Nordmenns brødkaste-vaner er kartlagt

Av: Silje Louise Waters

Gjennom forskningsprosjektet Breadpack har forskerne Ole Jørgen Hanssen og Sofie Østergaard i Østfoldforskning funnet ut hvordan nordmenns vaner for å kaste brød er.

1.000 respondenter

Som en del av forskningen har de blant annet gjort forbrukerundersøkelser.

– Vi må jo finne ut hvorfor vi kaster så mye brød i Norge. Hver og en av oss kaster litt over 42 kilo spisbar mat hvert år, og bortimot en fjerdedel av det er brød, forteller Ole Jørgen Hanssen (bildet).

Han er den første forskeren som ble ansatt i Østfoldforskning, og bærer yrkestittelen seniorforsker.

Gjennom intervjuer med 1.000 respondenter spredt rundt i Norge, har de avdekket hvem som kaster mest.

– Vi har stilt spørsmål om hvordan man handler, hvordan man emballerer brødet, hvordan man tar vare på det hjemme, hvor viktig ferskhet er og hvor mye brød respondentene antar at de kaster hver uke, forteller Hanssen.

Delt inn i to grupper

Basert på denne informasjonen, har de delt nordmenn inn i to grupper:

– Det er den gruppen som sier at de ikke kaster brød, og den gruppen vi definerer som storkastere. Her ser vi at det er konkrete ting som skiller de to gruppene og det går hovedsakelig på alder og husholdningsstørrelser, forklarer Hanssen.

Er du småbarnsforelder og befinner deg i aldersgruppen 25–40 år, tilhører du høyst sannsynlig storkastergruppen. Er du derimot over 60 tilhører du sannsynligvis den andre gruppen, som sjelden kaster brød.

– Det var ikke overraskende svar vi fikk, men det var godt å få det dokumentert, sier Hanssen.

Resultatene viser at ikke-kast-gruppen er flinkere til å fryse ned brødet og hyppig bruke brødrister.

Ikke plast

Forskningen er gjennomført i samarbeid med Norgesmøllene, Nofirma på Ås og med Papirforskningsinstituttet i Trondheim, slik at det også framover kan jobbes med muligheter for å skape bedre emballasjer til brødet for å sikre ferskhet.

– Vi må se på hvordan vi kan designe og produsere emballasjer som ikke er av plast, men papir eller trefiber, og som samtidig bedre bevarer brødets egenskaper, sier Hanssen videre.

Den opplevde ferskheten

Fremover skal det jobbes ytterligere med å se på hvordan emballasjeutfordringen kan løses.

– Forskningen vår viser at betalingsvilligheten for å få en type emballasje som gjør at brødet holder seg lenger, den er større i den gruppa som kaster mest brød, sier Hanssen, og tilføyer at de nå allerede har noen spor som kan føre dem videre mot en emballasje som vil kunne gi bedre ferskhet.

– Det er den opplevde ferskheten av brødet som er den viktige. Du må få lyst til å spise den siste brødskalken. Kommer du hjem med et ferskt brød, da mister du jo antakelig lysten på den siste brødbiten som ligger igjen.

23 ansatte

Østfoldforskning er et ideelt drevet aksjeselskap som eies av Østfold fylkeskommune, samt enkelte kommuner og bedrifter.

Østfoldforskning er et nasjonalt forskningsinstitutt med visjon om å bidra til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjon. De har 23 ansatte, hvorav 19 er forskere.