Statens vegvesen roper varsku om dårlig lastsikring i tungtransporten på grensa

Dårlig eller ingen sikring av tung last på tunge kjøretøy er et kjempeproblem, ifølge Statens vegvesen. – Her kjemper vi mot at liv skal gå tapt.

Last og lastsikring er noe av det Statens vegvesen hyppigst sjekker når de gjennomfører kontroller av tunge kjøretøy, som de gjorde ved trafikkstasjonen på Svinesund fredag og søndag sist uke.

– Mangelfull lastsikring, eller ingen sikring i det hele tatt, er et stort problem, sier Øyvind Grotterød i Statens vegvesen til Dagsavisen Demokraten.

(Saken fortsetter under bildet)

Lasten i et vogntog inspiseres på Svinesund under en kontroll utført av Statens vegvesen sist helg.
Foto: Statens vegvesen
Lasten i et vogntog inspiseres på Svinesund under en kontroll utført av Statens vegvesen sist helg. Foto: Statens vegvesen

På Svinesund sist langhelg holdt veivesenet to kontroller, hvor 15 av 97 observerte vogntog ble inspisert. 11 av dem fikk pålegg om utbedringer og 9 av vogntogene fikk forbud mot å kjøre videre. En større andel av disse dreide seg om tekniske mangler, men overlast og dårlig sikring er også noe som går igjen, ifølge Grotterød.

Ved grenseovergangen er 96 prosent av vogntogene som passerer utenlandske og med utenlandske sjåfører, opplyser han.

– Konsekvensene for sjåførene blir anmeldelser, førerkortbeslag og i verste fall utvisning fra Norge, sier Grotterød.

LES OGSÅ: Sveriges utenriksminister frykter pandemien skal skade nordisk samarbeid

Kan få katastrofale følger

Veivesenet bruker så strenge kontrollsanksjoner som mulig og ser svært alvorlig på mangelfull sikring av last. Det er ikke uten grunn. Grotterød illustrerer:

– Se for deg et vogntog med totalvekt på 50 tonn, hvor 25-30 av dem er vekten på lasten. Det kan få vanvittige konsekvenser dersom lasten skulle falle av. Om slurv på dette området handler om uvitenhet eller dårlig økonomi hos den enkelte sjåfør eller transportselskapet, er ikke alltid godt å si. Men eksempelvis dårlige stropper, eller en sjåfør som ikke klarer å bruke dem, kan få katastrofale følger ved en brå unnamanøver. Har kjøretøyet en last med to steinblokker, som veier 10 tonn hver og ikke er sikret som det skal, er transporten en drapsmaskin. Her kan det ikke syndes, understreker han.

LES OGSÅ: Leiebilen snudde da sjåføren fikk øye på tollere og politi

– Tid er penger

Bakgrunnen for at Grotterød vil rette oppmerksomheten mot dette problemet nå, er den nylige kontrollen på Svinesund, hvor samtlige kontrollerte vogntog ikke overraskende var utenlandske, all den tid de passerte riksgrensa inn til Norge. Grotterød påpeker samtidig at problematikken ikke gjelder utelukkende for utenlandsk tungtransport. Veivesenet opplever også en del tilfeller av dårlig lastsikring på norsk tungtransport på andre kontrollstasjoner.

– Jeg spør meg selv og mange av sjåførene om hvorfor de ikke sørger for å sikre lasten forsvarlig og ordentlig med det første – før de starter på turen. Tid er penger for mange av sjåførene det her er snakk om, men ordentlig lastsikring med en gang vil jo også spare dem for fem timers opphold hos oss på kontrollpunktet, poengterer han.

LES OGSÅ: Glassmaneter i Oslofjorden skaper problemer for rekefiskere

– Opptatt av orden i eget reir

I Norges Lastebileier-Forbund, hvor anslagsvis rundt 50 prosent av norske lastebileiere er organisert, vil regionsjef J. Kristian Bjerke ikke svare på om de anser utenlandske transportører som en trussel mot bransjens omdømme når det gjelder lastsikring. Han retter likevel en liten pekefinger.

– Vi har stor grunn til å tro at størsteparten av sikkerhetsbruddene i Norge forekommer blant utenlandske transportører, spesielt hvis man ser de avdekkede bruddene i forhold til antall biler på norske veier. Det er i og for seg forståelig at Statens vegvesen er tilbakeholdne med å bekrefte dette offentlig, men det er uheldig hvis det skapes et bilde av at dårlig lastsikring er et stort problem blant norske transportører, sier han, og fortsetter:

– Vi er opptatt av orden i eget reir, hvor det kontinuerlig jobbes med blant annet å heve sikkerheten gjennom Fair Transport-programmet. Det er en autorisering og sertifisering av medlemsbedriftene, med en rekke krav til blant annet klima, økonomi og sikkerhet. Så er vi selvsagt også opptatt av like konkurransevilkår og at lover og regler følges på norske veier, sier Bjerke.

LES OGSÅ: Tollvesenet har stanset åtte millioner munnbind

Kritisk til kutt

Han er ikke kjent med at uforsvarlig lastsikring er et stort problem blant norske transportører, men erkjenner at det forekommer.

– Av alle som blir kontrollert av Statens vegvesen i løpet av et år, vil en ikke ubetydelig andel kjøretøy i tungtransporten være norske, og så klart forekommer det også større og mindre brudd på sikkerheten, også blant de norske, i den store mengden kontroller. Men trafikksikkerhet er noe vi og medlemmene våre har et stort fokus på, understreker han.

LES OGSÅ: Kjører ulovlig privat varefrakt for landsmenn over grensa

Bjerke er glad for at Statens vegvesen gjennomfører kontrollene.

– Det er blant annet slik vi får luket ut dem som er farlige.

Han er imidlertid ikke særlig begeistret for regjeringens forslag om å kutte ti millioner kroner til slike kontroller i revidert statsbudsjett.

– Det er vi kritiske til. Kontroller er viktige, til tider unødvendig pirkete og tidkrevende, men nødvendig for trygghet på veien, sier Bjerke.

LES OGSÅ: Kjørte gamle brua for å unngå E6-kø – midt i koronakrisen

Bremseprøver

Også bilenes tekniske stand og spesielt at bremser og bremsesystem er intakt, har stort fokus hos Statens vegvesen, som gjennomfører mellom 800 og 1.000 tungbilkontroller i måneden. EU-kravet er at det skal utføres bremseprøver på minimum ti prosent av kjøretøyene. Bremseprøvene er det blitt færre av under koronakrisen av smittevernhensyn.

– Slik situasjonen har vært i det siste, setter vi oss ikke inn i en bil fra for eksempel Nord-Italia før vi er helt sikre på at kontrollen vil bekrefte mangel. Utfører vi 30 bremseprøver på en kontroll nå, får vi også 30 treff, sier Øyvind Grotterød i Statens vegvesen.

LES OGSÅ: – Det sikreste vårtegnet i Råde (Demokraten+)