VADSØ (Dagsavisen): − Det «makeskiftet» som ligger til grunn for rettsavklaringene er ulovlig. Den setter til side samenes eiendomsrett til sine tradisjonelle områder og definerer alle områdene som felleseie for finnmarksbefolkningen. Sametinget og fylkestinget hadde ikke mandat til å avtale bort de rettighetene samene var gitt ved lov, sier Nils Thomas Utsi.
Han representerer Sohpar som er samenes opprinnelige grunneierorganisasjon. I et brev til Domstoladministrasjonen krever de at rettssaken skal utsettes. «Makeskiftet» som Utsi referer til er at det har vært inngått en avtale mellom Sametinget og norske myndigheter, noe Sametinget benekter, ifølge Utsi.
At det har funnet sted et «makeskiftet» ble lagt dødt av Sametinget i plenum i oktober i 2020. Daværende distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) deltok også på møtet og avviste kategorisk at det hadde funnet sted en slik avtale, ifølge Sagat. Likevel bruker Utsi påstandene om at avtalen finnes i brevet til Domstoladministrasjonen.
− «Makeskiftet», slik som professor og høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy refererte avtalen som, betød at man hadde lagt all grunn i Finnmark i en felles pott. Sametinget gikk med på at de samiske områdene skulle legges i et felleseie med all annen grunn i Finnmark. Denne avtalen binder rettsavklaringene, slik at alle felles grunneierrettigheter i Finnmark må tillegges Fefo - eller iallfall ikke betraktes som egne samiske områder, hevder Utsi.
Kommisjon støtter eierskapet
I dag er det Finnmarkseiendom (FeFo) som eier 96 prosent av arealene i Finnmark etter at de ble overført fra Statskog SF i 2006 som et resultat av Finnmarksloven. I 2019 leverte Finnmarkskommisjonen en grundig rapport der flertallet konkluderte med at den usolgte grunnen i Karasjok er kollektivt eid av lokalbefolkningen i Karasjok, ifølge Sagat.
Mindretallet var enige om at lokalbefolkningen opprinnelig hadde eid grunnen kollektiv, men at det har endret karakter fra eiendomsrett til bruksrett.
Fefo har ikke akseptert et lokalt kollektivt eierskap derfor er det reist to søksmål for utmarksdomstolen for Troms og Finnmark, og det er denne rettssaken som begynner i Karasjok mandag.
Fefo-direktør Jan Olli mener Finnmarkskommisjonens flertall tar feil.
− Vi mener at kommisjonens konklusjon er feil, både historisk og juridisk. Dette vil bli nærmere belyst under saken. FeFos mandat i henhold til loven er kun å ta stiling til kommisjonens konklusjon, og vår agenda er kun at «rett skal være rett», sier Olli.
Viktig for Finnmarks befolkning
Fefo-direktøren mener at saken er ikke viktig for FeFo, men at den er viktig for Finnmarks befolkning.
− Saker som innebærer en så stor endring av rettighetsforholdene som det Finnmarkskommisjonen har konkludert med må prøves rettslig dersom man er usikker på om kommisjonens konklusjon er riktig. Saken er ikke viktig for FeFo som sådan, men vi mener at det er viktig for Finnmarks befolkning at saker som innebærer en så stor endring av rettighetsforholdene som det Finnmarkskommisjonen har konkludert med må prøves rettslig dersom man er usikker på om kommisjonens konklusjon er riktig, sier Olli.
Fefo-direktøren kjenner ikke til kravet fra Sohpar om å utsette rettssaken. Domstolsadministrasjonen opplyser at det er utmarksdomstolen i Troms og Finnmark som skal ta den avgjørelsen om utsettelse. Men heller ikke her har de kjennskap til brevet fra Utsi og opplyser til Dagsavisen på generelt grunnlag at alle slike henvendelser blir vurdert av lederen av utmarksdomstolen. De viser til at berammingen er opprettholdt og rettssaken starter mandag.
[ Kommunen som får drittmye penger til å ta vare på kumøkka ]
− Ulovlig avtale
Nils Thomas Utsi gir seg ikke av den grunn og mener det er helt feil at domstolen skal behandle grunneierrettighetene.
− Det er ikke riktig at domstolene behandler samenes kollektive grunneierrettigheter som folk med begrensninger i en ulovlig avtale. Den avtalen vil Sohpar stevne inn for rettslig behandling under påstanden om at den er ulovlig og skal kjennes ugyldig. Det måtte etter alle kunstens regler ligge på bordet før domstolen behandle eiendomsretten i enkelte områdene, sier Utsi.
Rykende uenig om tolkning
Konflikten om eierskapet til grunnen i Finnmark har en lang historie, og det er helt ulike tolkninger av ILO-konvesjonen 169, om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Jan Olli mener det finnes egne samiske områder i Finnmark.
− Ja, det gjør det. Finnmarksloven bygger på denne forutsetningen, men Stortinget valgte å lage en felles løsning for hele Finnmark framfor å gjennomføre en kartlegging i henhold til ILO-konvensjon nr. 169. Det samiske folks landrettigheter i Finnmark er sikret gjennom Finnmarksloven. Saken som skal gå for Utmarksdomstolen gjelder ikke om hvorvidt området er samisk eller ikke, sier Fefo-direktøren.
Der er Utsi rykende uenig:
− Samene, slik som andre urfolk, har hatt eiendomsretten til sine tradisjonelle områder fra før deres områder ble innlemmet i en stat. Samenes eiendomsrett er akseptert som juridisk rett gjennom inkorporeringen av ILO 169, slik den gjelder i Norge. På grunn av makeskifte-avtalen om Finnmark, så har vi paradoksalt i gang en rettsprosess, som forholder seg til denne ulovlige avtalen i stedet for gjeldende lov, sier Utsi.
Rettssaken går i Karasjok fra 9. til 27 januar.
[ Internatliv: − Jeg så mye mobbing, og det var helt forferdelig ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!