Stein ville heller si opp enn å dele hus med motparten

VADSØ (Dagsavisen): Da han forlot Norsk Journalistlag (NJ) i 2018 var det ikke helt uten støy. Årsaken til oppsigelsen ble holdt unna offentligheten, men det var noen grunnleggende prinsipper i Stein Larsens liv som utløste oppsigelsen.

Prinsipper som ble skapt i hans tid som tillitsvalgt og særlig da han ledet en fem uker lang politisk streik ved Sydvaranger gruver i Kirkenes i 1985.

I en alder av 64 år tok han farvel med NJ. Da hadde han jobbet som jurist og rådgiver siden 1995 og vært tariffansvarlig for journalistenes fagforening de siste fire-fem årene. Det er en lang reise fra livet som tillitsvalgt for 1.100-1.200 industriarbeidere i en hjørnesteinsbedrift i Kirkenes til juridikum og jobb som jurist i NJ.

Jeg pleide spøkefullt si at jeg hittil hadde jobbet for arbeidsklassen, nå jobbet jeg for skravleklassen.

—  Stein Larsen

− Mitt politiske standpunkt tilsier at jeg aldri kunne tenke meg å jobbe for en arbeidsgiverforening eller en bedriftsledelse. Jeg ville alltid være på den andre siden, enten for arbeidere eller for funksjonærer. Jeg pleide spøkefullt si at jeg hittil hadde jobbet for arbeidsklassen, nå jobbet jeg for skravleklassen. Og det er selvsagt forskjell på journalister og gruvearbeidere, men begge er ansatt som arbeidstakere, sier Larsen.

Aldri under samme tak

Og her kommer vi tilbake til hvorfor han sa opp i NJ.

Journalistlaget jobbet med en utredning om muligheten å flytte til det planlagte Pressens hus. Det kunne også bety at NJ måtte dele tak med motparten, Mediebedriftenes Landsforbund (MBL). Dette var helt uakseptabelt for Larsen, rett å slett uhørt å være i samme hus som motparten.

Larsen valgte å si opp og bli pensjonist.

[ Helseministeren på spørsmål om fødetilbudet på Helgeland er trygt: – Helse Nord sitt ansvar ]

Det har han ikke angret på, og kan daglig studere utsikten ut over Bunnefjorden fra huset han og kona bygde på Nesoddtangen.

Nå gjelder barnebarn, motorsykkel og det rolige livet. Han er også sterkt engasjert i å skrive historien til fagforeningen Nordens Klippe på 1980-tallet og driver nettstedet redcliff.no. Her har han samlet historier om Nordens Klippe og industrivirksomheten ved Bjørnevatn i Kirkenes. I tillegg leder han et prosjekt for å få lagd et minnesmerke over Nordens Klippe på Rådhusplassen i Kirkenes.

− Jeg begynte i Sydvaranger høsten 1973. Jeg skulle bare være der noe måneder før jeg reiste i militæret. Jeg begynte på nytt i januar 1975 og det varte til 1992. Jeg var tillitsvalgt fra 1975 til 1987. Mange av de årene var jeg hovedtillitsvalgt eller nestleder i tillitsmannsutvalget som vi kalte det den gangen, forteller Larsen.

Det var i denne perioden han ledet en av de mest alvorlige arbeidskonfliktene i det moderne Norge.

− Fagforeningsarbeidet er mye av det samme om du jobber for industriarbeidere eller journalister. Det er snakk om å ivareta medlemmenes interesser, oppsigelser, nedbemanning, lønnsforhandlinger og å opprette avtaler. Den store forskjellen var at vi fikk en krise som truet hele gruvedriften på begynnelsen av 1980-tallet. At driften begynte å gå med underskudd og at det ble mangel på malm. Det var en utstrakt rovdrift der det ble unnlatt å investere i framtiden. Det hele startet på 1970-tallet, men det var først utover 1980-tallet at dette ble avdekket og krisen oppsto, sier han.

Høyres industripolitikk

I 1983 fikk Norge en ny regjering med Kåre Willoch som statsminister og Jan P. Syse som industriminister. De ville utvikle en ny industripolitikk der de ville kvitte seg med statsbedriftene som fikk støtte gjennom statsbudsjettet. Dette hadde stor betydning for Sydvaranger.

Det var disse årene som skapte meg og som preget meg. Det gjorde at jeg ble den jeg ble

—  Stein Larsen

− I 1985 hadde vi en fem uker lang ulovlig aksjon. Vi mente at den ikke var ulovlig fordi det var en kamp mot regjeringens forslag om å legge ned driften i Sydvaranger. Vi avdekket flere løftebrudd fra regjeringens og industriministerens side. Vi startet aksjonen 2. mai etter at Stortinget hadde vedtatt at de skulle stoppe klargjøringen av nye malmforekomster i den såkalte Østmalmen. Det startet som en politisk aksjon. Den var ikke rettet mot Sydvaranger-ledelsen. De var stort sett enige med oss fordi de hadde lagt planer for en langsiktig drift. Vi kjempet mot regjeringens politikk, sier han.

Aksjonen pågikk i fem uker til 4. juni da arbeiderne i Sydvaranger måtte innse at de ikke klarte å drive aksjonen lengre. Men de hadde klart å få Sydvaranger-saken opp på nytt i Stortinget.

− Det var disse årene som skapte meg og som preget meg. Det gjorde at jeg ble den jeg ble, sier han.

10 års levetid

I 1986 ble det bestemt at Sydvaranger skulle ha en levetid i 10 år. Larsen var i begynnelsen av 30-årene og en relativt markert tillitsvalgt. Hans vurdering var at han ikke ville ha noen sjanse på jobbmarkedet. Mange tenkte på samme måte av de 1.100-1.200 som jobbet på Sydvaranger. Veldig mange sluttet i perioden 1985 til 1987.

[  Strømprisen har gått ned – men regningen er høyere enn noensinne. Hvorfor? ]

− Jeg kunne ikke bli arbeidsledig da jeg fylte 42 år i et lokalsamfunn der hjørnesteinsbedriften forsvinner og veldig mange andre bedrifter som var knyttet opp til virksomheten i gruvene ville få problemer. Jeg var ufaglært, kjent tillitsvalgt og kjent lokalt som politisk svært radikal. Det var neppe mange som ville ha meg. Hadde jeg kunnet noe hadde det kanskje vært en mulighet, men jeg kunne ingenting bortsett fra å være tillitsvalgt og ufaglært reparatør, sier han.

Da startet den neste epoken i Stein Larsens liv, på en helt annen arena. Jusstudiene ble unnagjort på fire og et halvt år, og etter å ha tatt farvel med Kirkenes fikk han jobb i Samerettsutvalget i 1992. Det var en tidsbegrenset jobb der de skulle lage en utredning og så ferdig med det.

Lite kjennskap til mediepolitikk

Grunnen til at han ble tariffansvarlig i NJ var nok litt tilfeldig. Han ble tipset av Kurt Olsen som jobbet i NJ som faglig sekretær. Olsen hadde også vært journalist i Finnmarken i Vadsø og Larsen kjente litt til ham.

− Jeg søkte, ikke fordi jeg hadde noen kjennskap til mediepolitikk, men jeg ville jobb i en fagforening. Jeg hadde min bakgrunn som tillitsvalgt og i forhandlinger. Derfor var dette et veldig interessant prosjekt, sier han.

Når du er tariffansvarlig betyr det ikke at du forhandler i alle oppgjørene, men at du har et overordnet ansvar for å sikre at du har folk som kan forhandle. Der han var forhandlingsleder var først og fremst i MBL-området, men også blant annet i TV 2-oppgjørene, Nettavisen og P4. Han overtok etter Bente Sabel som hadde vært tariffansvarlig i NJ i mange år.

Aldri sjakk matt

Stein Larsen blir betegnet som en hard nøtt i forhandlingene, noe han selv ikke vil være med på å vurdere. Alt avhenger av at du er godt forberedt når du setter deg til forhandlingsbordet.

At du kan tallene når du fremmer lønnskravene og hvorfor de blir satt fram. At du har gjort en analyse om hvordan verden ser ut. Det som skjer i samfunnet, legger også rammene for forhandlingene.

Kjenne situasjonen i egen bransje. Hva er det vi vil og hvorfor det, og hvordan tenker motparten. Du må være samkjørt og ha ett felles mål. Du må forberede de som sitter i forhandlingsutvalget om hvordan spillet er.

Han mener selv at han aldri har blitt satt sjakk matt av motparten.

− ­Nei, aldri sjakk matt. En streik utløses fordi du ikke når fram med argumentene. Motparten vil ikke høre på deg og godtar ikke det du fremmer krav om. Det har jo skjedd. Det har vært streiker i mediebransjen mens jeg jobbet der. Du er ikke satt sjakk matt, men motparten har ikke vært villig til å inngå en avtale. Målsettingen når du forhandler er at man skal inngå en avtale. Når det ikke lykkes, går du til plassoppsigelse og streik i håp om å få gjennomslag. Det er en permanent trussel i enhver forhandling om at du ikke får gjennomslag og må gå til streik, sier han.

[ For andre gang må Geir punge ut for en operasjon selv: – Har kostet meg flere hundre tusen ]

Noen ganger tror ikke motparten på at du er villig til å gå til streik, eller at de mener at kravene er helt håpløse. Det har vært sju streiker i NJ siden 1990, tre i MBL og fire i NRK. Streikene har vært kortvarige og stort sett har NJ-medlemmene fått gjennom sine krav.

NJs fordel

Det er store ulikheter mellom en gruvearbeider og en journalist, men han vil også trekke fram at det også finnes likheter.

− Begge er arbeidere, selv om vi ikke tenker på den måten siden journalister skaper et intellektuelt produkt. En gruvearbeider jobber også intellektuelt. Mange tror at når du jobber manuelt, så bruker du ikke hodet. Men når du sveiser og dreier med store produkter jobber du vel så mye med hodet, sier han.

Men de som er medlemmer av Norsk Journalistlag er folk som lever av å skrive, snakke og formulere seg. Det er en stor fordel nå du skal ha tillitsvalgte, at man er i stand til å få tankene ned på papiret.

− Det har ikke alle som jobber i industrien erfaring med. Deres oppgave er ikke å snakke og skrive, men å skape et produkt. Det var aldri mangel på folk som kunne snakke og prate og utvikle politikk, derfor var det mye enklere å drive fagforeningsarbeid i NJ enn det er i mange andre bransjer. Det er NJs fordel, sier Stein Larsen.

[ Forsvaret fikk kjeft av næringslivet i nord ]