Slutt på å varsle været i Buskerud, Akershus, Østfold og mer til

Hvem: Statsmeteorolog John Smits (60+)

Hvorfor: Fylkes- og kommunesammenslåinger med navneskifter skaper utfordringer for Meteorologisk institutt.

Fra nyttår er det igjen bare 11 fylker og 356 kommuner i Norge. Hvordan påvirker det værvarslingen når for eksempel Hordaland og Sogn og Fjordane ikke lenger finnes, på grunn av nyskapningen Vestland?

– Vi har måttet gjøre en del justeringer i områdeinndelingen i værvarslene, både i de skriftlige tekstvarslene og i det vi sier i radio og TV.

Innebærer navneendringene noen form for risiko for fiskere og andre som er avhengig av å vite hva slags vær det blir?

– Mest sannsynlig ikke. Fiskere og sjøfarende forholder seg mye til kuling- og stormvarsler. Disse påvirkes ikke av regionreformen siden de utstedes for fiskebanker og bestemte kyststrekninger som for eksempel kysten Lindesnes-Stavern og kysten Rørvik-Støtt. Og detaljerte værvarsler for rundt én million steder i Norge er fortsatt like gode og oppdaterte på Yr. Farevarsler om mye regn eller sterke vindkast inne over land sendes fortsatt for de nye fylkene.

Er det mange faste værvarslingsuttrykk som vil forsvinne nå?

– Det går mest på at en del fylkesnavn vil gå ut av bruk. Hordaland og Sogn og Fjordane vil vi neppe bruke, men si Vestland fylke. Innlandet tar over for Hedmark og Oppland. Også navnene Buskerud, Akershus og Østfold blir nok sjelden å høre. Viken har likevel voldt en del hodebry, særlig siden dette fylket omslutter Oslo.

Er det også værvarslingsuttrykk dere vil beholde, til tross for nye kommune- og fylkesgrenser?

– Ja da, Sør-Norge og Nord-Norge. Vestlandet, Vestlandet sør for Stad, Østlandet, østafjells, fjellet i Sør-Norge, Spitsbergen, Nordland sør for Vestfjorden og fjellet i Sør-Norge, for eksempel.

Så vidt jeg forstår har dere vært i kontakt med Språkrådet om dette. Hva slags råd har dere fått derfra?

– Vi har fått mange råd fra Språkrådet, ja. Vi sendte dem en lang liste over geografiske betegnelser vi har brukt til nå, en liste med nye og gamle betegnelser vi lurte på om vi kunne benytte og spørsmål om Språkrådet også hadde andre innspill. Vi fikk et godt svar og er veldig takknemlige for det. Vi vil stort sett følge de anbefalingene vi har fått.

Hvordan vil dere forholde dere til alle de nye kommunenavnene når dere skal komme med værvarsler av mer lokal karakter, for eksempel ved flomfare? For min egen del aner jeg ikke hvor for eksempel kommunene Alver, Stad eller Kinn befinner seg.

– Det er NVE som utarbeider varsler om flom og jordskred på kommunenivå. De håndterer nok dette utmerket. Jeg tipper de vil bruke nye kommunenavn og kommunenummer. På Yr søker man på stedsnavn og da kommer automatisk informasjon om kommune og fylke opp gjennom data fra Kartverkets databaser.

På det meste, i 1930, var det 744 kommuner i Norge. Nå er vi nede på under halvparten. Hvordan ville Norgeskartet sett ut hvis du hadde fått bestemme?

– Antallet kommuner kan være akkurat så stort eller lite det vil. De subjektive værmeldingene baseres på fylkesnivå. Da må vi ha passe mange fylker til at landet lar seg dele opp etter klimasoner og værskiller.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Vil du vite om været» eller noe slikt, som jeg fikk da jeg var 10-11 år.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nysnø.

Hvem var din barndomshelt?

– Kristian Trægde og Harald Grønningen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Er egentlig brukbart fornøyd. Men er kanskje for utålmodig når jeg burde vært tålmodig. Om muligens omvendt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar en skikkelig lang skitur.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Snøløse vintre.

Er det noe du angrer på?

– Egentlig ikke. Eller kanskje at jeg ikke ble lokomotivfører, eller tok et år på folkehøyskole med friluftsliv, eller...

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Har allerede stått fast med Mari Maurstad. Men jeg tror at Birgit Skarstein og jeg kunne hatt en del å snakke om.