Tok sine første vingeslag i helgen - på «Gullets plass» i Moss sentrum

Mange lurer kanskje på hvordan det går med lille måkeungen "Gullet" som for to uker siden løp rundt i gågaten og lette etter et trygt sted å være. Vel, Dagsavisen Moss Dagblad kan rapportere at Lille Gullet har det fantastisk; takket være dere Mossinger!

Gullet har fått mye å spise siden sist. Voksten har vært formidabel. Hele 1,5 ganger dobling av størrelsen på to uker. Måkeungen gulper opp deler av en fisk. Den skal nytes etter morgenbadet. Gullet har nemlig fått seg et lite vannbad, som én eller flere mossinger har satt fram og regelmessig fyller opp med vann. Ved inngangen til Amfi kjøpesenter, i gågaten i Moss sentrum, er 10x10 brostein nå "Gullets plass".

Snart tenåring

Foruten å drikke en liten slurk i ny og ne, bader og bruser Gullet seg i vannbadet dagen lang. Hopper inn og ut, legger seg ned, vipper seg rundt, fra side til side, kaster vann over hodet - minst to spiseskjeer om gangen - spriker med tærne og tar ett raskt spark rett inn i kanten; så gøy! Gullet nyter dråpenes ferd over fjærdrakten. Med ett hopper den kjapt ut av badet. Det er tid for morgenstell med puss av fjærdrakt. Det lille nebbet jobber iherdig med hver minste lille detalj; på brystet, under vingene, langs de flotte lange nye fjærene, dras nebbet med sirlig presisjon. Og deretter; ett, to og tre hopp, for å bygge muskulatur. Det gjelder å bruke tiden effektivt. Det er ikke mange dagene igjen før alt av dun er forsvunnet, på det som en gang var full dundott. Snart er alle spor av barndom borte, og Gullet går inn i sin andre fase; tenårene.

Nærmer seg "take off"

Fjærene på hale og vinger skal enda vokse seg litt lengre og større, det skal strekkes og spennes, helt ut til fjærtuppene. Gullet trener og trener, og kan snart vinke farvel til automatdører, vindusspeiling og skarpe brostein mot sarte tær. Det nærmer seg «take off». For i helgen skjedde det helt store: Tidlig søndag morgen, mens byens innbyggere fremdeles sov ut lørdagens utskeielser, hunder i tau var ute for tømming, og en kråke balanserte på gjenglemt sammenkrøllet aluminiumspapir, samlet lille Gullet all sin kraft, spente alle sine muskler, og rister kroppen til innsats, i det han strakk ut vingene og slo fire raske slag etter hverandre - for aller første gang - og lyktes. Endelig var det nok kraft i de små vingene til å fange nok luft som kunne bære den lille kroppen opp - opp i været. I et ørlite sekund eller to, dinglet de to små svømmeføttene i løse luften, ett par centimeter over bakken. For en følelse! For en lykke! For en frihet!

Litt skakt og skjevt

Vel, vingene klarte ikke å strekke seg helt ut - de var litt krumme, og landingen var litt skakk og skjev, men du verden for en start, og for et stolt øyeblikk for måkefar og -mor som så det hele fra øverste hylle av byen. For der, lengst oppe på toppen av det aller høyeste hustaket - rett over vannbadet - ser foreldrene alt, også starten på det aller viktigste og vanskeligste lille Gullet skal mestre i sitt liv; å lære å fly.

Kun to advarende skrik fra foreldrene høres når jeg nærmer meg Gullet. Det er slutt på desperate skrik fra to foreldre i fullt angrepsmodus. De har nå erfart at mossignene vil han vel og vet at Gullet deres er trygg. Så nå varsles det om potensielle farer med behersket ro - og endelig kan opplæringen skje uten stress. For to uker siden - før Gullet ble lokal kjendis i dagsavisen - fløy mor og far i skytteltrafikk, fram og tilbake i gågaten, opp og ned langs rekkene av hus, for å passe på Gullet som desperat løp hvileløst rundt på skarpe brostein, i et kaos av frykt og angst for folk og kjøretøy, hvert sekund, hvert minutt, på dagen. Men nå som mossingene kjenner lille Gullet, blir fugleungen tatt vare på, og får konsentrert seg om å vokse og lære seg alt det som læres må, for å klare seg i voksenlivet.

Når du senere rusler langs sjøen, ved mosseelvas utløp, eller ved «Gullets plass», og hører en måke som kaller, så løfter du kanskje blikket og titter opp, og undrer deg på om det ikke er Gullet som sier TAKK.