Vil bruke norsk arbeidskraft neste år også

2021 ble et krevende år for mange norske bønder. Innreiserestriksjoner på grunn av koronapandemien begrenset tilgangen til arbeidskraft. På Vold gård i Rygge dyrkes det hovedsakelig agurker og gulrøtter til flere av landets butikker. Bonde Jens Edvard Kase, som samarbeider med flere andre lokale bønder, måtte kaste 200 000 agurkplanter i år. Det tilsvarer 210 tonn med sylteagurk. Årsaken var at de ikke hadde nok arbeidskraft til å innhøste agurkene.

Vanligvis bruker de rundt 20 arbeidere fra Vietnam. Mange er i slekt med familier i mossedistriktet, som kom til Norge som flyktninger etter Vietnamkrigen. Enkelte har jobbet på gården til Kase siden 1999. I år fikk ingen av dem lov til å reise til Norge for å jobbe på gården.

Årets sesong har vist at norsk skoleungdom duger.

—  Jens Edvard Kase, bonde

Det gjorde at Kase og kollegaene hans måtte ta noen vanskelige valg. De kuttet produksjonen av enkelte produkter, for å kunne prioritere andre. Foruten de nevnte sylteagurkene, måtte de også kutte ut buntegulrøtter for å redde den økologiske gulrotavlingen.

– Ved å redusere enkelte produkter har vi klart å komme i land på noe av det viktigste vi holder på med, forklarer Kase.

Det har fått store økonomiske konsekvenser for de lokale bøndene.

– Det er klart det betyr noe, men ved å berge kjerneproduksjonen lander vi i hvert fall på beina. Men vi vet ikke hva vi gjør fremover, sier Kase.

Ga jobb til rundt 90 barn

Grunnen til at de i det hele tatt klarte å lande på beina, var norsk arbeidskraft. Mer spesifikt: norsk skoleungdom.

Rundt 90 barn i alderen 13 til 17 år jobbet på gården til Kase i år.

– Uten de ungdommene hadde vi ikke fått noen økologisk gulrotavling. De var med på å redde årets sesong, sier bonden.

[ Koronaen reddet livet til Nina (50) fra Rygge ]

I tillegg bidro et mindre antall voksne, norske arbeidere og noen utenlandske arbeidere fra Øst-Europa med å komme i mål.

– Ungdommene gjorde en kjempejobb ut ifra de forutsetningene de hadde, men i og med at de ikke er vant til å være i selvstendig arbeid, måtte vi hele tiden ha med voksne personer på jordet, forteller Kase.

Det var nemlig enkelte utfordringer med å bruke de unge og uerfarne arbeiderne. Den største var uforutsigbarheten. Kase visste ikke hvor mange som kom på jobb fra dag til dag.

– Noen var der i flere uker, mens andre bare holdt ut i et par dager, forteller bonden.

[ Advarte om høyere priser på jordbær plukket av nordmenn ]

Forbereder seg på kutt igjen

Til tross for dette ønsker han å invitere mange av de norske ungdommene tilbake neste år også. Det kan fort bli nødvendig. Ingen vet om de faste arbeiderne fra Vietnam kan returnere i 2022.

– Skulle det bli slik at de ikke kommer, er jeg ikke så sikker på om vi prøver å få inn folk fra andre land. Da tror jeg heller vi kutter produksjonen nok en gang og heller satser på norsk skoleungdom, pluss noen flere utenlandske, antakelig fra Øst-Europa, sier Kase.

Selv om det ikke blir noen restriksjoner neste sesong, og det bare er å hente inn utenlandsk arbeidskraft som før, vil bonden likevel ansette nordmenn også.

– Jeg vil nok være noe mer selektiv, men årets sesong har vist at norsk skoleungdom duger, sier han.

En oppvekker

Ifølge Kase har han også tidligere brukt norsk arbeidskraft, før pandemien gjorde det nødvendig. Da i langt mindre skala. Han hevder at det ikke er økonomiske årsaker til at det har vært få nordmenn ansatt tidligere, da særlig ungdom, men heller laber interesse.

– De har ikke ønsket å jobbe her inntil i år. Vi har heller ikke aktivt gått ut og annonsert etter dem. Jeg tror ungdommen fant ut nå at det å jobbe litt på jordet og se at det kommer litt penger på konto var såpass greit at de vil gjøre det samme igjen neste år. Mange av dem som hjalp til her, kunne vi tenke oss å ha med videre, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen