Umenneskelig deportasjon i 1942

Av: Paul Norberg, tildigere redaktør i Moss Dagblad

– Vi kommer til å fremme forslag om langt mer medmenneskelig asylpolitikk enn det vi har i dag. Utkastelsen av Abbasifamilen viser, i all sin grusomhet, hvor umenneskelig norsk asylpolitikk kan være, sa Lars Haltbrekken (SV) nylig fra Stortingets talerstol.

Utkastelsen av den afghanske Abassifamilen har preget nyhetsbildet i et par uker. I Trondheim har det vært store demonstrasjoner til støtte for familien, og mot det som Lars Haltbrekken kaller Frp/H-regjeringens «iskalde» asylpolitikk. Artisten Åge Aleksandersen sang på markeringen i Trondheim, og uttalte til Adresseavisa: – Jeg er med her av ren medmenneskelighet. Dette er en fryktelig måte å behandle folk på. Derfor deltar jeg med kunstneriske bidrag her i dag.

Medmenneskelig aspekt

I sine uttalelser vurderer verken Haltbrekken eller Aleksandersen de retningslinjer som myndighetene har anvendt for å komme fram til utkastelse av en godt integrert familie. De konsentrerer seg om det medmenneskelige aspektet. Og de stiller spørsmål ved en politikk som i liten grad bryr seg om enkeltpersoner og familier. Abassifamiliens skjebne blir dermed et symbol på uenigheten mellom de politiske partiene som ønsker et svært strengt innvandringsregime og de som vil ha en mer liberal politikk på dette området. Det er i skrivende stund ikke klart om Abassifamilien får bli her i landet.

"Iskald" politikk

Denne innledningen om Abassifamilien har egentlig ikke noe med dagens byhistorieartikkel å gjøre, men «deportasjon» er likevel et likhetstrekk. Dagens historie skal gå tilbake til 1942 i Moss. Da var det også en «iskald» politikk som ble ført overfor mennesker som Nasjonal Samling forfulgte i Norge. I min byhistorieartikkel 18. mai i år skrev jeg om et gedigent bondestevne i Moss i 1937, der den sterkt omstridte rasehygienikeren, Jon Alfred Mjøen, holdt et foredrag om den rene, ariske rase. Han høstet stor applaus da han lanserte sine raseteorier fra talerstolen i Moss. Teoriene til Jon Alfred Mjøen var helt på linje med ideologien til SS-sjef Heinrich Himmler. Utryddelse av jødene var det ultimate målet for de tyske nazistene. Heinrich Himmler mente at de germanske genene var på sitt mest rene og edle blant nordmenn, og han uttalte at «… hvis jødebolsjevismen seirer, betyr det den nordiske rases utryddelse, og den nordiske blodsarvs oppløsning, verdens ende». (Kilde: Marte Michelets bok, «Den største forbrytelsen»).

Antijødisk propaganda

26. januar 1942 hadde Moss Avis for første gang en åpen antijødisk propaganda-artikkel på trykk. Det skriver historiker Nils Johan Ringdal i Moss bys historie, bind tre. Avisa refererte da utførlig fra Nasjonal Samlings massemønstring i Moss. I Moss Avis-artikkelen står det: «Bare én nordmann har sett den jødiske faren, sa politiminister Jonas Lie, og mente Vidkun Quisling. Bak ham står det norske hirdmenn, SS-folk og politifolk klare til å gjøre en innsats, sa Lie profetisk. Etter foredraget fulgte et massivt bifall.»

Sachsenhausen og Auschwitz

Situasjonen var nå blitt svært vanskelig for de to jødiske familiene i Moss; Benkow og Ullmann. Ida Ullmann drev forretningen Moss Varehus alene, etter at hennes ektemann Isak, og deres to eldste sønner, Paul og Rubin, var blitt fengslet, og satt innesperret i Moss fengsel. De var blitt arresterte som straff for at den tredje sønnen i familien hadde flyktet til Sverige. 9. mars 1942 ble Isac, Paul og Rubin fraktet til den beryktede Grini fangeleir i Bærum. De hadde vært på Grini i to måneder da de fikk beskjed om de skulle til «fotografering». Det var et kodespråk for at de skulle sendes videre til en konsentrasjonsleir i Tyskland. Sammen med Ullmann-familien var det også en jøde fra Son, uten norsk statsborgerskap, som skulle være med på «fotograferingen». Den norsk-jødiske gruppen ankom konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 27. mai 1942. Boforholdene for jøder var enda verre enn for andre fanger, og det var dårlig med mat. Rubin Ullmann var blitt syk under oppholdet på Grini. I Sachsenhausen forverret sykdommen seg, og 30. september døde han av dysenteri. I 1943 ble Isac og Paul sendt til Lublin i Polen, og deretter til tilintetgjørelsesleiren i Auschwitz. Her døde begge to.

"J" i passet

24. november 1942 fikk norsk politi beskjed om at alle norske jøder med «J» i passet sitt skulle sendes ut av landet. Dette innebar at også kvinner og barn ville bli plassert direkte på båten til Tyskland. Ida Ullmann og hennes yngre barn var dermed i faresonen for å bli deportert. Barna var syke i kusma, og stadslege Salve Trondsen kontaktet de tyske myndigheter og fortalte at familien var sterkt smittefarlige. Tyskerne var redde for smitte, og familien fikk en utsettelse. Da fikk de hjelp av politimannen Alf Petersen. Han fikk plassert Ida Ullmann og hennes barn i sin leilighet i Oslo, sammen med en del andre jøder. Senere ble de transportert til Sverige. Der de etter hvert ble gjenforent med familiens eldste datter i Malmö.

Hedret med minnesteiner

Familien Ullmann ble hedret i Moss 2. juni 2015. Det var stort oppmøte da kunstneren Gunter Demnig la ned tre «snublesteiner» på fortauet utenfor Skoggata 2. Det var her Ida og Isac Ullmann hadde manufakturforretningen Moss Varehus fra 1916. Minnesteinene er enkle minnesmerker formet som brustein, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjon og dødsdato er inngravert. Til nå er det lagt ned 50.000 slike til minne om Holocaustofre i 18 europeiske land. Bare i Norge er det omkring 350 slike minnesteiner, fordelt over hele landet. Ved minnemarkeringen i Moss var det appeller av Sidsel Levin, som den gang var direktør for Jødisk museum i Oslo, daværende ordfører i Moss, Tage Pettersen og Peter Ullmann, som er barnebarnet til Bjørn Ullmann.

«Disse minnesteinene er viktige; ikke bare som minne over tre mossinger som ble deportert og drept. De er naturligvis et symbol på det som skjedde under annen verdenskrig, men er like mye en påminnelse og et varsku om hva som skjer rundt oss i dag», sa Sidsel Levin ved minnemarkeringen i Moss.

Kilder:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Marte Michelet: «Den største forbrytelsen».
Moss Avis: 26. januar 1942.