Tettere Nav-oppfølging av familier med lavinntekt ga overraskende resultat

– Det var overraskende, og vi ble litt skuffet selv. Hovedfunnet går imot det som var hypotesen, sier Ira Malmberg-Heimonen, professor ved OsloMet.

Hun har ledet arbeidet med en stor evalueringsrapport, der forskerne har sett på hva som skjer når Nav gir lavinntektsfamilier mer bistand, egen koordinator og mer helhetlig oppfølging.

Les også: Barnefattigdommen fortsetter å øke i Norge

Flere familier med lav inntekt

Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har gått opp de siste årene, og barn med innvandrerbakgrunn er i flertall. For Nav har det vært et mål å sette inn tiltak for å hindre at fattigdom går i arv. I 2016 startet Nav et nytt prosjekt der barnefamilier med dårlig råd skulle få en egen koordinator som jobbet helhetlig med familienes situasjon. Det langsiktige målet til Nav er å forhindre at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, forblir økonomisk marginalisert. Det kortsiktige målet er å bidra til at foreldrene får arbeid, slik at økonomien og bosituasjonen blir bedre. Totalt har 29 Nav-kontorer deltatt i prosjektet. 383 familier har hatt en egen koordinator som har jobbet etter en bestemt oppfølgingsmetodikk basert på hva forskere på feltet har ment er det riktige å gjøre for å lykkes. Denne gruppen er blitt sammenlignet med 360 lavinntektsfamilier som har fått ordinær Nav-oppfølging. Nærmere 80 prosent av foreldrene som har vært med i prosjektet har innvandrerbakgrunn. I gjennomsnitt har de bodd 12 år i Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forskernes hovedfunn

I evalueringsrapporten skulle forskerne ved OsloMet se på om familiene som fikk tettere Nav-oppfølging med egen koordinator bedret sin situasjon. Helt konkret skulle de blant annet se på om foreldrene fikk arbeid, om familiens inntekter økte og om bosituasjonen ble bedre.

Hovedfunnet er at helhetlig og tettere oppfølging ikke har hatt effekt på noen av måleområdene. Man fant med andre ord ikke at det var noen signifikant forskjell mellom de som fikk tett oppfølging og de som fikk ordinær oppfølging.

Les også: Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber

Familiene var fornøyd

Professor Malmberg-Heimonen understreker at familiene som fikk tettere oppfølging og egen koordinator selv var veldig fornøyd og at relasjonen og tilliten til Nav bedret seg. Malmberg-Heimonen mener resultatene må ses i lys av at den store majoriteten i målgruppen er innvandrere.

– Vi har 78 prosent innvandrere i gruppen som vi har undersøkt. Verken vi eller Nav var klar over at andelen var så høy. Det er en annen problematikk knyttet til denne gruppen. De har språkproblemer og lav utdannelse. Det er vanskelig for denne gruppen å få arbeid, uansett oppfølgingsmetode. Det har nok også med arbeidsgiversiden å gjøre og diskriminering på arbeidsmarkedet.

Forskerne konkluderer med at barna i lavinntektsfamiliene gjennomgående har det bra.

– Vi har sett at barna har det bra. Foreldre setter barna i førersetet, sier professoren.

Mange av familiene er avhengige av tolk i sin kontakt med Nav og koordinatorene. Det er kommunenes ansvar å tilby tolketjenester, men kvaliteten viste seg å være dårlig.

– Myndighetene bør kanskje se på om dette burde være et nasjonalt ansvar, sier Malmberg-Heimonen.

– Jobbet helt etter boka

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav hadde forventet at prosjektet skulle gi bedre resultater. Han mener likevel at det har vært nyttig og lærerikt.

– Gjennom systematisk utprøving ville vi teste ut hvordan vi kan knekke koden og hindre at fattigdom går i arv. Vi har jobbet helt etter boka og brukt den kunnskapen som er tilgjengelig. Problemet har vært at det er forsket lite på effekten av denne typen oppfølging.

Han mener det er flere positive ting å ta med seg fra prosjektet.

– Målgruppen sier at de selv opplever at tilbudet er bedre og at tilliten til Nav som organisasjon har økt. Det er viktig for vårt framtidige samarbeid med disse familiene.

Les også: – Nei, AAP-mottakere får ikke bedre oppfølging i dag

Arbeidsinkludering

Ifølge Åsholt skal Nav nå jobbe videre med å finne en oppfølgingsmodell som gir bedre resultater når det gjelder å bedre familienes økonomiske situasjon.

– Vi vet at arbeidsmarkedet er vanskelig for denne målgruppen, som ofte har dårlige språkferdigheter og lav utdannelse. En viktig førsteinvestering vil være å jobbe bedre med introduksjonsprogrammene og språkopplæringen.

Åsholt mener også det blir viktig å se nærmere på hva slags tiltak som er mest effektive når det gjelder å få flere ut i jobb.

– Det må kanskje legges enda mer vekt på arbeidsinkludering, slik at flere får mulighet til å lære seg språket og opparbeide seg kompetanse i arbeidslivet. Jeg tror det vil fungere godt for denne gruppen, sier han og legger til:

– Vi skal nå jobbe videre med forskere fra ulike miljøer og se på hvordan vi kan skru på modellen slik at den fungerer optimalt og vi får den positive effekten som vi ønsker.