Rasehygiene på bondestevne i Moss

Borgermester Arne Magnussen ønsket bøndene velkommen til byen. Arne Magnussen hyllet samarbeidet mellom by og land, og uttalte at « ... bønder trenger byen, og byen trenger bøndene». Og han høstet stor applaus da han uttalte: «Den makt har aldri ennu levet, som har maktet å kue den norske bonde».

Felleskoret Moss sangforening sang nasjonale hymner, under ledelse av dirigentene Gotlieb Johansen og Odd Gamborg Jacobsen. Og Moss Byorkester spilte, under ledelse av Sigurd Islandsmoen. Alt var fryd og gammen, og til og med sola forbarmet seg over de mange bøndene som hadde kommet til byen. Kvelden før åpningen av landsmøtet var det et opptog gjennom byen, og i Moss Avis ble journalisten rent lyrisk: «Under en klar og drømmende blå himmel, med solen skinnende over byen, gikk bondetoget i marsj oppover gatene mot Melløsparken. ... Omkring 15.-18.000 mennesker var samlet i den vakre parken».

Førerkvinnen

Bondekvinnebevegelsens førerkvinne Olga Bjoner stilte i bunad, og hun åpnet landsmøtet, og ledet den storstilte festen som var full av taler, sang, musikk. Olga Bjoner var for øvrig fra Askim. Hun var initiativtaker til å bygge opp Norges Bondekvinnelag i 1920- og 1930-årene.      Under den tyske okkupasjonen og NS-styret ledet hun Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK), og var en kjent propagandaleder. I 1948 ble hun dømt til seks års fengsel for landssvik.

Omstridt rasehygieniker

Både Moss Dagblad og Moss Avis hadde fyldige reportasjer fra den store bondebegivenheten, i Moss 18.–20. juni 1937. Men ingen av avisene omtalte talen til den mest kontroversielle foredragsholderen; 77-årige Jon Alfred Mjøen. Han var en sterkt omstridt rasehygieniker, som blant annet skrev boka «Rasehygiene» i 1914. Her hevdet han at et moderne samfunn måtte beskytte seg mot såkalte dårlige arvebærere, som mentalt handikappede, forbrytere og prostituerte, ved å nekte dem avkom. I sitt tidsskrift «Den nordiske rase» skrev han at nordeuropeere var et rasemessig ideal.

Heinrich Himmler

Vi må huske på at dette bondestevnet ble avholdt to år før Nazi-Tyskland invaderte Polen, og dermed startet den andre verdenskrigen. Og teoriene til Jon Alfred Mjøen var helt på linje med ideologien til sjefen for Schutzstaffel (SS), Heinrich Himmler. Utryddelse av jødene var det ultimate målet for de tyske nazistene. Heinrich Himmler, mente at de germanske genene var på sitt mest rene og edle blant nordmenn, og holdt taler der han hevdet at « ... hvis jødebolsjevismen seirer, betyr det den nordiske rases utryddelse, og den nordiske blodsarvs oppløsning, verdens ende». (Kilde: Marte Michelets bok, «Den største forbrytelsen» side 127).

Det er ikke usannsynlig at Heinrich Himmlers raseideologi var et bakteppe for det viktige temaet om rasehygiene på Norges Bondelags landsmøte. Da var nemlig rasehygiene en av de viktigste sakene på agendaen.

Stor applaus for sine raseteorier

Jon Alfred Mjøen sto altså på talerstolen i Moss i det største bondestevnet i Norgeshistorien, og han ble ønsket hjertelig velkommen til bondestevnet av den øverste ledelsen i Bondelaget, med bondehøvdingen Johan E. Mellbye i spissen.

I en artikkel i Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag, skriver Bjørn Steinar Meyer: «Den forventningsfulle forsamlingen applauderer ivrig når Mjøen med bestemte skritt entrer talerstolen. Gjennom runde briller skuer han ut over landets fremste bondeforsamling. Han er blant venner, blant meningsfeller. Blant bønder; nasjonens viktigste folkegruppe. På første benk sitter bondehøvdingen selv, Johan E. Mellbye og bondekvinnebevegelsens førerkvinne Olga Bjoner, sammen med Asmund Enger, generalsekretær Wilhelm Dietrichson og sekretær Sigurd Fjørtoft, samt de tre medlemmene av Norges Bondelags nyutnevnte ættegranskingskomité. Alle vil de ha med mannen på talerstolen som konsultativt medlem, i spørsmål om rasehygiene, som komiteen anser å være en sentral del av arbeidsområdet. De ønsker et klart mandat fra Norges bønder for å gå i gang med arbeidet. Mange opplever dette som et historisk øyeblikk. I går gikk tusenvis av mennesker fra sentrum til stevneplassen, med Johan E. Mellbye og en bunadskledd Olga Bjoner i spissen. Aldri hadde en bondetilstelning samlet så mange. Det tolkes av de fremmøtte som et bevis på hvor sterkt, også historisk, bondebevegelsen står».

Jon Alfred Mjøen viste til begavelsens arvegang i kjente ætter som Harald Hårfagre, Snorre Sturlasson, Edvard Grieg og Bjørnstjerne   Bjørn­­son. Slekter med kunstnerisk, politisk og matematisk begavelse. Deretter demonstrerte Mjøen noen slekter med flere hundre forbrytere i hver. Foredragsholderen viste til nedgang i fødselstallet hos de dyktige ætter.
Han slo fast: – Vi har nå flere åndssvake og sinnssyke, flere sedelighetsforbrytere og innbruddstyver og langt færre forplantningsdyktige og livsfriske mennesker enn alle andre tidsepoker vi kjenner eller som vi har oversikt over. – Vi må skjelne mellom retten til å leve og retten til å gi liv. Med andre ord; vi må ha en stat på biologisk grunn, og begynne med ættegransking, slektsarv, slektsdyrkelse. Folkets livskraft er de byggende, bærende, skapende slekter og disse finner vi innen bondestanden, adelsstammen, odelsstammen. 4.000 mennesker trampeklapper. De vil ha mer. Fortsett! Fortsett! roper de i takt.

Jødeforfølgelser

I sin bok «Den største forbrytelsen» skrive Marte Michelet inngående om jødeforfølgelse, nasjonalisme og rasisme i Norge i første halvdel av 1900-tallet. Stemningen på Bondelagets store møte i Moss i 1937 viser at prinsippene om den «rene, ariske rase» sto sterkt i befolkningen i førkrigsårene.
paul.norberg@dagsavisen.no

Kilder: Strandsitteren, Magasinet til Moss Historielag
Moss Avis, Bondebladet
Marte Michelet: «Den største forbrytelsen»