Tuneskipet slår tilbake

Funnstedet til Tuneskipet, som ble funnet i Båthaugen på Rolvsøy i dagens Fredrikstad kommune i 1867, har de siste årene hatt dårlig merking og begrenset med informasjon både ved parkeringen, og oppe ved Nordre Haug gård. Nå har Viken fylkeskommune oppgradert kulturminneplassen.

– Tuneskipets funnsted og parkeringsplassen som er tilknyttet funnstedet har nå fått de standariserte formidlingsskiltene som kulturminner over hele Østfold har, forteller arkeolog i Viken fylkeskommune, Silje Haugsten Ellefsen.

– Tuneskipet har kanskje druknet litt i oppmerksomheten rundt Gjellestadskipet. Så nå er det ekstra hyggelig å kunne løfte det fram igjen, og nå er det masse fin informasjon å hente på funnstedet ved Visterflo, sier hun.

De fysiske restene av Tuneskipet ble flyttet til Bygdøy i 1911, og sto de første årene i et eget skur. Det har stått i Vikingskipsmuseet på Bygdøy siden 1932.

Frode Rekve: Kopier av både Tuneskip og etterhvert også Gjellestad-skip bør finne sin plass på Østfold Fartøyvernsenter

På parkeringsplassen, som ligger noen hundre meter unna funnstedet, er det satt opp et skilt med informasjon om funnet, og med kart som viser deg hvor du skal gå for å komme til minneplassen. Foto: Viken fylkeskommune / Silje Haugsten Ellefsen

Tre globale Tune-prosjekter

Sammenlignet med de mektige vikingskipene Oseberg og Gokstad, er ikke restene av Tuneskipet særlig imponerende ved første øyekast.

– Det er jo litt unnselig, der det står ved siden av Oseberg og Gokstad. Men det er jo et fantastisk funn, og det må vi ikke glemme, sier Ellefsen.

En som har vært dedikert Tuneskip-fantast i mange år, og som skrevet en doktoravhandling på skipet, er arkeolog Knut Paasche ved NIKU. Han har laget flere rekonstruksjoner av skipet – på papir, vel og merke. Disse pryder nå informasjonsplakatene på funnstedet.

Knut Paasche fikk laget denne akvarellen som en illustrasjon på hvordan Tuneskipet kan ha sett ut i høy sjø og med seilet hevet. Rekonstruksjon: Knut Paasche Akvarell: Karl-Fredrik Keller

Paasche sier at interessen for Gjellestadskipet trolig vil roe seg ned litt etter hvert, og at Tuneskipet da vil komme mer fram i lyset igjen.

– Det siste året har flere ulike filmproduksjonsselskap vist interesse for vikingskipet fra Gjellestad.

Det mektige Tuneskipet, eller rettere sagt Paasches rekonstruksjoner av det, har i den sammenheng vært brukt som underlag til foreløpige illustrasjonene av Gjellestadskipet.

– Tuneskipet slår dermed tilbake, og er per i dag involvert i tre ulike filmprosjekter verden over.

– Kan du nevne noen av dem? 

– Ja, det er blant annet et japansk tv-selskap som har laget en times program om vikingtiden, der Tuneskipet er med. Det blir sett av 40 millioner seere, forteller Paasche.

Skipet er også omtalt i en National Geographics-serie som handler om oppdagelser under havet «Underneath the Ocean», og her er det satt av et helt program rundt de skandinaviske skipene.

– I tillegg har vi ett pågående prosjekt som vi ikke kan si noe om ennå, men som vi er spente på å fortelle mer om senere.

Selv om det var lite igjen av vikingskipet i Båthaugen, var selve haugen en av Norges største gravhauger. Den led samme skjebne som skipsgravhaugen ved Jellhaugen i Halden, og ble gradvis planert ut.

Les også: Tuneskipet reddes av Regjeringen

På vei gjennom Christiania, over brolagte gater gikk Tuneskipets siste "seilas". Foto: Ukjent, HKM / UiO

Uvøren utgraving

I følge Wikipedia bærer restene av Tuneskipet tydelig preg av å ha blitt gravd fram for fort og uvørent.Tidlig på 1860-tallet begynte broren til grunneieren å kjøre ut masser fra gravhaugen, som allerede da var blitt skadet av skattejegere.

Dette gjorde at gammelt og delvis nedbrutt treverk tørket ut, og oksygen kom inn i selve gravanlegget. Dette kan være en av årsakene til at skipet er såpass dårlig bevart.

Sommeren 1867 var man kommet ned på skipsrestene, og akterdelen ble liggende åpen. Da ble det sendt melding til Fortidsminneforeningen og Universitetets Oldsaksamling.

Utgravningen foregikk over en periode på to uker samme høst, ledet av professor Oluf Rygh og assistert av sivilingeniør B.Chr. Arntzen. I oktober 1867 var det utgravde skipet sendt til Kristiania.

Til sammenligning startet utgravingen av Gjellestadskipet den 26. juni 2020 og pågår fortsatt.

Midt inne i haugen fant de et et gravkammer bygget av stående eikeplank. Innvendig var skipet foret med mose og einerkvist.

Det er bare deler av gravgodset som er bevart, som deler av en sal, et par glassperler, og en del fullstendig korroderte jerngjenstander – en brynje, et sverd, to spydspisser og en skjoldbule.

Man fant også rester av ubrente ben av et menneske og av hester, og det ble funnet glassperler og rester av tøy som kan tyde på at personen ble begravet påkledd.

Les også: Gravminnet er tømt, men utgravingen fortsetter i 2021

De første 10-15 årene ble skipet oppbevart i et skur i Universitetshagen og var tilgjengelig for publikum. Senere ble det flyttet til et magasin bak Domus Chemica og var ikke tilgjengelig for publikum. Her avbildet i Frederiks gate 2, Kulturhistorisk Museum i Oslo sentrum. Foto: Ukjent, KHM / UiO

Avtrykk i grus

Informasjonsplakatene som er satt opp nå, erstatter den massive oppslagstavlen som ble fjernet i høst. Det står et stort firkantskilt ved parkeringen, og der er det nå kommet opp et kart som viser hvor du skal gå for å komme til skipsminneplassen.

Selve funnstedet, eller skipsminneplassen, ligger rett ved Nedre Haug gård.

– Der er det et minnested, en skipsetting i grus, og to såkalte Z-skilt, forteller Ellefsen.

Skiltene er utformet med tanke på lesevennlighet og standariserte for hele Østfold.

– De er laget spesielt med tanke på å gli inn i terrenget, og ikke oppfattes som forstyrrende element der de står ved kulturminnene, sier hun, og legger til at alt fra tekst til illustrasjoner og fargevalg er formet etter samme mal.

– Dette skal gjøre det lett å lese skilttavlene. I tillegg er Z-skiltene utformet sånn at vi ikke må grave på kulturminneplassen. De kan plasseres direkte på bakken. Så de er skånsomme både for naturen og kulturminnet.

Fylkeskommunen har de siste månedene oppgradert til sammen syv kulturminneplasser.

– I tillegg til Tuneskipets funnsted, er det satt ut nye informasjonsskilt på to områder med åsrøyser fra bronsealder på Kråkerøy, en tilsvarende åsrøys på Krikenåsen i Veumskauen, to flotte bygdeborger i Sarpsborg og noen fine gravhauger på Grålum, forteller Ellefsen.

Alle de nye kulturminnene kan besøkes digitalt på denne siden.

FAKTA

Tuneskipet er et vikingskip fra rundt 900 e.Kr.

Skipet er klinkbygd og hovedsakelig bygd av eik. Det var 18,67 meter langt og 4,2 meter bredt. Det var bygget for havseilaser, men kunne også ros.

Tuneskipet er utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, med museumsnummer C23838 i Universitetets Oldsaksamling.

Tuneskipet ble funnet på Nedre Haugen gård på Rolvsøy, ca. 1,5 km nordvest for Rolvsøy kirke. Det lå i en meget stor gravhaug, kalt Båthaugen, som var ca. 80 meter i diameter og fire meter høy, og den kunne trolig måle seg med de aller største gravhaugene i landet for eksempel Jellhaugen.

Skipet har stått på kjølen inne i haugen, orientert tilnærmet nord-sør.

Etter at skipet var frilagt, ble det bygd inn i en treramme på undersiden og fraktet ned til Visterflo. Der ble det ble løftet over på en stor pram som ble fløtet ned til Fredrikstad og deretter slept inn til Christiania.

Kilde: Wikipedia