Regjeringen vil beholde alle domstolene

– Vårt utgangspunkt er at vi trenger domstolene tilgjengelig for alle som trenger det, slik at de kan få prøvd sine saker innen rimelig tid, og slik at domstolene kan fatte riktige avgjørelser uansett hvor man bor i landet vårt, sa Mæland på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Justisdepartementet kommer isteden med et alternativ forslag. Forslaget går ut på en struktur der alle rettsstedene opprettholdes, og i praksis styrkes, mens rettskretsene, altså domstolenes geografiske virkeområde, blir slått sammen.

Mæland kaller det Sogn og Fjordane-modellen og refererer til at Sogn og Fjordane tingrett ble etablert da Sogn tingrett og Fjordane tingrett slo seg sammen 1. juli 2017.

Den regjeringsoppnevnte Domstolkommisjonen foreslo i høst å redusere antall tingretter fra 60 til 22 ved å gjennomføre en rekke sammenslåinger.

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter foreslås slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Etter at kommisjonen hadde lagt fram sitt forslag, sa statsminister Erna Solberg (H) at kuttet fra 60 til 22 tingretter trolig ville være altfor kraftig.

– Dette svarer på utfordringene til domstolene

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) gleder seg over forslaget til ny domstolstruktur.

– For oss har rettssikkerheten til innbyggerne alltid vært det viktigste. Vi skal ha domstoler som er tilgjengelig for alle, uansett hvor man bor, sier hun.

Hun mener at endringen vil bedre rettssikkerheten og saksbehandlingstiden.

– Rapporten til Domstolkommisjonen viste at det er stor forskjell på tingrettene i landet. Noen tingretter er overbelastet, mens andre står tomme. Forslaget om å endre rettskretsene gjør at tingrettene i større grad kan fordele saker etter kapasitet. Dette svarer på utfordringene domstolene selv har beskrevet, samtidig som alle tinghusene består, sier hun.