Pølser i tau og russetaler på torvet

Før Domus og EPA ble bygget, var det et torv der parkeringshuset og parkeringsplassen fortsatt er plassert. Dette ble bare kalt Nedre Torv.

Selv har jeg noen vage minner fra Nedre Torv i Moss. Her var det vanligvis livlig torvhandel. Bøndene fra hele Mosseregionen kom for å selge sine gårdsprodukter, og det var et yrende torvliv. Nedre Torv var også en sentral plass for ulike arrangementer, og på 17. mai var det musikk, taler og leker for barn der. En av de mest populære lekene var pølsespising. Pølsene ble hengt opp i en tråd, såpass høyt at vi så vidt rakk opp til dem ved å stå på tå. Så var målet å spise hele pølsa raskest mulig. Det var ikke nødvendigvis en sunn lek, men den var morsom.

Jeg husker også at russepresidenten fikk holde sin 17. mai-tale på Nedre Torv. I 1962 var den senere Moss Avis-journalisten Finn Saugestad leder for rødrussen. Og han var nok den siste russepresidenten som talte på Nedre Torv. For i 1963 ble det bygget parkeringsplass over torvet, i forbindelse med at de to store forretningsbyggene Domus og EPA ble oppført. I 1964 sto de flotte byggverkene ferdige, og de ble tildelt en pris for de fineste betongbyggene i landet.

Hvis vi graver litt lenger tilbake i historien, finner vi ut at det ble bygd en «veiebod» i 1853, der Torvgården nå ligger. Denne byvekta ble kjent som "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så «gikk den etter høyvekta på Moss». Høyvekta på Moss var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen, blant annet av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (dette var datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dette førte til navnet «Høyvekta». Etter bybrannen i 1881 ble Basarbygningen bygget og handelstorvet flyttet til den åpne plassen foran bygningen. Her foregikk torvhandelen fram til 1931, da handelen flyttet til Nedre Torv.

Det første torvet i Moss, som er omtalt skriftlig, er Kirketorvet, som kommunen kjøpte av Kirken i 1780 for at byen skulle få en markedsplass. Det lå ved siden av korskirken fra 1779. I 2017 ble det bygd en storslagen lekeplass på Kirketorvet. Der har det vært et vellykket prosjekt, og foreldre og besteforeldre kan også få nyte sin kaffekopp på utestedet Onkel Blå, mens de har full oversikt over barnas lek.

Det var ikke bare i Moss at torvplassen var sentral. Vestsiden torv i Fredrikstad hadde en livlig trafikk helt tilbake til 1840-tallet. Da kom bøndene til handelstorvet og tilbød sine jordbruksvarer. Halden torv kan vise til en dramatisk historie med påsatt brann og et drap tilbake i 1855. Mens Sarpsborg var ekstra stor på det, og planla å bygge hele tre torv i 1839. Gamle Sarpsborg ble nedlagt som by etter svenske herjinger i 1567. Byen hadde tidligere hatt bystatus, og fikk tilbake denne statusen i 1839. For øvrig til sterke protester fra byrival Fredrikstad, som dermed mistet verdifulle privilegier. Hvorvidt dette var starten på den klassiske feiden mellom de to byene vites ikke, men kappestriden mellom Sarpsborg og Fredrikstad er i alle fall ikke av ny dato. Et av de tre torvene i Sarpsborg ble bygd ved Turkerød, som også er det nåværende torvet i byen.

I denne omgangen vender vi oss i retning Fredrikstad. Nærmere bestemt til Kongens torv i Gamlebyen. Kongens torv ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble bygget ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Mange bygårder ble revet. Torvet ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten. Flere sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, og den kjente Djonkegården.

Kongens torv erstattet det gamle torvet som til da hadde vært plassert sør for kirken. Det nye torvet ble nå liggende mer sentralt i byen, i motsetning til det eldste torvet som var anlagt før festningen. Byggingen av vollene førte riving de ni sørligste kvartalene i byen. I forbindelse med gravearbeider i 2006 ble det avdekket gamle bygningsrester på Torvet. Utgravningene viste at det var rester av bebyggelsen fra før 1672. Blant annet ble det funnet deler av hus med hollandsk teglstein, deler av en brønn og gammel brulegging. Sentralt på Torvet står i dag statuen av kong Fredrik II, utført av bildehoggeren Vilhelm Rasmussen. Statuen ble avduket i 1917. På torvet står også gapestokken. Her ble syndere satt til offentlig straff på Kongens torv.

Gapestokk ble særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovovertredelser. Den ble formelt innført i Christian Vs Norske Lov av 1687, særlig som straff for usømmelig tale og oppførsel eller for å tvinge fram betaling av bøter. Den vanligste typen gapestokk i Norge var en stokk med halsklave. Denne kan være identisk med en «kak», et navn som særlig ble brukt når man kombinerte ydmykelsen med pisking, såkalt kakstryking. Gapestokken i Fredrikstad hadde hull til hals og håndledd. Det er dette som er den egentlige gapestokk. Denne type gapestokk var også mest vanlig i norske byer.

Gapestokken i Moss var for øvrig den siste gapestokken som var i bruk i Norge. Den ble benyttet siste gang 31. oktober 1840, lenge etter at alle andre byer hadde sluttet med å straffe folk med gapestokken. Henrik Wergeland skrev anonymt et nidvers om hendelsen, under psevdonymet «13 + 2». Det medførte at gapestokken ble fjernet, og 17. mai 1848, ble bruk av gapestokk avskaffet for godt i Norge.

Kilder:

Moss byleksikon

Nettsidene til Sarpsborg og Fredrikstad kommuner