Søpla kan bli langt dyrere

Mer miljøvennlig håndtering av mat- og plastavfallet fra husholdningene og næringslivet, kan koste nær én milliard kroner ekstra i året.

Det framgår av Miljødirektoratets forslag til ny forskrift om utsortering og materialgjenvinning av mat- og plastavfall.

Til gjengjeld vil gjenvinningen av matavfall øke fra 47 til 71 prosent fram mot 2035.

Gjenvinningen av plast vil øke fra 23 til 52 prosent fram mot samme årstall.

Det igjen vil føre til lavere utslipp av klimagasser, mindre forurensing, gjenbruk av råstoffer det finnes lite av, muligheter for produksjon av mer biogass og redusert behov for kunstgjødsel.

Les også: (+) Den ensomme oljekjempen

Bakgrunnen for forslaget er EUs reviderte avfallsregelverk, som på grunn av EØS-avtalen også blir bindende for Norge.

Det å gjenvinne mer mat- og plastavfall, i stedet for å brenne det, anses som et viktig virkemiddel i EUs arbeid for en sirkulær økonomi, hvor målet er å utnytte alle ressurser best mulig, påpeker Miljødirektoratet.

Les også: «Du som kaster avfall i riktig dunk. Du som takker nei til bærepose. Du fyller hjertet mitt med håp»

Høye kostnader

For å kunne lykkes med å nå målene for mer utsortering og gjenvinning, vil det være nødvendig å få på plass bedre systemer for oppsamling, innsamling, omlasting, transport og bruk av dette avfallet. Bare det å ta bedre vare på matavfallet fra husholdningene, kan komme til å medføre ekstrakostnader på om lag en halv milliard kroner i året. I tillegg kommer merkostnader på om lag 160 millioner kroner for bedre behandling av plastavfallet fra husholdningene, ifølge en konsulentrapport utarbeidet for Miljødirektoratet

Næringslivet «slipper unna» med årlige ekstrakostnader på drøyt 120 millioner for matavfallet og godt og vel 160 millioner for plastavfallet.

Les også: «Debattklimaet er menneskeskapt. Akkurat som klimaendringene»

Kostnadene kan falle

Det endelige regnestykket trenger likevel ikke å bli så ille. For hør bare hva Miljødirektoratet skriver i høringsnotatet til forslaget om ny forskrift:

– Det er rimelig å anta at husholdninger og næringsliv etter hvert vil få innarbeidet god praksis ved sortering av avfall og at teknologien vil utvikles og bidra til effektive løsninger for innsamling, sortering og behandling. Dette vil både kunne gi lavere kostnader knyttet til infrastruktur og redusert behov for omfattende kommunikasjonstiltak over tid.

Også det at søpla vår inneholder viktige råstoffer, kan bidra til at milliard-regningen  krymper, påpeker Miljødirektoratet.

– Det er også grunn til å forvente at markedet for sekundære råvarer styrkes i årene framover. Dette kan bidra til at det blir mer lønnsomt å materialgjenvinne flere typer avfall. Økt inntjening fra salg av sekundære råvarer vil i så fall kunne redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til dette forslaget.

Det påpekes også at kostnadsanslagene «er beheftet med usikkerhet».

Miljødirektoratet prøver også å sukre pillen på følgende måte:

– Selv om de totale kostnadene ved å øke utsorteringen av matavfall og plastavfall er høye, framstår de årlige kostnadene som mindre dramatiske når de fordeles per person.

For husholdningene tilsier det regnestykket 139 kroner per innbygger i året, mens det for næringslivet er snakk om 538 kroner per ansatt per år.

Saken er oppdatert.