Fant 4000 år gammelt produksjonsavfall i et hull midt i Råde-skogen

Feltarkeolog i Viken fylkeskommune Ole Kjos reiser hver dag fra Bærum til Råde kommune for å grave hull i skogbunnen. Tidligere har han stått for mellom femti og hundre arkeologiske steinalderlokaliteteter rundt om i landet, og nå er det i Østfolds dype skoger som skal kartlegges.

– Det vi gjør nå, er å grave såkalte prøvestikk langs traseen for jernbanen, forklarer han.

Den vestlige traseen på det mye omtalte dobbeltsporet som Bane NOR vurderer å legge tvers gjennom både Råde og Fredrikstad, slynger seg gjennom et allerede funnrikt kulturlandskap.

Undersøkelsene de har startet med nå, skal avdekke om det er viktige arkeologiske felt som berøres av traseen.

Les også: - Dobbeltsporet overkjører folket (Demokraten+)

Feltarkeolog Ole Kjos betegner forekomsten av steinalderflint som stor, etter å ha gjort relativt store funn i de første prøvestikkene de gravde i skogen i Råde. Foto: Gry Catinka Wold

Fant steinalderflint i skogen

De første prøvestikkene ble gravd i forrige uke ved gården Burum i Råde. De var resultatløse. Deretter gikk ferden inn i skogsområdet som ligger sørvest for gården.

Planområdet er omkring 200 meter bred, og strekningen fra Haug til Seut er 17 kilometer lang. Det er med andre ord ikke et lite område Ole Kjos og hans medarbeidere skal kartlegge.

Akkurat nå jobber de i omrdået der den nye stasjonen skal ligge, hvis Bane NOR sitt forslag om den vestlige traseen blir valgt.

– Hvordan finner dere ut hvor dere skal lete?

– Det handler mest om å lese landskapet. Å se hvor høyt over havet det er, og hvordan landskapet faller, og hvor enkelt det er å komme seg opp. De kommer jo med en eller annen farkost på havet. Eller så er det egentlig å prøve seg frem, forteller han.

– Hvis du ser her, så kan du se at det går berg på begge sider. Steinalderboplasser er ofte avgrenset med berg. Også har havet stått tretti meter opp, sånn at de har kunnet gå av båten på siden der og dra båten opp på land.

Hvis man prøver å se skogen uten trær, blir det tydelig hvor det har vært mulig å legge til med båt i tidligere tider. Og hvordan jordene på nedsiden av den skogkledde skråningen en gang var en fjord. Og hvordan det kom folk sjøveien, langs det som kalles Onsøyleden.

– Onsøyleden går jo rundt Onsøy og forbi her, sier han og peker ut på jordet bak trærne.

– På den andre siden av Onsøyleden, på Strømnesåsen, skal det bygges et boligfelt. Der er det også gjort funn av steinalderlokaliteter. Så det har nok vært et feldig fint å bevege seg opp og rundt her i det skjærgårdslandskapet som var her på den tiden, med masse holmer og skjær.

Les også: Nå er planen for dobbeltspor mellom Haug og Seut på høring

Arkeolog Ole Kjos har funnet definitive spor etter aktivitet fra yngre steinalder i skogen i Råde. Disse bitene med flint fant han ved å grave prøvestikk midt inni skogen. Foto: Gry Catinka Wold

Funn i første spadetak

Inne i skogen, på det tiltenkte stasjonsområdet, har arkeologene gravd flere hull, såkalte prøvestikk. Oppi i to av dem står det markører i tre, med noe skrift og tall på. Det er de to første hullene de gravde, og det var i disse hullene de fant relativt store forekomster av flint.

– Når vi graver prøvestikk, tar vi først bort torven, for der er det ikke noe å finne. Rett under torven må vi undersøke om det ligger noe i jorda, og da prøver vi å sålde, forklarer han.

Å sålde er å sile jorda gjennom spesielle siler, en teknikk de bruker for å fange opp små fragmenter som ikke er så lette å se i jorda. Det kan enten gjøres tørt, eller ved bruk av vann.

– Noen av hullene er våtere enn andre, men nå er det heldigvis en bekk der borte som gjør det litt lettere å sålde. På de to prøvefeltene der vi fant flint, gikk det fint uten vann, for der var det ganske tørt, og der var det så mye flint også at hvis vi gikk glipp av et bittelite avslag, er det ikke så farlig.

Denne gangen fant de «jackpot» ved første spadetak: Flere biter av flint fra nyere steinalder.

– Det er ikke vanlig at vi finner noe i første spadetak på et felt, sier Kjos.

Kommentar: «Tenk at hele vår egen mange tusen år gamle historie forsiktig graves fram med teskje»

Mulig importstein fra Danmark

Flinten de har funnet kommer fra det han omtaler som en "vanskelig" periode. De stammer fra perioden kalt Neolitikum, altså yngre steinalder 4000 - 1700 år før kristus. Neolitikum var en overgangsperiode da folk ikke lenger bare drev med jakt og sanking, men det begynte å komme jordbrukssamfunn.

–  Selv om her var det sannsynlig ikke jordbruk, men bare jakt og sanking, sier Kjos.

I hånda har han seks biter med flint. Alle er såkalte "avslag" etter produksjon eller reparasjon av enten redskaper eller våpen.

– Denne flinten kommer fra muligens fra Danmark, forklarer han, mens han snur bitene i hånda for å vise merkene fra der redskapet har slått av biten.

Han forteller at det ikke finnes noen naturlige store forekomster av flint i Norge.

– Så det var mye enklere å få tak i flint i Danmark enn i Norge. Men det lå kanskje igjen digre blokker med stein etter isen trakk seg tilbake, og inni der var det enkelte blokker med flint, sannsynligvis, som de kunne finne på stranda.

– Men hva lagde de våpen og redkaper av, før det kom mennesker med flint eller de fant noe på stranda?

– De menneskene som kom til Norge på den tida, de kom som regel fra utlandet. Og de tok med seg redskaper. De bitene vi finner her, er produksjonsavfall.

– Så det vi ser spor av her, er at det har sittet steinaldermennesker og laget redskaper. Men hvorfor akkurat her?

– Nei, det kan du si. Det er nok fordi det var fint å legge til, og kanskje en fin plass å ta en pause. Eller om det har vært bosetting, men det vet vi ikke.

Les også: Fant unike helleristninger på ukjent gravfelt i Råde (Demokraten+)

Vil ha utgraving

Allerede har arkeologene funnet nok flint til å stille vilkår om utgraving før en eventuell utbygging av jernbanen.

– Jobben nå går mest ut på å avgrense området, i forhold til hvor det ikke er forekomster av flint. Ofte avgrenser terrenget til en viss grad, om det går en fjellvegg rett opp for eksempel. Men her er det veldig flatt, og ingen naturlig avgrensing. Så her må vi avgrense med negative prøvestikk.

– Er det rett og slett spor etter de første menneskene i Råde vi ser her?

– Nei, dette er ikke en pionerbosetting, som det heter. De ligger høyere. Dette er jo yngre steinalder, så det er ikke de første menneskene som kom til Norge. Nå er det ikke så mange høye topper i Råde, men for eksempel Strømsnesåsen ligger høyere, så der antar jeg det er noe eldre funn.

– Ok, så jo høyere du kommer, jo eldre blir funnene?

– Det stemmer, hvis man antar det er en strandbundet bosetting. Men hvis vi graver ut lokaliteten, kan vi si mer om hva slags bosetting det er, hvis man finner pilspisser for eksempel.

– Hvor mange prøvestikk må dere grave totalt, på strekningen Haug-Seut?

– Det blir nok en del prøvestikk herfra og ned til Seut ja, hehe! Men hvor mange, er umulig å si. Enkelte deler av strekningen vil nok sjaktes, der den går over jordene.

Alle funnstedene kartlegges og registreres. I Norge kulturminner fra før 1537 automatisk fredet med hjemmel i kulturminneloven. Foto: Gry Catinka Wold

Reguleringsplanen avgjør

Når reguleringsplanen for jernbane skal utformes, forsøker fylkeskommunen først å se om det er mulig å ta vare på de arkeologiske lokalitetene.

– Dersom det ikke går, blir det vanligvis en utgravning. Men arkeologisk utgravning skjer først etter at en reguleringsplan er vedtatt – vi vil ikke risikere å fjerne kulturminnene uten at det er nødvendig, sier prosjektansvarlig Sigrid Mannsåker Gundersen i Viken fylkeskommune.

– Kan du si noe mer generelt om hva dette funnet forteller oss om historien vår her i Østfold, og mer spesifikt Råde?

– Vi har så vidt kommet i gang med undersøkelsene, så det er litt tidlig å si hva vi kan få ut av akkurat disse funnene. Men generelt kan vi si at store deler av Østfold har vært et skjærgårdslandskap i steinalderen, og at det tydeligvis har vært et attraktivt sted å leve, sier hun.

Les også: Tormod fant ukjent gravfelt på 1881