Tormod fant ukjent gravfelt på 1881

- Vi må helt klart se på muligheten for å få undersøkt dette området ytterligere, sier ordfører i Råde, René Rafshol, etter at Tormod Fjeld fant et stort gravfelt i bygda.

Nylig ble et ukjent gravfelt oppdaget i Råde kommune i Østfold. Funnet ble gjort etter at helleristningsjeger Tormod Fjeld oppdaget vekstringer i en åker da han tittet gjennom historiske flyfoto-kart over området.

– Jeg bruker både 1881 og Finn.no sine karttjenester når jeg leter, forteller Tormod Fjeld.

– 1881 er best ute i felt, fordi den fungerer best på telefon av de to.

Han sier han leter mest i kartene på vinterstid, når det ikke er sesong for å jakte på helleristninger. Så langt har han funnet mer enn 50 gravhauger og gravfelt i Norge på denne måten, mer enn 30 av dem i Østfold.

Fjeld, som er grafisk designer av yrke, har også funnet og registrert flere hundre nye helleristningsfelt sammen med Lars Ole Klavestad og Magnus Tangen.

Bakgrunn: Fant unike helleristninger på ukjent gravfelt i Råde (Demokraten+)

Ordføreren: - Kjempespennende!

Funnet av såvel helleristningene og gravfeltet har ikke gått upåaktet hen i den lille bygda. Ordfører René Rafshol er en av dem som leste nyhetene om det unike gravstedet.

– Dette er kjempespennende!, sier Rafshol.

Han er entusiastisk over at bygda nå har enda et forankringspunkt i historien.

– Vi må se alt i sammenheng, og i Råde er vi stolt av vår forhistorie. Vi jobber med en kulturmunneplan nå, som skal vedtas neste år. Da må vi se på hvilke områder som skal omfattes av planen, sier han.

– Kommer kommunen til å undersøke området med georadar, i tilfelle det ligger et vikingskip i jorda her?

– Vi må helt klart se på muligheten for å få undersøkt dette området ytterligere.

Les også: – Vi snakker om en vikingslagenes «ti-på-topp» (Demokraten+)

Kostbar kompetanse

Det var en georadar fra Norsk insitutt for kulturminneforskning (NIKU) som i 2018 avdekket spor av et vikingskip og en rekke gravhauger og hus fra jernalder ved Jellhaugen i Halden kommune. Instituttet er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner.

– Nå er det oppdaget et gravfelt i Råde som minner om det på Gjellestad, med gravhauger som er pløyd over. Hva er kriteriene er for at man kjører ut med georadaren og sjekker hva som eventuelt ligger begravet der?

– Dette er dyrt utstyr, og det er selvsagt kostnader i timelønn til forskerne og så videre, som NIKU ikke kan bekoste selv. Så vi er avhengige enten av at noen bestiller og betaler for tjenestene våre, eller så må vi søke om midler til å undersøke et område. Da vi fant Gjellestad-skipet, var det fordi Østfold fylkeskommune bestilte en undersøkelse av området etter at grunneier hadde søkt om tillatelse til å drenere åkeren der man fra før visste at det lå kulturminner, forklarer kommunikasjonsansvarlig i NIKU, Thomas Wrigglesworth.

Les også: Gjellestadskipet har vært plyndret (Demokraten+)

Onsøyleden: Seilbar til Glomma

I dag er det Viken fylkeskommune som eventuelt engasjerer NIKU i et georadarsøk, dersom det kommer søknader om drenering av åkrene eller utbygging av infrastruktur som jernbane.

Arkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen i seksjon for kulturarv i Viken fylkeskommune, sier at det per i dag ikke foreligger verken søknader fra grunneier eller planlagte infrastrukturprosjekter på den aktuelle eiendommen, og dermed er det heller ikke noe som tilsier at fylkeskommunen skal undersøke området.

– Nei, vi har ingen konkrete planer om å undersøke jordet med georadar. Men det er et kjempespennende og funnrikt område, så hvis vi hadde hatt en georadar stående i garasjen her på fylkeskommunen, hadde jeg gjerne kjørt den ut og gått over området, hvis det var i orden for grunneier. Men det har vi ikke, sier Mannsåker Gundersen.

Gravfeltet ligger ikke så veldig langt fra Onsøyleden, som var en farbar led som gikk fra Skinnerflo til Krokstadfjorden.

– Onsøyleden gikk ut i fjorden. Ved litt høyere vannstand har en kunnet seile inn Krokstadfjorden, rundt Strømnesåsen, ned Seutelva og ut i Glomma for eksempel. Dette har vært mulig gjennom hele forhistorien. Jeg er usikker på når det ble for grunt, men det skal i hvert fall ha vært seilbart i vikingtid og i alle årtusen før det.

– Hva er sannsynligheten for at det ligger et vikingskip begravet på gravfeltet?

– Nå skal jeg være veldig kjedelig og si at vi forventer ikke at det ligger et skip der. Men det skal sies at vi ikke forventet å finne Gjellestad-skipet heller, sier Mannsåker Gundersen.

(Saken fortsetter under bildet)

Kartutstnittet viser hvordan Skinnerflo og Krokstadfjorden var forbundet, da landsenkningen gjorde at havet sto 4-5 meter høyere enn i dag.
Foto: Kartverket.no

Kartutstnittet viser hvordan Skinnerflo og Krokstadfjorden var forbundet, da landsenkningen gjorde at havet sto 4-5 meter høyere enn i dag. Illustrasjon: kartverket.no

– Skal ha litt flaks

Tradisjonelt bruker fylkeskommunen gravemaskin, som de graver sjakter med, for å undersøke et område. Og de krever ikke av grunneiere eller andre om å spesifikt benytte georadar, hvis de beslutter at et område undersøkes.

– Hvorfor bruker dere ikke georadar i alle saker, og slutter å bruke gravemaskin?

– Det er det mange som lurer på. Årsaken er delvis at utstyret er dyrt og krever spesiell programvare og kompetanse. Like viktig er det at georadar alene ofte ikke er nok. Noen ganger gir georadaren oss klare og tydelige bilder, som på Gjellestad, men selv da er det en god del den ikke fanger opp. Andre ganger er vi langt mer usikre på hvordan resultatene skal tolkes. Dette henger blant annet sammen med jordsmonnet på det stedet som undersøkes. Dermed må vi uansett inn med gravemaskin for å sjekke. Men bruk av georadar gjør at vi kan kutte ned på omfanget av gravemaskinbruken.

– Hvis det ligger et skip der, og det ligger slik som på Gjellestad, hadde gravemaskiner klart å finne skipet?

– Sannsynligvis, men vanskelig å si sikkert. Vi finner andre ting ganske lett med sjaktene, som overpløyde gravhauger, stolpehull og andre tegn etter bosetting. Men du skal ha litt flaks med hvor du graver, og hvis selve skipet ikke er synlig som mer enn et mørkt jordlag innenfor vår 3 meter brede sjakt, kan det være vanskelig. Sånn sett er også georadar en ikke-invaderende undersøkelsesmetode, den åpner ikke opp jorda slik som en gravemaskin gjør. Georadar er dermed mer skånsomt både for kulturminnene og for matjorden.

Etterlengtet røntgensyn

Tormod Fjeld mener at bruken av georadar har løftet arkeologien til et nytt nivå.

– Med georadar får man et røntgensyn ned i jorda, som man har ønsket seg lenge. 

– Hvor gamle tror du gravhaugene som du finner, er?

– Det er jeg usikker på. Men sjansen er stor for at de spenner i alder fra hele tidsperioden da slike gravhauger var i bruk, sier han.

Ifølge Store Norske Leksikon er jernalderen gravhaugenes klassiske tid i Norge, selv om en rekke røyser langs kysten og i innlandet antas å skrive seg fra bronsealderen. Jernalderhaugene i Norge er vanligvis runde og varierer i størrelse.

Haugene som Fjeld har funnet, er fra noen meter i diameter, til over 19 meter i diameter på det største.

– I de største haugene kan man tenke seg at det er mulighet for at det ligger skip eller båter, sier han.

– Men noe av det mest fascinerende med dette, er at man kan se spor etter disse fotgrøftene i dag. Hvis haugene er fra bronsealderen, er det flere tusen år siden de brant og asken ble dannet der. Vekstringene i åkeren kommer jo av at jordsmonnet er annerledes der fortsatt.

Les også: Åpner Gjellestad-utgravingen for publikum (Demokraten+)