Vil forby jakt på ærfugl og rype

Nå vil dyrerettighetsorganisasjonen ha et forbud mot all jakt på både ærfugl og andre rødlistede arter, som rype.

– Fuglejakt er ren rekreasjon, og kan avsluttes når som helst, sier Martinsen, som er leder av NOAH og veterinær.

Omfattende skadeskyting taler for et slikt forbud, mener hun.

– Fuglejakt er rett og slett unødig lidelse, sier Martinsen.

En rødliste er en liste over arter som står i fare for å dø ut eller forsvinne fra et område.

Les også: Skadeskutt før de sultet i hjel

– 50 prosent skadeskyting

I april skrev Dagsavisen om funn av hundrevis av døde ærfugler fra Agder til og med Østfold. I august kunne Dagsavisen deretter fortelle at røntgenfotografering av et utvalg av disse fuglene, viste at nær 14 prosent av dem var blitt skadeskutt før de døde av sult.

Dette er bare toppen av fuglefjellet, påpeker Martinsen.

– Det er viktig å presisere at skadeskytingen på fuglejakt er langt høyere enn 14 prosent. Vitenskapskomiteen legger til grunn 50 prosent skadeskyting i fuglejakt. Undersøkelsen av ærfugl viser at andelen som lever og plages lenge etter å ha blitt skadeskutt, også er høy.

I mars varslet regjeringen at den ville gjennomgå og modernisere den nærmere 40 år gamle viltloven. Dermed ser NOAH en reell mulighet til at det nå kan bli gjort endringer i favør av mange arter.

Siri Martinsen, leder i NOAH - for dyrs rettigheter. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

– Utstrakt rekreasjonsjakt

– NOAH mener forbud mot jakt på rødlistede arter bør fastsettes i ny viltlov, sier Martinsen.

– NOAHs innspill til revideringen av viltloven inkluderer også krav om å forby jakt på dyr i flukt og skyting inn i flokker, nettopp på grunn av den store skadeskytingsrisikoen ved slik jakt. Den strider rett og slett mot intensjonene i dyrevelferdsloven, og det er nå på tide å rydde opp.

I tillegg til ærfugljakt drives det i dag også det NOAH omtaler som «utstrakt rekreasjonsjakt», på rødlistearter som hare og rype. Bare siste jaktår ble det skutt nær 150.000 ryper.

– Matauk-perspektivet kan ikke forsvare slik jakt. Det er ingen som er avhengig av å spise disse dyrene, og jakt er ikke et bærekraftig alternativ til en miljøskadelig kjøttindustri, spesielt ikke jakt på rødlistede arter, mener Martinsen.

Det bærekraftige alternativet er å spise det som er «lenger ned i næringskjeden», anbefaler hun, altså plantebasert mat.

Les også: NOAH: – Fuglehundtrening på tam importfugl er lovstridig

– Urealistisk å eliminere

Seniorforsker Sveinn Are Hanssen ved Norsk institutt for naturforskning, bekrefter at skadeskyting er et problem, men også at det er mulig å redusere omfanget av den.

– Studier fra Grønland og Danmark, der ærfugljakt er utbredt, viser at i overkant av 30 prosent av ærfuglene har en eller flere hagl i kroppen, opplyser Hanssen.

– Etter en informasjonskampanje fra danske myndigheter til jegerne, gikk denne raten ned fra 34 til 5,5 prosent hos ærfuglhunner i Danmark. Det viser at jegerne selv kan gjøre mye for å hindre skadeskyting, men også at å eliminere skadeskyting helt, er urealistisk, fortsetter han.

– Det at vi finner 14 prosent skadeskyting hos ærfugl, tyder på at jakttrykket nok er lavere her i Norge enn i Danmark og på Grønland - eller at norske jegere er mye flinkere.

­

Røntgenbilder av døde ærfugler som ble samlet inn i vår, viser tydelig at de er blitt skadeskutt før de sultet i hjel. Foto: NINA/Evidensia Trøndelag Dyreklinikk

– Stor risiko for lidelse

Røntgenfotograferingen av døde ærfugler gir likevel ikke nødvendigvis det fulle bildet av skadeskytingen, tilføyer Hanssen.

– Det er viktig å påpeke at de 14 prosentene er de som overlever skadeskyting, og at andelen av fuglene som blir dødelig såret på grunn av skadeskyting, ikke fanges opp her. Det kan godt være en større andel fugl, sier Hanssen.

I Dagsavisens artikkel i august om skadeskutte ærfugler, uttalte han at skadeskyting er noe «vi må akseptere» som en konsekvens av jakten som foregår. Dette reagerer Martinsen sterkt på.

– Vi må slett ikke akseptere at dyr påføres stor risiko for lidelse for underholdningens skyld, mener hun.

Martinsen tror ikke at løsningen på problemet er å fokusere på jegernes ferdigheter.

– Vi vet at skadeskyting nødvendigvis går ned når man har prosjekter for nettopp dette, og hvor jegere vet at de blir studert. Men jakt er en aktivitet hvor man er uten tilsyn, og utfører handlinger med stor risiko for lidelse for dyrene, påpeker Martinsen.

Les også: – Fuglen truer det norske artsmangfoldet

– Vektlegger hobbyinteresser

– Vi må ta på alvor at den reelle skadeskytingen i felt har vist seg å være et omfattende problem som skyldes jaktformenes natur. Da må man gjøre noe med det, og ikke kun hevde at jegere kan «bedre seg», fortsetter Martinsen.

Hun er også kritisk til Miljødirektoratets innsats for rødlistearter det jaktes på.

– NOAH har tidligere i år sendt en henvendelse til Miljødirektoratet om å stoppe jakten på ærfugl. Det er absurd at en nær truet fugl skal jaktes for underholdningens skyld. Når man i tillegg ser massedød, er det uforståelig at jakten ikke forbys, mener Martinsen.

NOAH mener derfor at man må begynne å stille spørsmål ved habiliteten i Miljødirektoratet.

– Vi mener Miljødirektoratet i flere saker vektlegger hobbyinteresser framfor vesentlige, brede samfunnsintesser som dyrevern og artsvern.

­

I Danmark er det avdekket at om lag hver tredje ærfugl har ett eller flere hagl i kroppen. Foto: Sveinn Are Hanssen/NINA

– Ikke nødvendig å stanse

Miljødirektoratet avviser blankt kritikken.

– At jakta ikke stanses kan vanskelig sees på som en habilitetssak, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Viltseksjonen.

– All jakt vurderes opp imot de ulike artenes bestandsutvikling. Miljødirektoratet benytter seg av både interne og eksterne fagmiljøer for å få kunnskap om de ulike artenes bestandsutvikling. Det er denne kunnskapen som legges til grunn når en skal vurdere om det kan åpnes for jakt, påpeker han.

– I dette tilfellet har flytellinger vist at ærfuglbestanden har en økning fra tellingene i 2019 til 2020. Denne bestandsøkningen er bakgrunnen for at Miljødirektoratet ikke finner det nødvendig å stanse jakta inneværende jaktår.

Les også: Friskmelder pelletsstrender

– Tillegges stor betydning

Vangen påpeker videre at jakt «utgjør en viktig del av en høstingstradisjon i Norge», og at den «baserer seg på et uttak av et overskudd i naturen».

– Selv om jakta i dag har et større preg av rekreasjon, er fortsatt høstingen og ivaretakelsen av viltet som en viktig ressurs, sentral i jaktutøvelsen, sier Vangen.

Han understreker videre at skadeskyting er et tema «som tillegges stor betydning» ved utdanning av nye jegere.

– Jegere får opplæring i ammunisjonsvalg, avstandsbedømmelse og opplæring i bruk av våpen. I tillegg legges det stor vekt på hvordan sikre skudd skal gjennomføres, blant annet ved å unngå å skyte inn i flokker der skadeskyting av andre individ utgjør en risiko, understreker han.

Likevel er ikke dette noen garanti for en «smertefri» jakt.

– Skadeskyting er noe alle jegere tilstreber å unngå, men det vil alltid kunne skje uhell som fører til dårlige skudd, erkjenner Vangen.

Følg Moss Dagblad på Facebook!

Forbudt i andre land

Martinsen innser at et eventuelt forbud mot jakt på rødlistearter vil ramme mange jegere, men fordelene ved et slikt forbud tilsier likevel at det blir iverksatt, mener hun.

– Et forbud mot jakt på rødlistede arter vil naturligvis bety at disse artene slipper en faktor som bidrar til desimering. Dette vil være svært positivt, selv om artene også er utsatt for press relatert til klimaendringer, påpeker Martinsen.

– Et forbud mot jakt på rødlistede arter vil også sende et svært godt signal fra Norge til resten av verden om at vi tar naturkrisen på alvor, og at vi er opptatt av at artene ikke skal desimeres når de faktisk er i nedgang, fortsetter hun.

– Per i dag gir Norge et ganske annet signal, både gjennom generell rekreasjonsjakt på rødlistede arter, og gjennom den såkalte lisensjakten på truede rovdyr. Noen land, som Costa Rica og Columbia, har forbudt all rekreasjonsjakt. Dette er nettopp et signal om at man tar vern av ville dyr på alvor.