Nyheter

Slangen i skatteparadiset

Kari Elisabeth Kaski fortsetter nok med dagjobben som SVs finanspolitiske talsperson, selv om hun nå kan få en sommerhit med låten om Cayman Islands.

Bilde 1 av 2

– Jeg tror ikke den turen til Cayman Islands er nært forestående, nei, sier Kari Elisabeth Kaski (33). Hun ler godt og lenge i telefonen, mens hun triller datteren i barnevogn rundt om i nærområdet på Veitvet, der hun bor. For Kaski har nok å stå i med, om hun ikke i tillegg skulle blitt med aldrende skipsredere til skatteparadiser i Karibien.

I den nå så legendariske Dagsnytt Atten-debatten 30. april om påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen og hans omstridte pengeplasseringer på Cayman Islands, foreslo nemlig den godt voksne sørvestlandske skipsrederen Herbjørn Hansson at unge Kaski fra nord gjerne kunne få være med ham til de karibiske øyene. Da kunne hun selv få se at dette var et «ekstremt velorganisert samfunn» der alle er «skikkelige». Ja, kanskje enda mer skikkelige enn i Norge, hvis man spurte ham.

Kari Elisabeth Kaski mot Herbjørn Hansson om skatteparadis i dax18

Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor vi trenger 1. mai? 🤷‍♀️

Posted by SV - Sosialistisk Venstreparti on Friday, May 1, 2020

Les også: Tangen er ikke mannen

Og hvis man altså spurte Hansson, så aner ikke Kaski hva hun snakker om, ettersom hun aldri har vært på Cayman Islands, bare «lest om det i en bok». «Og hun sier det er noen røverhuler», «synger» Hansson fornærmet i den musikalske «Songar frå nyheitene»-versjonen av debatten, som nå nærmer seg hele 230.000 avspillinger på YouTube. «Skatteparadiiis», nynner Kaski, som stort sett ler seg gjennom hele seansen. Det fengende, tropiske refrenget, «en gang skal du få være med meg til Cayman Islands» har fått flere til å spå at låten blir årets sommerhit. «Få denne på Tidal og Spotify. Dette er lyden av sommeren 2020!», som en skrev i kommentarfeltet.

Men Kaski har nok verken tid eller mulighet til å bli sommerens finanspopstjerne eller dra på skipsreder-ledede ekskursjoner til Karibien (som hun i tillegg må betale selv, ifølge Hansson). Ikke at noen av oss får lov å dra til utlandet heller, og som finanspolitisk talsperson for SV er Kaski dessuten inne i sluttspurten i det som ble tidenes mest intense politiske vår i Stortinget. Fra landet stengte ned 12. mars har det gått i ett for finanspolitikerne på Stortinget: Forhandlinger om krisepakke etter krisepakke, der ekstramilliardene har sittet løst. Et revidert nasjonalbudsjett der det opprinnelige statsbudsjettet ser ganske annerledes ut på grunn av koronakrisen. Samtidig har debatten også gått høyt om andre saker, som det gigantiske Equinor-tapet i USA og altså om ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef.

– Det har virkelig vært en intens vår med masse jobb. Det er mye arbeid fortsatt, både med revidert nasjonalbudsjett, oljeskatt og et par andre saker i finanskomiteen. Og verre skal det bli, sier Kaski litt andpustent i det hun triller barnevogna oppover bakkene på Veitvet.

For nå er vi også på Veitvet i Groruddalen, der Kaski deler rekkehusleilighet med ektemann og datteren Hedvig på 11 måneder. I likhet med sin mormor i Sandefjord dyrker hun med stor glede epletrær i hagen, og er generelt opptatt av det som spirer og gror. Dagsavisen ber henne stå ved siden av «den syrinbusken der» når vi skal ta bilde, men da sier Kaski med kjennermine:

– Dette er ikke en syrinbusk. Det er et frukttre.

Datteren Hedvig kommer med indignerte protester fra vogna, så vi begynner å trille opp bakkene mot Veitvet-senteret i stedet.

– Hva mener du med «og verre skal det bli»?

– Regjeringen kommer med en ny krisepakke i månedsskiftet, så da tar arbeidsmengden seg opp igjen. Denne gangen handler det om grønn industri, om motkonjunkturpolitikk, og ...

Her blir Kaski avbrutt av noen småjenter som kommer forbi fra Veitvet skole, og som roper begeistret ned i vogna: «Åh! For en søt baby du har!»

På toppen av det hele har ikke Kaski og ektemannen fått barnehageplass til datteren ennå, så de må dele på å ta seg av henne innimellom jobb og alt annet. Plassen er ikke klar før i august. Kaski har hørt gode ting om den barnehagen, men hun er samtidig litt spent på å levere fra seg den lille datteren til andre for første gang.

– Men det går nok bra, hun virker sosial og glad i andre barn allerede. Jeg tror også hun begynner å få humor, sier Kaski fornøyd.

Familien har bodd her i Groruddalen siden 2017. Før det bodde de på Kampen, og Kaski understreker gjerne i intervjuer at hun er «fryktelig glad i Oslo» etter å ha bodd i hovedstaden siden midt på 2000-tallet. Dialekten avslører at hun er vokst opp i Kirkenes i Sør-Varanger, grensekommunen som er kilt inn mellom Finland i vest og Russland i sørøst. Kaski-navnet avslører dessuten at farsfamilien var en av de mange finske innvandrerne som kom til Finnmark på 1800-tallet. Særlig preget finlenderne byene i Øst-Finnmark, som Vadsø og Kirkenes, der nærmest annenhver familie har finsk etternavn. Det spesielle med Kaskis familie er at de sammen med andre finske innvandrere slo seg ned i lille Bugøynes, og bygde opp sitt eget finske samfunn. I Bugøynes snakker folk finsk til hverandre den dag i dag. Faren hennes, som var teknisk sjef i Sør-Varanger kommune til han gikk av med pensjon, hadde finsk som morsmål og hjemmespråk, mens norsk ble skole- og utespråket. Kaski-søstrene Kari Elisabeth og Ragnhild har tilbrakt utallige helger, jule- og sommerferier hos besteforeldrene i Bugøynes. I dag er besteforeldrene borte, men familien har beholdt farens barndomshjem som fritidsbolig.

– Jeg føler nok at jeg har vokst opp i Bugøynes også, ikke bare i Kirkenes, sier Kaski.

Søstrene er vokst opp med historiene om innvandringen fra Nord-Finland. og med ekte finsk sauna. Men språklig sett står det dårlig til. Selv om de snakket litt finsk som små, kan de ikke noe særlig finsk nå. Der er Kaski egentlig bedre i fransk og russisk. Hun tilbrakte ett år etter videregående i Frankrike, har studert russisk, og hadde startet på Russland-studier i Oslo da hun etter hvert ble «tatt» av engasjementet i Natur og Ungdom.

– Jeg snakker fortsatt fransk, men russisk ble jeg aldri stø i. Veldig vanskelig språk, altså, sier Kaski selv.

Kari Elisabeth Kaski (SV).

Foto: Mimsy Møller

Lillesøsteren Ragnhild beskriver henne som «skoleflink i oppveksten», og «grundig og dyktig i alt hun gjør nå». Hun nevner også dette med Kaskis glede over hagestell, og at de begge syns det var stas å komme på sommerferie til besteforeldrene i Sandefjord. Når man vokser opp i Finnmark, føles det jo ganske eksotisk å se at epler faktisk vokser på trær, slik de gjorde det i mormorens hage. Kaski-familien var ellers mye på tur i skog og mark, og svært så opptatt av papiraviser og samfunnsspørsmål. Dagsrevyen var en hellig stund, særlig for moren, som jobbet som sykepleier.

– Jeg husker så godt den kvelden i 1994, da det var EU-avstemning, sier Kaski.

– Var ikke du bare sju år da?!

– Jo, men jeg husker det alvoret som lå over den kvelden, og at mamma og pappa gjorde et stort nummer av at dette var historisk og viktig. Men jeg vet ikke hva de stemte den gangen. De sa alltid at «det er hemmelig valg». Kanskje de også var uenige om EU? smiler Kaski.

– Men den første store politiske saken jeg ble engasjert i, var nok miljøvern, og da særlig tomgangskjøring. Jeg var en av disse irriterende Blekkulf-ungene på 90-tallet som gikk rundt og festet lapper på biler som gikk på tomgang. Det var ikke så populært blant de voksne på vinterstid, kan du si! flirer Kaski.

Senere kom kampen mot Snøhvit og Goliat og oljeboring i Barentshavet. Kaski var som tenåring med på å stifte nytt lokallag for Natur og Ungdom i Kirkenes, og i mange år framover var det miljøengasjementet som var det viktigste i livet. Og hun steg i gradene i organisasjonslivet. Hun var sentralstyremedlem i Natur og Ungdom i tre år, og fra 2009 var hun politisk rådgiver i miljøorganisasjonen ZERO. Der ble hun også nestleder og til slutt politisk ansvarlig. Søsteren gikk inn i AUF og ble generalsekretær der, mens Kaski holdt seg utenfor partipolitikken.

– Men jeg stemte jo SV hver gang, forsikrer Kaski.

Det store vendepunktet kom sist Norge var i en stor, nasjonal krise: Sommeren 2011. Søsteren Ragnhild var på Utøya da angrepet kom 22. juli, mens Kari Elisabeth og kjæresten sto på farten til Tromsø for å besøke foreldrene hans. Da bomben gikk av i regjeringskvartalet, ble de enige om at det kanskje var lurt å komme seg til Gardermoen litt tidligere enn de hadde tenkt.

– Vi dro for å være sikre på at vi kom oss med det flyet før noe eventuelt skjedde. Men da vi kom dit, fikk jeg en telefon. Da skjønte jeg at det ikke var snakk om at vi skulle ta det flyet, forteller Kaski.

Det var meldt om skyting på Utøya, og ingen hadde hørt noe fra søsteren.

Paret ble sittende på Gardermoen, fulgte de grusomme nyhetssendingene, og ventet. I flere timer ante de ikke om søsteren Ragnhild var i live eller ikke. Flyet til Tromsø gikk uten at de var med. Til slutt ringte foreldrene fra Kirkenes. Søsteren levde, men lå skadet på sykehus. Hun hadde ringt derfra.

– 22. juli rammet oss hardt som familie. Men jeg hadde også en sterk følelse av at det rammet hele min generasjon av politiske engasjerte mennesker. I tida etterpå ble det så klart for meg at det var på tide å ta et partipolitisk standpunkt. Det handlet om demokratiet vårt, og det å stå for noe, sier Kaski i dag.

Høsten 2011 meldte hun seg derfor inn i SV. Fire år senere ble hun partisekretær, og ledet partiorganisasjonen gjennom motgangen som kom etter at tida i den rødgrønne regjeringskoalisjonen var over i 2013. Det ble et par valg på rad der SV-folk satt på vakene og bet negler i nervøsitet for å havne under sperregrensa. De klarte alltid 4,1, men da med et nødskrik. I dag ligger SV ganske stabilt på rundt 7 prosent.

– Jeg er stolt av at vi klarte å snu den skuta, sier Kaski.

– Jeg mener vi gjorde det riktige: Vi brukte tid på å bygge opp organisasjonen, verve nye medlemmer, og vi valgte ut noen tydelige profilsaker, i stedet for å bre oss utover på for mange områder.

I 2017 gikk Kaski av som partisekretær, og ble valgt inn på Stortinget fra Oslo, der hun fikk vervet som finanspolitisk talsperson. Samme år flyttet hun til Veitvet sammen med kjæresten gjennom mange år, Ola Wolff Elvevold fra Tromsø. Også han med bakgrunn fra miljøbevegelsen, og også han i SV, men da i Oslo bystyre. De giftet seg i 2018, og året etter ble datteren Hedvig født.

På vårparten i fjor gjorde Kaski et forsøk på å bli ny nestleder i SV, men tapte med åtte stemmer mot Torgeir Knag Fylkesnes. Hun var skuffet, men fortsatte i den framskutte rollen som partiets finanspolitiske talsperson.

Les også: Torgeir Knag Fylkesnes valgt som ny nestleder i SV

Men hun kunne nok ikke vite akkurat hvor «framskutt» denne rollen skulle bli. Torsdag 12. mars stengte Norge ned på grunn av pandemien, og allerede den første helga ble stortingspolitikerne, og da særlig finanspolitikerne, kastet inn i et voldsomt arbeidskjør som fortsatt pågår. Det var krisepakke etter krisepakke, det var forhandlinger nærmest døgnet rundt for å redde norsk økonomi og norske arbeidstakere.

– Jeg kommer til å huske de første dagene resten av livet, sier Kaski.

– Den første helga satt vi i forhandlinger hele tida, det var non stop arbeid natt og dag. Det var forberedelser og møter, det var opp og ned til Stortinget gjennom folketomme gater, iblant hjem for å nattamme en baby på ni måneder ... Ingen mennesker var ute, mens antall permitterte nærmest økte fra time til time. Det var utrolig kort vei fra beslutning til faktisk gjennomføring, og det ble flyttet på utrolig mye penger, sier Kaski.

– Det var i det hele tatt en alvorstung og spesiell tid. Det føltes utrolig meningsfylt å få være med på. Vi har en mindretallsregjering, og partier med ellers stor avstand til hverandre fikk samlet seg om løsninger, sier Kaski, som mener at det politiske Norge egentlig ikke er så splittet som man iblant kan få inntrykk av i kommentarfeltene. I alle fall ikke når det er krise. Det er hun stolt av:

– Vi er heldige i Norge, det er ikke så polarisert her. Nå som vi er midt i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett, ser man selvsagt tydelig at det er klar ideologisk forskjell mellom høyre- og venstresida i norsk politikk. Det er bra, sånn skal det være, og det tyder på at vi er på vei ut av den verste krisa. Den kollegiale tonen på Stortinget er fortsatt god og respektfull, mener Kaski.

– Men det finnes fallgruver og feller å gå i for oss politikere. Noen Frp-politikere har forsøkt å stille spørsmål ved om vi er glade i landet vårt, så vi i debatten om FN-pins. Jeg mener jo at Frps politikk er helt gal for landet vårt, men jeg har da ingen grunn til å betvile deres motivasjon for hvorfor de mener som de gjør. Vi politikere bør ikke falle for fristelsen og bruke ord som «landssviker» om hverandre, slik enkelte gjør i kommentarfeltene. Det gir næring til de kreftene som førte til 22. juli, og skaper bare splittelse.

Og kanskje var den elleville Dagsnytt Atten-debatten om oljefondssjefer og skatteparadiser mellom Kaski og Hansson nok et tegn på at norsk politikk er på vei tilbake til det normale etter krisen. Selv om Hansson hevdet at Kaski overhodet ikke hadde greie på hva hun snakket om, og henviste til hennes «foresatte» i SV, så holdt Kaski seg like blid.

– Men du må da ha blitt litt irritert innvendig?

– Nei, faktisk ikke! Jeg var forberedt på ham, og visste litt hva jeg gikk til. Det hjalp sikkert også at jeg var i godt humør den dagen, og dessuten var trygg på min egen argumentasjon. Det tippet jo helt over, og ble bare komisk! Hansson har sin stil, og den har han nok hatt i alle år. Jeg tror ikke han er på Twitter, for å si det sånn.

Fakta om Kari Elisabeth Kaski

Født 12. juli 1987 i Kirkenes, oppvokst samme sted med foreldre og en yngre søster.
 I dag bosatt på Veitvet i Oslo med ektefelle og datter.
Gikk på Kirkenes videregående skole.
Har studert ledelse, samfunnsøkonomi, språk og Russlandsstudier, og vært innom BI, Universitetet i Oslo og universitetet i Bourgogne.
Bakgrunn fra ulike verv og stillinger i Natur og Ungdom og miljøorganisasjonen ZERO.
Meldte seg inn i SV i 2011. Var partisekretær i SV fra 2015 til 2017. Ble ble valgt inn på Stortinget for Oslo SV i 2017.
Medlem av Stortingets finanskomité og SVs finanspolitiske talsperson.
Fronter SVs behandling av revidert nasjonalbudsjett, krisepakker og debatter om skatteparadiser.

Fem favoritter:

Musikk:  Kommer helt an på sinnsstemningen.
Film:  For tida er det TV-serien «Le Bureau».
Bok: J. R. R Tolkiens «Ringenes Herre».
Mat: Blåskjell og pommes frites. Det beste av to verdener.
Sted: Hvor som helst i skogen.

Mer fra Dagsavisen