Jobber med å få barn tilbake i idretten: – Dramatisk at mange slutter

– Å innføre treffsikre og målrettede tiltak for rekruttering av både utøvere og frivillige i norsk idrett er det viktigste arbeidet vi gjør fremover nå, sier Finn Aagaard, kommunikasjonssjef i Norges idrettsforbund (NIF).

I 2020 mistet norsk idrett rundt 185 000 medlemskap. Det var en nedgang på 9,6 prosent fra året før. Samtidig sank aktivitetstallene med nærmere fire prosent. Den nedgangen ønsker ikke NIF bare å dempe, men også å reversere helt. Målet er å ha like høy deltakelse i 2022 som i 2019. Dit er det ennå en lang vei å gå.

– Vi får rapporter fra flere idrettslag som forteller at mange utøvere har kommet tilbake til idretten etter at samfunnet gjenåpnet, men vi vet ikke hvor mange som er rekruttert tilbake ennå. Det får vi først vite når tallene for samordnet rapportering er klar. Samtidig har vi fortsatt betydelige utfordringer for gjenrekruttering av frivillige. Jeg er uansett optimist og mener vi er på riktig vei, sier Aagaard.

Fristen for å rapportere inn medlemskap er 31. april 2022. Så skal tallene gjennomgås og kvalitetssikres. Hvor stort frafallet har vært i 2021 vil derfor ikke bli klart før på lenge.

– Det blir spennende å se. Det er veldig varierende hvilke lag og klubber som har hatt de største utfordringene. Vi vet at mange små idrettslag med kun frivillige ressurser har slitt mest. Samtidig ser vi fra 2020-tallene at de yngste gruppene har hatt det største frafallet. Her er det nok mange barnegrupper som aldri ble etablert under pandemien, men som forhåpentligvis har kommet i gang igjen for fullt etter gjenåpningen, forteller Aagaard.

I aldersgruppen 0 til 5 år ble aktivitetstallet redusert med hele 15 prosent i 2020, ifølge NIF.

Vi har mange klubber som forhindrer folk i å falle utenfor samfunnet.

—  Beate Knutsen, ansattressurs i Moss idrettsråd

Gikk mot strømmen

Volleyball, basketball og ishockey var de eneste lagidrettene som økte antall medlemmer i koronaåret 2020. Stortingsrepresentant og ishockeypresident Tage Pettersen (H) forteller at de jobbet aktivt med å vise fram idretten for så mange som mulig i fjor, et arbeid som ble gjort lettere av den kalde vinteren og muligheten til å stå på skøyter utendørs.

Han synes det er svært bekymringsfullt at mange unge mistet et idrettstilbud under koronanedstengingen, og håper så mange som mulig vender tilbake nå.

– Flere har nok funnet andre aktiviteter, men mange har nok også blitt inaktive. Det er bekymringsfullt. Idretten er en viktig sosial møteplass og arena for veldig mange. For noen den eneste utenfor skolen, sier han.

Han kritiserer samtidig den nye regjeringen for å fjerne ordningen med et nasjonalt fritidskort; en endring som han tror vil gjøre det vanskeligere å få flere unge tilbake til idretten.

– Det skaper en ny barriere som gjør det vanskelig for en del å finne økonomisk rom til idrett og aktivitet, mener Pettersen.

– Hindrer utenforskap

Idrettspresident Berit Kjøll kalte nedgangen i aktive idrettsutøvere for «alarmerende» og «alvorlig» i sommer, da tallene først ble presentert.

– Dette går utover oppvekstvilkårene i alle lokalsamfunn, og er en betydelig folkehelseutfordring, sa hun.

Moss er ett av stedene som har merket effekten av nedstengingen. Der har det lokale idrettsrådet invitert til et innspillsmøte førstkommende mandag, for å diskutere hvordan lag og foreninger kan rekruttere flere barn og unge.

– Vi har mange klubber som forhindrer folk i å falle utenfor samfunnet, forteller Beate Knutsen, ansattressurs i Moss idrettsråd.

NIFs kommunikasjonssjef påpeker også viktigheten av at barn og unge deltar i idretten.

– Det er dramatisk at barn og unge slutter med idrett. Idretten er helsefremmende og en viktig sosial møteplass. Idrett bidrar til å fremme både den fysiske og psykiske helsen. Derfor er det helt avgjørende at vi lykkes med å rekruttere tilbake så mange som mulig som sluttet med idrett under pandemien, sier han.

Det er ingen tvil om at dette er den største utfordringen som norsk idrett har stått overfor i etterkrigstiden.

—  Finn Aagaard, kommunikasjonssjef i Norges idrettsforbund (NIF)

Frykter enda større nedgang i 2021

Moss idrettsråd omfavner 65 lag og foreninger, pluss noen bedriftsidrettslag. Fra 2019 til 2020 mistet idrettsklubbene i Moss sju prosent av medlemmene sine. I fjor hadde de i underkant av 13 000 medlemmer, hvorav nesten halvparten var i alderen 0 til 19 år.

Nå frykter det lokale idrettsrådet at medlemsmassen har fortsatt å synke i 2021 og venter derfor i spenning til de nye medlemstallene blir presentert.

– Da tror vi det vil være en enda større og mer drastisk nedgang å spore, forteller Kari Bunes, leder i Moss idrettsråd og president i Norges Badmintonforbund.

Hun tror flere klubber risikerer å bli helt borte som følge av koronapandemien.

– For de store idrettene kan nedstengingen få fatale konsekvenser. De kan være mer avhengige av sponsormidler enn de små klubbene, forklarer Bunes.

Det kan føre til et enda dårligere tilbud, noe som igjen kan øke frafallet blant unge, tror hun.

– Det er ikke noe bra om tilbudet blir snevret inn. Da blir kampen om å tiltrekke seg nye medlemmer større og det blir kanskje dyrere å være med, sier hun.

Vil unngå ny nedstenging

Nedstengingen har ikke bare ført til frafall blant utøvere. Også trenere og andre frivillige i klubbers støtteapparat og administrasjon har blitt borte. Dette er en gruppe som idrettslag vil være helt avhengige av fremover, når det nå jobbes med å øke medlemstallet igjen.

– Mange er utslitt av å være frivillig nå. Det har blitt mye ekstraarbeid for dem som er igjen, forteller Beate Knutsen i Moss idrettsråd.

En av utfordringene til NIF fremover blir derfor å motivere både utøvere og frivillige til å vende tilbake til idretten, nå som samfunnet er gjenåpnet. En eventuell ny nedstenging vil ikke kommunikasjonssjef Finn Aagaard tenke på engang.

– Det blir bare hypotetisk, men jeg tror vi kan si med sikkerhet at det ville vært alvorlig for norsk idrett. Vi får virkelig håpe det ikke skjer.

– Har koronapandemien gjort permanent skade på norsk idrett?

– Det er for tidlig å konkludere med. Vi kjenner ikke til den langsiktige konsekvensen av pandemien, men det er ingen tvil om at dette er den største utfordringen som norsk idrett har stått overfor i etterkrigstiden, svarer han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen