– Yngre forfattere blir ofte anklaget for å være narsissistiske og kun bry seg om sine følelser

Hvem: Sofus Greni (25)

Hva: Forfatter fra Moss. Bosatt i Oslo.

Aktuell: Har i år utgitt debutromanen «Langs det utslåtte håret», og skal delta på Bokmessen i Moss tirsdag 19. november.

Du kommer sannsynligvis til å kjenne flere publikummere i salen på bokmessen. Vil det ha betydning for hvordan du forbereder deg til bokbadingen?

– Det er alltid oppløftene å se kjente fjes i publikum. Likevel, når det sikkert vil være en del familie, så kan jo dette føles litt sjenerende da romanen handler om en del ubehagelige temaer. Det er nok vanskeligere for familien å se dikteren istedenfor sin sønn, nevø og barnebarn.

«Langs det utslåtte håret» er blitt omtalt som en roman om begjær, sjalusi, overgrep og vold? Er det en karakteristikk som du kan nikke gjenkjennende til?

– Det kan jeg absolutt, jeg er i det minste enig i at disse utgjør tematiske grunnlinjer i romanen.

Har romanen din en samfunnsmessig innfallsvinkel, eller er den mest et uttrykk for personlige følelser mellom mennesker?

– Godt spørsmål! Her pirker du borti en litt betent debatt. Ofte blir yngre forfattere anklaget for å være narsissistiske og kun bry seg om sine følelser, psykiske lider, alt mulig rusk og rask. På mange måter tilhører jeg den unge trenden. Likevel vil jeg ikke kalle dette et uttrykk for følelser, snarere er det uttrykk for en grunnleggende eksistensialistisk holdning. Som leser er jeg mer mistenkelig ovenfor litteraturen som eksplisitt beskjeftiger seg med samfunnet. I likhet med dagspressen, har denne litteraturen, for å kunne uttale seg om de store linjene, en tendens til å redusere og forenkle verden. Dette er jævla kunstig. Romanens eneste eksistensberettigelse er å kaste lys over tilværelsen. Til syvende og sist, vil ikke enhver beretning om mennesket alltid utsi noe om samfunnet vedkomme springer ut av?

Dagbladets kritiker var begeistret for boka, og mente at du er en av årets mest lovende debutanter. Hvordan er det å få en slik attest?

– Det er jo skamros til det nesten sjenerende, men som debutant er det virkelig fint å få en slik mottakelse.

Har du nye bokprosjekter på gang? Hvis Ja; blir det da en oppfølger?

– Foreløpig kan jeg ikke se for meg at det blir en oppfølger, men jeg skriver alltid. Enn så lenge har jeg ikke kommet til et punkt hvor det er tydelig at materialet blir en bok. Ofte kommer den tanken sent i prosessen. Da holder man alle dører åpne, og redaktører, kritikere og lesere på avstand. Det ligger masse frihet i det.

Enkelte kritikere omtaler debutboka di som en «nyroman». Er det et begrep du har et forhold til.

– Absolutt! Selve tittelen på romanen er en setning fra den franske forfatteren Alain Robbe-Grillet, en sentral skikkelse innenfor bevegelsen. «Nyromanen» betegner en litterær og filosofisk bevegelse fra Frankrike på 1950-tallet. I sentrum av tankegodset ligger det misnøye med den realistiske romantradisjonen. I seg selv er dette en skepsis over fortellingens form slik vi kjenner den. Det vil si at det er en dramatisk, kausal og logisk handlingsutvikling, psykologiske intriger, tydelige karakter. Disse forfatterne, som Robbe-Grillet, mente at verden var helt motsatt, den var kaotisk. Derfor prøvde de å skrive på en måte som ga et mer autentisk bilde av tilværelsen. Dette begeistrer meg, og har i stor grad inspirert stilen i romanen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Rapport om Adam» av J.M.G. Le Clezio, blant mange flere.

Hva gjør deg lykkelig?

– Om man bare visste det! Det nærmest jeg kommer lykke må være samboeren min, idet hun går inn døra fra jobb er det som om verden stanser, alle bekymringer, sorger og kvaler renner ut av meg. Da er jeg bare lykkelig over å bare være til.

Hvem var din barndomshelt?

– Aragorn fra Ringenes Herre, og mutter´n – så klart!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Vanskelig å velge én ting. Kanskje forfengeligheten.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det må bli sigaretter og brennevin, iført linskjorte og mokasiner, kanskje på en uteserving i et trangt torg mellom solbleka murvegger.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Helt ærlig synes jeg det fort blir litt klamt med store folkemengder.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

– Den franske forfatteren J.M.G. Le Clézio. Han har jeg virkelig lyst til å møte før det er for sent.