Nyheter

Økonomien forverres, selv om Moss har fått 45 millioner statlige koronakroner

Årets første tertialrapport for Moss kommune er ingen lystelig lesing. Kommunen har et samlet negativt avvik på 95,4 millioner kroner. For å bøte på ekstrakostnadene i forbindelse med koronautbruddet, har staten bidratt med totalt 45,4 millioner.

Bilde 1 av 2

Moss formannskap skal behandle tertialrapporten på torsdag, og hvis rådmannens forslag til  budsjettjusteringer på 68 millioner   blir vedtatt, vil det stå igjen et udekket avvik på 27 millioner kroner.

- Stor usikkerhet

- Da vi la frem budsjettet for 2020 ble det lagt vekt på at den nye kommunen var i en krevende økonomisk situasjon med et forventet merforbruk sett i forhold til inntektsramme 2020, på 80 millioner kroner. Pandemien har, i tillegg til direkte merkostnader, også skapt stor usikkerhet knyttet til framtidige skatteinntekter, sier assisterende rådmann Ivar Nævra.
De 45 koronamillionene fra staten ligger inne som en stor del av budsjettreguleringene. Men pandemien har ført til at kommunen har mistet to måneder som skulle vært brukt til å iverksette tiltak for å redusere kostnader etter sammenslåingen av Rygge og Moss til én kommune.

Skattesvikt

En prognosemodell oppdatert 18. mai i år viser at det blir reduserte skatteinntekter for Moss kommune på  41 millioner kroner, sett i forhold til  den opprinnelige prognosen, som var på 28 millioner. Det betyr en samlet skattereduksjon på 69 millioner i inneværende år. Prognosene til Kommunenes Sentralforbund (KS) tyder på at skatteinngangen for kommunen kan bli ytterligere forverret. ·
Hele kommune-Norge sliter ekstra hardt som følge av koronapandemien, og som en kompensasjon  for de negative økonomiske problemene, har  Stortinget vedtatt reduksjon i arbeidsgiveravgiften med 4 prosent.

Verst i helse og omsorg

- Den økonomiske situasjonen er verst i helse og omsorgssektoren, sier utvalgsleder Remi Sølvberg (Rødt). I denne sektoren er merforbruket på 61,8 millioner kroner. Nær 23 millioner er knyttet opp mot koronapandemien.

- Det er ikke vanskelig å forstå den negative utviklingen i økonomien. Mesteparten av merutgiftene er knyttet til opprettelse av eget team for smittesporing, erstatningsvikarer som er hentet inn fra aktiv tjeneste, økt sykefravær og innkjøp av smittevernutstyr. Høyere aktivitet og helt nye tiltak for å holde epedimien i sjakk er beregnet til 23 millioner. Mens drøyt 16 millioner av merutgiftene skyldes lønnsoppgjøret i 2019. Det er et område hvor vi ikke hatt noen innflytelse, sier Remi Sølvberg.
Han ser nå fram til en noe roligere tid, hvor det er mulig å effektivisere driften, ved å kunne målrette tiltak bedre.
- Jeg håper vi kan få til en modell som gjør oss i stand til å  å sette inn riktige tiltak i en tidlig fase. For eksempel ved å sikre grundigere kunnskap om hvert enkelt bo-område i Moss ved å dele inn byen mindre geografiske områder. Ved å synliggjøre forskjellene i levevilkår, kan vi sette i virkemidler der de trengs mest. Fredrikstad har kommet langt i denne type målrettet arbeid, og vi bør lære av deres erfaringer, mener Remi Sølvberg.

Mer fra Dagsavisen