Siste sommer for Moss Bryggeris museum

I hele 26 år har ildsjel og museumsbestyrer Karin Behn Skjævestad holdt museet i Møllebyen åpent på sommerstid. Nå er det slutt.

I det tidligere hovedkontoret til Moss Bryggeri har det vært museumsdrift i nesten tre tiår. Moss Bryggeri var, helt til nedleggelsen i 1997, Norges nest eldste bryggeri, og hadde siden 1838 plassert Moss på det nasjonale ølkartet. Den kjente maltekstrakten ble også i rundt hundre år produsert av samme bryggeri.

Tradisjonsrik historie  

I omtrent 180 år ble det produsert en rekke typer mosseøl i og rundt den fredede Gernergården i i Henrich Gerners gate 10. For den mer erfarne øldrikker er det ikke vanskelig å skjønne at 180 år med bryggerihistorie er imponerende – til og med i europeisk målestokk.

Da det var kroken på døren for bryggeriet i 1997, ble lisensene videreført av Mosseølets venner og brygget av Borg Bryggeri mellom 2001 og 2005. Fra 2009 er det Berentsens Brygghus i Egersund som har stått for produksjonen av fem forskjellige typer mosseøl.

35 år med engasjement

Da Heilmann-familien solgte tomta i 2018, ble det framforhandlet en avtale mellom museet og de nye eierne som tilsa at driften kunne vare ut 2020, nemlig Moss’ 300-årsjubileum. Det var i 1994 at Karin Behn Skjævestad og innehaver av eiendommen, Carl A. Heilmann, etablerte Moss Bryggeris museum.

Siden den gang har museet vært åpent hver lørdag på sommerstid i til sammen 26 år. Skjævestad har tatt imot gjester fra Moss og andre deler av landet, gjenfortalt bryggeriets historie, og kommet med lokale kuriositeter underveis. For den iherdige innsatsen ildsjelen har lagt ned i museumsdriften, mottok hun Mossianaprisen i 2015.

– Det hele startet i 1985, da jeg begynte å utforske historien til Moss Bryggeri på fritida. Etter to år hadde jeg skrevet ned et detaljert manuskript som inneholdt bryggeriets rike historie. I 1992, etter å ha snakket med Heilmann, fikk jeg nøkkel til alle bygningene, og kunne gå fritt rundt og utforske de støvete lokalene. Heilmann ble deretter selv engasjert, og vi bestemte oss for å åpne museet i 1994, sier museumsbestyrer Skjævestad.  

– Er det trist at museet nå avvikles?

– Det er selvfølgelig trist at det er den siste sommeren. Jeg har brukt mye tid og energi på dette. Samtidig begynner alderen å ta på, og jeg har også andre lokalhistoriske prosjektet på gang. Men det kommer jo til å bli spesielt å gå ut av bygget for siste gang, erkjenner Skjævestad.

Lokalproduksjon på alle plan

Museets store samling består av emballasje og remedier knyttet til bryggerivirksomheten. Blant annet er det bryggeutstyr fra driften, hundre år gamle patentbrev og arbeidsavtaler, og møbler fra den tidligere restauranten på Varden. Det meste av flasker, både for øl og maltekstrakt, ble produsert på Glassverket.

Dessuten ble spann og bokser lagd på fabrikken til Blikkemballasje fra De Forende Blikfabriker (Foblik) i Storgaten 28, og korker ble levert fra Helly-Hansen og Skanem på Høyda.

– Det er ganske utrolig at så å si alt av produkter og emballasje ble produsert innenfor Moss’ bygrenser, legger Skjævestad til.

I tillegg til den store samlingen av flasker og emballasje, inneholder utstillingen titalls interessante bilder fra gamle Moss.

Håper på nye lokaler

Det er for øyeblikket ikke blitt funnet noen passende lokaler som kan huse den store samlingen av klenodier. Men Skjævestad er i dialog med kommunen og Moss by- og industrimuseum om videreføringen av museet:

– Forhåpentligvis kan vi finne et lager hvor vi kan ha alle tingene inntil vi finner et sted å stille det ut. Noen av klenodiene er over hundre år gamle, og samlingen er et solid stykke Mossehistorie som må bevares. Vi finner nok ut av det, avslutter hun.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad, se våre abonnementstilbud her.