Nyheter

Springflo knuste trebåtene i Værla

Vi som vokste opp i Værlegata og Strandgata på 1950- og 60-tallet hadde Værlebrygga som en av våre lekeplasser. Der fisket vi simper og bergnebber, og fikk se skip fra utlandet som fraktet appelsiner og bananer til Moss. Det hendte også at vi fikk smake på frukten.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Da høststormene satte inn for fullt hadde vi moro av å stå på moloen ved Værlebrygga, så nærme vannkanten som mulig, og så løpe vekk fra bølgene da de skyllet over molokanten. Som regel ble vi truffet av en bølge eller to, og kom da hjem med dryppende våte klær. Det var ikke spesielt populært, og vi fikk gjerne kjeft; for opphold på Værlebrygga i stormvær var farlig. Vi tenkte nok ikke særlig mye på sikkerheten. I dag er det heldigvis et helt annet forhold til det å leke under sikre forhold enn den gangen vi vokste opp.

Internasjonal havn

Ved inngangen til 2020 er Moss havn noe helt annet enn for 50–60 år siden. Konteinere dominerer havnebildet, og hele havneområdet er sperret av med solide gjerder. Sikkerhet mot terror ble skjerpet for en del år siden, og det er lenge siden barn hadde fri adgang til havna som lekeplass.

I dag er Moss havn er en internasjonal havn, og må følge den såkalte ISPS-koden. (ISPS står for International Ship and Port Facility Security Code). Alle som skal ha fast eller midlertidig adgang til havneområdet må signere på at de har lest og forstått de internasjonale reglene, og også reglene for helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Egen visjon

Moss Havn KF er heleid av Moss kommune, og skal fungere som en tilrettelegger for, og utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Målet er at dette igjen skal føre til flere, tryggere og kunnskapsbaserte arbeidsplasser i byen. Havna har til og med en egen visjon: "Moss havn skal være den mest effektive, fleksible og kundeorienterte knutepunkthavnen i Oslofjorden".

Det er en ambisiøs visjon i en tid hvor det hele havneområdet er i ferd med å bli bygget om. Moss Havn konkurrerer også med blant annet Borg Havn, som dekker Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg. Borg Havn er en definert som en stamnetthavn for sjø, land og luft. Dette er knutepunktet mellom hovedledsystem på sjøen nasjonalt og mot utlandet, og riksveier og jernbane der dette er utbygd. Gjennom de siste 25 årene har Borg Havn utviklet seg fra å være et tradisjonelt havnevesen til å bli en profesjonell logistikk- og næringsaktør. På sine nettsider skriver Borg Havn at «... trafikken over havnen vokser og nye bedrifter og arbeidsplasser etablerer seg på våre områder». Det skal bli spennende å følge med på konkurransen mellom de to havnene, som begge ønsker å være den beste knutepunkthavna i Oslofjorden.

Brygge siden 1716

Værlebrygga har en lang historie i kystbyen Moss. Den ligger ved Kanalens østside. Den første brygga i Værla ble anlagt allerede i 1716.Men de tøffe høst- og vinterstormene slo i stykker brygga flere ganger. I 1797 ble det etablert et interessentskap til «Værlebryggens Opbyggelse». Tre år senere utvidet selskapet sitt virkefelt, og «oprettede mellem sig den 18de April 1800 en Fundats (legat) for Værlebryggen og Kanalindretningen, hvorved blev lagt Plan til at samle et Fond, for engang i tida at kunne grave en Kanal gjennom Værlesanden». I 1807 kom et nytt bryggeanlegg i Værlebukta. Da bygde eieren av Melløs gård, Henrik Gerner, ei steinbrygge på gårdens grunn ved Værlebukta. Navnet Gernerbrygga er fortsatt godt kjent blant eldre mossinger. Gernerbrygga ble benyttet til inn- og utførsel av tegl- og murstein fra det teglverk han eide, og som lå like innenfor det senere Melløs teglverk. I 1828 ble en ny Værlebrygge ferdigstilt. Og 27 år etterpå, i 1855, ble omsider også Mossekanalen åpnet. Noe som førte til et stort oppsving for næringsliv og handelsvirksomhet i Moss.

Springflo i 1914

Det neste kapittelet for Værlebrygga skjedde noen år inn på 1900-tallet. Etter en storstorm, med springflo i desember 1914, begynte stadsingeniør Carl Ludvig Stabell og hans medarbeidere å planlegge ny og mer moderne Værlebrygge. Springfloa ødela båthavna. Alle trebryggene drev inn til stranden og samtlige båter, med unntak av tre, ble knust. Bølgene brøt helt inn til husene i Strandgaten, og sjøen sto mange steder over gulvene. Ødeleggelsene etter springfloa førte til flere langvarige utredninger og en sterk offentlig debatt. I 1919 vedtok Moss bystyre å satse på en videre utbygging av Værlebryggen som hovedhavn. I 1921 sto en ny Værlebrygge ferdig, med molo langs Strandgata for å begrense uværsherjinger.

Satset for framtidig havn

Nå ble det klart at Værla skulle være satsingsområdet for den framtidige Moss havn. Værlebrygga ble senere ytterligere utvidet og forlenget. Det skjedde i 1968. Værlebrygga og tilstøtende kaiområder er stadig blitt mer modernisert, for roll-on/roll-off og for konteinertrafikken. Også Oslo havnevesen innså fordelene ved Moss havns gunstige beliggenhet, og bygget havnelager i Moss i 1970. Som et apropos til byggingen av havnelageret må jeg nevne at det ble plassert på et område der vi spilte gatelagsfotball rundt 1960, og der det tidligere var et stort kokslager. I 1980 og -90-årene ble kaianleggene i Værla Øst bygget. Her utviklet det seg en livlig trafikk både med konteinere og med passasjerskip av forskjellig type. I mange år hadde Moss ferjeforbindelse med Danmark. Fra 1986 til 1988 ble strekningen Moss-Frederikshavn betjent av Stena Line. Senere overtok Color Line, som ga opp Moss som destinasjon på sin Danmarks-rute høsten 2001.

Miljøhavn

Moss havn har lenge vært blant de aller største konteinerterminaler i Norge, og har i årenes løp slitt med klager fra naboer på grunn av støy fra havneterminalen. Det er satt i verk flere støydempende tiltak, og i 2019 var Moss Havn en av fem kandidater til «Klima Østfold-prisen». Bakgrunnen var prosjektet «Grønn mobilitet og logistikk i Moss Havn». Dette er et program som inkluderer flere tiltak som har som mål å redusere klimagassutslipp. Det var for øvrig Halden kommune som ble vinner av årets pris.

Mer fra Dagsavisen