Siste sommer med dannelsesreise i Latin-Amerika

Om to uker er det klart for tredje – og siste – sommer med teaterforestillingen «Ingen vei tilbake».

Om to uker er det klart for tredje – og siste – sommer med teaterforestillingen «Ingen vei tilbake». Skjønt, den siste delen blir en kraftprøve: På snaue fire timer, inkludert pauser, skal teatertroikaen fremføre alle de tre aktene av triologien på Verket Scene.

I den sjangeroverskridende triologien som følger backpackeren Sondre Møller gjennom en dannelsesreise til Latin-Amerika, møter publikum på den hardføre amerikaneren Connor, fengselsfuglen Maria, kartellsjefen Fabricio og Sondres cellekamerat, Rodrigo.

Temaer som politisk uro, modenhet, narkotika og kriminalitet blir tatt opp underveis, og Sondre kjemper seg gjennom et spekter av uortodokse situasjoner som er uvant for en typisk naiv, norsk ungdom.

Les også: Duket for sommershow på Verket

Ambisiøst prosjekt

Det er liten tvil om at prosjektets dimensjon, et maraton-teater på fire timer, er av den mer ambisiøse sorten. Den kreative gruppa med bakgrunn fra teatermiljøet i Moss har nå viet tre somre på triologien.

– Det var vel først og fremst Frederic Molund som var lei av alle reglene og rigiditeten i teaterverden, og ønsket å lage noe mer utradisjonelt, forteller Julia Sørensen.

– Jeg begynte egentlig bare å skrive ned noen ideer, og da utviklet det seg derfra. Da jeg fikk med meg Julia Sørensen og Mats Gukild på laget, var det grønt lys med én gang, skyter Molund inn.

Inntar Verket Scene

Den første sesongen ble forestillingene satt opp på Momentum. Da hadde gruppa egen skjenkebevilling, og sto selv bak baren og solgte drikkevarer fra en medbragt kjølebag. I fjor fikk de muligheten til å flytte over til vesentlig større premisser, nemlig Verket Scene.

– Hvilket år har vært det mest stressende?

– Definitivt fjorårets forestillinger. Da hadde vi allerede bygd opp forventningene det forhenværende året, og vi følte at vi måtte leve opp til dem. Det var også i fjor hvor vi spilte på Verket Scene for første gang, en scene som er større og mer overveldende enn Momentum. I tillegg var det var enklere første gang, da vi bare hadde en episode å huske på, mens i år er det tre, poengterer Gukild.

– Hvor lenge har dere øvd på årets forestilling?

– I midten av juni begynte vi å fysisk finpusse. Før det hadde vi planlagt en stund online. I motsetning til de fleste andre teatergrupper, som øver fysisk i åtte uker før premiere, har vi bare seks prøveuker. Og denne gangen er det mer å huske på, så tiden er knapp. Dessuten står vi for alt av installasjoner, nevner Molund.

Nå er det snart duket for siste sommer med triologien "Ingen vei tilbake" på Verket Scene. Fra venstre: Julia Sørensen, Mats Gukild og Frederic Molund
Foto: Peder Wehn

Nå er det snart duket for siste sommer med triologien "Ingen vei tilbake" på Verket Scene. Fra venstre: Julia Sørensen, Mats Gukild og Frederic Molund. Foto: Peder Wehn

Planer for fremtiden

Nå er den siste sesongen med «Ingen vei tilbake» rett rundt hjørnet. Premieren er torsdag 30. Juli, klokken 18.00. Og de tre påfølgende dagene er det duket for forestillinger klokken 19.00. I tillegg skal forestillingen fremføres på Nonstop-festivalen i september.

På spørsmålet om hvorvidt det er deilig å være i land med triologien, er svaret en blanding av lettelse og bedrøvelighet:

– Selvfølgelig er det trist, det er jo dette vi liker å holde på med. Samtidig er det også litt deilig. Nå er dette prosjektet ferdig, og vi kan dermed fokusere på andre planer. Vi skal bestå som gruppe og kommer til å fortsette å jobbe tett sammen. Det skal ikke legges skjul på at vi har flere andre prosjekter i gjære, erkjenner Sørensen.

Molund sier seg enig:

– Det er komfortabelt å tenke på at vi snart er ferdig med dette prosjektet i sin helhet, selv om det var moro så lenge det varte, legger han til.

Les også: Endelig grønt lys for Teaterkråkene

Ønsker å være et friskt pust

Den kreative gruppa kan innrømme at de ruger på en rekke ideer de ønsker å realisere. Med andre ord, det virker ikke som at teatertroikaen skal hvile på laurbærene etter den siste forestillingen i sommer.  

– Vi er alle tre ferdigutdannede skuespillere med mange forslag til nye forestillinger. Når vi er ferdige med «Ingen vei tilbake», er det bare å finne en sjanger og begynne å skrive igjen. Vi forsøker å bringe noe nytt til bransjen, sier Gukild.

– Vi ønsker å være et friskt pust i teatermiljøet i Norge. Det er dessverre vanskelig å slå igjennom som nykommere. Mange teaterscener har en ganske konservativ tilnærming og det satses ikke så mye på nye tanker. Vi prøver derimot å være så nytenkende som mulig, fortsetter Molund.

Sørensen legger til:

– Det er ikke enkelt å være en nystartet teatergruppe. Selv om et teaterstykke fra et praktisk perspektiv er bra, er det vanskelig å skrive en god søknad til pengestøtte. Det er rett og slett utfordrende å få medhold for søknader, vedgår hun.

Les også: Kultur som trekkplaster

Solide støttespillere

I år har teatergruppa fått støtte fra kommunen, fylket og private støttespillere. Verket Scene bidrar med skjenkebevilling, bartendere og det meste av utstyr. Billettsalget har vist seg å være bra i år, noe gjengen tror at henger sammen med koronakrisen.

 – Vanligvis har folk betalt ved inngangspartiet. Men i disse spesielle tider er det nok mange som ikke vil sjanse på å ikke få billetter i døra. Vi kan også tilby koronavennlige lokaler hvor vi håndhever smittevernreglene til punkt og prikke, nevner Gukild.  

– Verket Scene er en utrolig fin scene å spille teater på. Et godt lys- og lydanlegg er installert. Det er skikkelig stas å få mulighet til å spille her, forteller Sørensen.

Den talentfulle teatertroikaen fyller dagene med intensiv øving og latter. Fra venstre: Frederic Molund, Julia Sørensen og Mats Gukild
Foto: Peder Wehn

Den talentfulle teatertroikaen fyller dagene med intensiv øving og latter. Fra venstre: Frederic Molund, Julia Sørensen og Mats Gukild. Foto: Peder Wehn

Fargerik gruppe

Sørensen og Gukild ble ferdig med sine respektive skuespillerutdannelser i Verdal denne sommeren. Molund fullførte den samme bachelorgraden for to år siden.

Til høsten skal Sørensen og Gukild søke lykken til Oslo, mens Molund i utgangspunktet er bosatt i Kyiv, Ukraina. Der driver han et teater med teatergruppas ukrainske «søsterkompani». Nå lefler Sørensen og Gukild med tanken om å eventuelt ta en lengre tur til Kyiv for å oppleve teatermiljøet i den ukrainske hovedstaden.

– Hva ønsker dere å gjøre i fremtiden?

– Å drive med teater, uten tvil. Den situasjonen jeg, og vi, er i nå, er meget ideell – nemlig å ha hundre prosent kunstnerisk integritet og frihet. Vi er ferdigutdannede og kan fokusere hundre prosent på det vil liket mest i livet. Og målet er definitivt å kunne leve av det, svarer Sørensen.

Molund tenker i samme baner:

– Jeg skal lage mer, masse mer teater! Nå har jeg hovedsakelig levd av og jobbet som regissør i Kyiv de to siste årene. Kyiv har en yrende teaterscene, og jeg trives egentlig veldig godt i den ukrainske hovedstaden. Jeg hadde jo mange fremtidige prosjekter der, men koronasitausjonen har gjort fremtiden min ganske uforutsigbar. Kanskje er det på tide å satse her hjemme som skuespiller? Hvem vet? Uansett utfallet har jeg godt mot og ser fremover med optimisme, tilføyer Molund. 

Gukild ønsker også å satse på et liv på teaterscenen: 

– Jeg vil være som en elv – ha god flyt fremover. Flyte forbi hindre og finne nye, tilfeldige veier. Jeg vil skape ting selv og bruke min egen stemme. Og der passer selvfølgelig skuespilleryrket perfekt inn. Dessuten vil jeg spille i klassiske teatre som Ibsen, om det lar seg gjøre, avslutter Gukild.

Billetter til «Ingen vei tilbake» kan kjøpes her.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad, se våre abonnementstilbud her.