Nyheter

Splittelse og gjenforening i Ap

BYHISTORIE: Dette er fjerde, og foreløpig siste, artikkel om Moss Arbeiderpartis stiftelse, splittelse og gjenforening i de første tiårene av 1900-tallet. Moss var en av landets ledende industribyer, og dermed var det naturlig at de mange arbeiderne organiserte seg politisk.

Bilde 1 av 2

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Det er vanskelig å fatte at det var mulig å få et bygget et så stort industrimangfold som det Moss greide å etablere fra slutten av 1800-tallet til nærmere år 2000. Mange av bedriftene var landsledende innen sine bransjer, og de skapte sterke merkenavn. Som Helly J. Hansen, Moss Aktiemøller og Il-O-Vans kjøkkenutstyr. Blikkemballasje fra De Forende Blikfabriker (Foblik). Glassemballasje fra Moss Glassverk. Skøyter og skotøy fra Rosenvinge. Øl, brus og maltekstrakt fra Moss Bryggeri. Dette er bare et lite utvalg av en rekke viktige virksomheter i Moss. Vi må heller ikke glemme de to flaggskipene i byens industriliv; Moss Værft og Peterson & Søn.

Hyllest til industrimangfoldet

Det er dette industrimangfoldet som Birger Eriksen hadde i tankene, da han i 1975 skrev "Sang til Moss", på melodien til "Mandalay. Den begynner slik:

Der hvor Mosseelven blinker og den styrter seg mot sjø/
hvor de røde møller trofast maler mel til dagens brød/
hvor det synger fra maskiner ifra verksted og fabrikk/
lunt i ly av trygge åser ligger byen som vi fikk.

Det er Moss, vår kjære by, den er gammel, den er ny/
har historie, tradisjoner og et velbefestet ry.

Ønsket politisk innflytelse

Når det er mye industri samlet på et relativt lite geografisk område, må det nødvendigvis også bo mange arbeidsfolk på det samme stedet. Dette ga grunnlag for klassiske interessekonflikter mellom kapitaleierne og arbeiderklassen. Det er viktig å ha dette som utgangspunkt for å kunne forstå hvorfor fagforeningene i Moss ivret etter politisk innflytelse gjennom et eget parti. Dette førte til dannelsen av Moss Arbeiderparti i 1905, noe som er behørig omtalt i byhistorieartikkelen lørdag 25. april i år.

Ny splittelse i 1923

I 1921 ble Moss Arbeiderparti splittet, som følge av sterke politiske motsetninger sentralt i partiet. En rekke kjente Ap-folk i Moss brøt med den radikale delen av partiet, og dannet Moss Socialdemokratiske parti. I 1923 ble krisen i Arbeiderpartiet på riksplan enda sterkere. Da gikk venstrefløyen ut av Arbeiderpartiet, og dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Etter denne splittelsen var det kun NKP som representerte den norske arbeiderbevegelsen i Komintern. Sprengningen av Arbeiderpartiet preget Moss Ap. 20. november 1923 var det ekstraordinær generalforsamling i lokalpartiet. Det ble satt fram to forslag: Jørgen Jakobsen foreslo at Moss Ap skulle, opprettholde sitt medlemskap i Det norske Arbeiderparti. Mens partiformann Sigurd Hansen foreslo at Moss Ap skulle opprettholde sitt medlemskap i Komintern, og dermed tilslutte seg NKP. Sigurd Hansen gikk på et sviende nederlag, og fikk bare 14 stemmer for sitt forslag, mens Jakobsens forslag fikk 54 stemmer. Sigurd Hansen og hans meningsfeller forlot møtet, og dannet en avdeling av NKP. Den samme splittelsen skjedde for øvrig også i Jeløy Arbeiderparti.

Streiker og arbeidsløshet

Nå hadde Moss tre partier, som alle mente at de representerte byens arbeiderklasse. Dette var ikke bra for arbeiderne i byen. Mange levde under elendige forhold, og den politiske splittelsen gjorde det vanskelig å få til forbedringer. I oktober 1923 var det storstreik i Norge; kjent som "Jernstreiken". Bakgrunnen var lønningene i verkstedindustrien ble satt ned som følge av en oppskrivning av den norske kronen. I Moss var det sympatistreik ved Il-O-Van, og våren 1924 ble alle jernarbeidere i Moss rammet av lockout. Mens dette pågikk var det også en krise ved Moss Værft. I perioden 1921–1926 ble arbeidsstokken redusert fra seks hundre til 80 mann. Ved kommunevalget i 1925 fikk både Moss Arbeiderparti og Moss Socialdemokratiske Parti 12 representanter hver. De hadde dermed flertall sammen. Men bitterheten var så sterk at de ikke ble enige om hvem som burde få ordførervervet. Dermed ble det i stedet en borgerlig ordfører; Johan Fredrik Thorne.

Gjenforening i 1927

Etter denne politiske fadesen i kommunestyret, forsto lederne i begge partigrupper at de måtte finne fram til en fornuftig samarbeidsform. I februar 1926 vedtok Moss Arbeiderparti denne uttalelsen: "Møtet hilser med glede de samlingsbestrebelser som er oppe, og uttaler håpet om at der må finnes et grunnlag som kan samle landets arbeiderklasse".

I 1927 skjedde det en utvikling, både på landsbasis og lokalt i Moss. Sentralt ble Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti innlemmet i Det norske Arbeiderparti og stilte til valg som ett samlet parti. Og i Moss gikk de to arbeiderpartiene sammen da det skulle velges ordfører. Jørgen Jakobsen ble valgt, og Nils Gjerseth ble varaordfører. Dette innledet en lang æra med Arbeiderpartistyre. Med unntak av krigsårene, da Nasjonal Samling satte inn sine ordførere, beholdt Moss Ap ordførervervet helt fra til 1995. Da fikk Gretha Kant (H) ordførerkjedet.

25.000 til nytt fødehjem

21. april 1927 var det samlingsmøte mellom Moss Arbeiderparti og Moss Socialdemokratiske Parti. De to arbeiderpartilagene på Jeløy gikk også sammen. Og ungdomslagene til de partilagene samlet seg i det som senere ble kjent som Arbeidernes Ungdomslag (AUL). Samlingsprosessen fikk også følger for avisene. Fra 3. mai 1927 gikk de to lokalavisene sammen, og kom ut med et nytt navn; Moss og omegns Arbeiderblad. Parti-splittelsen hadde også delt kvinnebevegelsen i to. Men nå gikk kvinnebevegelsen sammen igjen. En av fanesakene var bygging av et nytt fødehjem. I 1927 hadde kvinnene samlet inn 25.000 kroner i et fond for fødehjemmet. Det var et gedigent beløp i 1927.

Kilder:
Per Edfeldt: Moss Arbeiderparti gjennom 75 år: 905–1980.
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Paul Norberg: Moss Fagforening: Jubileumsberetning: 100 år 1901–2001.

Mer fra Dagsavisen