Ordføreren i Bø kommune i Vesterålen, Sture Pedersen (H), sier han frykter den nye lakseskatten til regjeringen er et insentiv til å få mer oppdrett på land.
– Jeg må nesten si det sånn, for det er merkelig at man ikke skatter begge deler, sier han, og refererer til at landbasert oppdrett ikke blir rammet av grunnrenteskatten på samme måte som tradisjonelt oppdrett i sjø.
Pedersen påpeker at han er mot forslaget til regjeringen, og frykter mer oppdrett på land vil føre til at man på sikt vil se mer av næringen flytte nærmere markedet i utlandet – og at det vil gå ut over arbeidsplassene i distriktene.
Selv har han som ordfører fått de første forespørsler fra bedrifter som ønsker å etablere seg på land i kommunen hans.
– Og vi er på tilbudssiden og skal legge til rette for det, men jeg vet også at det er åtte til ti ganger dyrere å etablere seg på land enn hva det er i sjø, sier han, og mener billige etableringer, i tillegg til gode naturgitte forhold langs kysten og fjordene, gjør at næringen har holdt seg i landet.
– Men hvis det er under press, er jeg redd for at man kan etablere sånne produksjoner nærmere markedene. Og lykkes man sterkt i det, så er det klart det går ut over distriktsarbeidsplasser, det er det ingen tvil om, sier han.
Vil være på tilbudssiden
Bø-ordfører Pedersen har tidligere vært kritisk til Norges skattepolitikk, og valgte i 2020 å kutte i formuesskatten i kommunen for å tiltrekke mer kapital til bygda. Som følge av vedtaket, meldte flere rike mennesker flytting til Bø, deriblant Bjørn Dæhlie og Europris-gründer Wiggo Erichsen. Stedet fikk da tilnavnet “Norges Monaco”.
[ Bø-ordfører får kritikk i eget parti for kutt i formuesskatten ]
Nå legger ikke Pedersen skjul på at han også er sterkt imot grunnrentebeskatningen.
– Så føler jeg noen snakker om at verdiene som skapes i vår felles natur, altså havet, er mitt og ditt. Så er det noen, spesielt større byer, som ikke har den type etableringer, som mener at de også skal tilgodeses, for eksempel Oslo og sånne. Det er klart, dette er er en kamp mellom by og land, det er bare å si det rett ut. At flere av verdiene som skapes her, også skal fordeles mellom folk som bor i østlandsområdet, sier han.
Pedersen mener det ikke er rett å sammenligne lakseoppdrett med forvaltningen av oljeproduksjonen, der mye av fortjenesten går tilbake til myndighetene.
– Vi ønsker å få mest mulig igjen for å ha lagt til rette og jobbet for dette. Én ting er bosetting, men de gir så mye tilbake til lokalsamfunnet, disse bedriftene. De er en av de få bedriftene som faktisk har tatt ansvar for distriktene, sier han.
Pedersen bemerker at han håper det lykkes for de som satser på landbasert, og at de nå er på tilbudssiden de også.
– Uansett forespørsel om næringsvirksomhet, så prøver vi å legge opp til det. I dette tilfellet har vi knyttet kontakt med grunneiere, sier han.
– Er det ikke paradoksalt å ha en slik tanke om hva konsekvensen av landbasert oppdrett kan være, samtidig som man er på tilbydersiden?
– Jo, men samtidig vet jeg at teknologien, den klarer ikke du og jeg å stoppe. Så da må vi bare prøve å være på tilbudssida. Og er det noen som ønsker å etablere noe slikt i Bø, så legger vi selvsagt til rette for det. Jeg er nok kjent for å være en tilrettelegger, så får noen andre ta seg av det bedriftsøkonomiske.
[ Laksen live ]
Kan svekke Norge som sjømatnasjon
På spørsmål om Pedersens analyse kan vise seg å stemme, svarer sjømatanalytiker i Nordea, Herman Aleksander Dahl «ja».
– For en investor, så blir det mer interessant å investere i landbasert oppdrett, i all den tid det ikke er innbefattet i grunnrentebeskatningen.
Dahl sier teknologien stadig i en tidlig fase, og at ingen har knekt koden i stor skala enda.
– Men større investeringer i Norge og andre land, vil sørge for at teknologien utvikler seg raskt. Sånn sett gir tanken hans mening, sier Dahl.
Han bemerker at til tross for skatteforslaget, er kostnadene ved å produsere i sjø stadig er lavere enn landbasert produksjon, siden kostnadene for teknologien som brukes i dag enda er høy.
– Det er en reell problemstilling, men teknologien er ikke helt på plass i dag. Det skjer ikke neste uke, men kan skje om fem eller ti år, sier han.
– På sikt kan det gjøre at man produserer en større andel av laksen i oversjøiske markeder, og da får man en kostnadsfordel ved at man slipper å fly fisken dit. Langt fram i tid kan det svekke konkurranseevnen til Norge som sjømatnasjon, sier han.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
