hun godt kan forstå det er utfordringer knyttet til det å drive et familievernkontor på et sted med så store avstander som på Helgeland.

– Samstundes er mitt inntrykk at tenesta fungerer godt, og i 2023 var det 42.000 nye saker i familievernet. Familievernet er styrka med om lag 200 millioner kroner siden 2014, og det samla driftsbudsjettet til familievernet i 2023 er på 634 millioner kroner, skriver hun i en mail.

– Eg tar med meg innspela dei kjem med. Familieverntenesta skal ha gode rammer til å gjøre jobben sin.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Familievernet

• Familievernet er organisert gjennom Bufetat, og Region Nord består av 10 kontor i Nordland, Troms og Finnmark.
• Kontoret et gratis tilbud til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer.
• Ansatte har spesiell utdanning for å drive med familieterapi, og består eksempelvis av psykologer, sosionomer og eventuelt andre faggrupper.
• Familievernet fikk henvendelser fra 45 000 familier i 2020. To tredjedeler av disse var rådgiving og terapi for familier, mens en tredjedel var henvendelser om mekling. Det er lovpålagt mekling for alle foreldre med felles barn under 16 år.
• Siden 01.01.2004 har staten hatt ansvaret for familievernkontoret, med Barne- og familieministeren som øverste leder. Statsforvalteren fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket.

Kilde: Norsk Helseinformatikks nettsider.

---

[ Regjeringspartiene klatrer på målingene i januar ]

[ Gerd-Liv Valla: – Strømprisene kan senke regjeringen ]