Nyheter

BBMs advokat sår tvil om grunnforholdene i Moss

Geologer har tatt i bruk en ny metode for å lokalisere kvikkleireområder. Funnene skaper bekymring hos BBM og deres advokat.

Skredgrop ved Rockwool-fabrikken ovenfor Moss havn.

– Vår teknologi brukes av oljefirma over hele verden. Metodene og teknologien for å finne olje under vann i Nordsjøen og kvikkleire på land, er like sier Lars Edward Rygg Kjellesvik, statistiker i Digital Geologi AS.

Han og geolog dr. Erling Siggerud har til sammen mer enn femti års erfaring med å lokalisere oljeforekomster. Nå tar de i bruk den samme teknologien for å finne kvikkleireforekomster på landjorda, en teknologi de har tatt med seg til Moss for å kartlegge utvalgte områder på bestilling fra privatpersoner og privat næringsliv.

Metoden har blant annet avslørt at et tidligere ras ved Moss havn, der Rockwool-fabrikken ligger i dag, var betydelig større enn det man først trodde. Ved å analysere skredgropa etter raset og geologien i området, har de beregnet hvor mye landjord som mangler i terrenget.

– Det har rast ut anslagsvis 400.000 kubikkmeter masse, sier Kjellesvik.

– Det er en stor hendelse, ikke en mindre utglidning, som det har har omtalt som tidligere.

Raset har også vært omtalt i Moss Avis.

De har sittet midt i en skredgrop i 20 år, imens de har planlagt jernbanen

—  Rune Østgård
Digital Geologi

Mener at skredgroper indikerer økt risiko

Natt til 30. desember gikk det et kvikkleireskred i Gjerdrum. Ti liv gikk tapt i skredet som rystet lokalsamfunnet og ga kvikkleire skred massivt nasjonalt fokus. Skredet ble først anslått til å være 300 meter bredt og 900 meter langt, og dekke 203.000 kvadratmeter, men med utløpsområdet ble skredområdet økt til nesten 347.000 kvadratmeter den 6. januar.

En kommisjon har senere gransket hendelsesforløpet og konkludert med at det har vært erosjon i Tistilbekken i forkant av hendelsen. Forfatter av boka «Kvikkleire - Farlige teorier», Rune Østgård, mener det er flere observasjoner som kunne gi et forvarsel om at et skred skulle gå akkurat her.

I nærheten av skredet på Gjerdrum, lå en skredgrop. Det gjorde det også da store landmasser ble skylt ut i Alta i 2020, og i Sørum i 2016.

– Slike skredgroper finner vi i nærheten av flere av de største rasene i Norge, sier Østgård, som har analysert 18 store skredhendelser i boka og gått gjennom 10 ekspertrapporter.

– Det å ikke identifisere en skredgrop når man vurderer fare for kvikkleireskred blir litt som at man ikke legger merke til at det er et digert hull i isen når man skal vurdere om den er trygg å gå på. Det er viktig å kartlegge skredgroper, fordi de gir et signal om at området rundt er skredfarlig.

I ni måneder har et ekspertutvalg gransket Gjerdrum-hendelsen etter svar på hvordan det kunne skje, og de har konkludert med at den direkte utløsende årsaken var store nedbørsmengder høsten før, som førte til erosjon i Tistilbekken som går gjennom området.

– De har ikke har bevis for at det er erosjon som utløste skredet, og det er bare unntaksvis at erosjonsskred har utløst kvikkleireskred. For øvrig mener jeg at det er sannsynlig at skredet ble utløst av store nedbørsmengder og vannmetning av jorda. Området var i utgangspunktet svært skredfarlig og da var det lite som skulle til.

Han mener at fokuset nå må rettes mot NGI.

– De «friskmeldte» et område som de i utgangspunktet mente hadde høy faregrad. De trodde at de «kurerte» det med å lage motfyllinger. All metoden deres er basert på skrånings- og erosjonsteorien og det er etter min mening farlig. Derav bokas undertittel, sier forfatteren.

NGI mener det blir feil å si at kvikkleireområder «friskmeldes». De har svart på Østgårds uttalelser i en kronikk, som kan leses her.

Fører BBM-anken

I 2019 saksøkte Bedre Byutvikling Moss (BBM) staten, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fordi de mente vedtaket om jernbaneutbyggingen i Moss ikke var godt nok behandlet. Staten ble frikjent på samtlige punkter og organisasjonen ble dømt til å betale statens saksomkostninger for rettssaken. Dette beløpet ble av Moss tingrett satt til 130 000 kroner. I januar 2021 valgte BBM å anke dommen. Østgård er engasjert som advokat for BBM i ankesaken mot staten.

Han og BBM mener det er for snevert å forholde seg til de undersøkelsene som til nå er gjort i arbeidet til Bane NOR.

– De har gjennomført undersøkelser og målinger av grunnen og har tidligere forholdt seg til det mer kjente kvikkleireraset ved Rockwool-fabrikken i 1952, som var antatt 30 meter bredt. Men geologiske målinger viser en 230 meter lang skredkant. Det vil si at de har sittet midt i en skredgrop i 20 år, imens de har planlagt jernbanen, sier Østgård.

Han var nylig i Moss, i forbindelse med utgivelsen av boka. Der holdt han en presentasjon av funnene han har gjort, både i Moss og andre steder.

– Problemet med å bruke kun geoteknisk metode til å vurdere grunnforholdene, er at det ikke gir et fullstendig bilde av grunnforholdene. Geoteknikere er ingeniører og har et annet fokus enn geologer, mener forfatteren.

Jernbaneutbygging, Moss

Forskjell på geologer og geoteknikere

Ifølge Store Norske Leksikon er geologi en omfattende vitenskap «hvor kjernen er kunnskap om bergarter, mineraler og smelter som jorden består av, samt jordens struktur og oppbygning. Geologien tar for seg både klassifikasjon og beskrivelse av deres egenskaper, fordeling av grunnstoffer, mineraler og bergarter i jordens indre og ikke minst kunnskap om prosessene som ligger bak.»

På studieprogramsidene til NTNU, som er den institusjonen i Norge som utdanner geoteknikere, står det at studiet Ingeniørgeologi (teknisk geologi) «fokuserer på hvordan de løse jordlag og undergrunnen kan utnyttes til en lang rekke ulike formål, f.eks. konstruksjonsformål.»

– Ingeniørene som kaller seg geoteknikere har spesialisering i hvordan man bygger på, i og ut av jord og stein. Geoteknikerne undersøker grunnforholdene der det skal bygges, og blir også brukt til områdekartlegging av kvikkleire. I Norge er det også geoteknikere som skal sikre grunnen, og som skal kontaktes når det har gått et skred, sier Østgård.

Han mener at tiden nå er moden for å få geologer tilbake på banen, for å bryte det han mener et er monopol som geoteknikerne har.

Kjellesvik i Digital Geologi mener vi har å gjøre med en «bukken til havresekken-situasjon», fordi det er geoteknikere som både skal kartlegge, sikre / utbedre og gjøre etterarbeidet etter eventuelle skred.

NGI mener det blir feil å sette geoteknikere og geologer opp mot hverandre.

– NGI har mange geologer som jobber hos oss, i tett samarbeid med geoteknikere. Geoteknikk er en veldig seriøs bransje. Vi har veiledere og normer og strenge standarder både fra Norge og EU å følge. Og vi sikrer oss. Naturen har ikke lagt inn sikkerhet i skråninger, det gjør derimot vi, understreker Jean-Sébastien L’Heureux, avdelingsleder for geoteknikk og naturfare i NGI.

– Geoteknikere er ikke fullt geologer, men de har tatt en del fag i emnet. Ved NTNU får studentene på geo-linja med seg en veldig god blanding av geologi, geoteknikk og geofysikk, legger han til.

Endret kystlinjen i Værlebukta

Digital Geologi har tidligere brukt sin metodikk til å etablere en 4D digital geomodell for hele Orkdal kommune fordi kommunen ønsket å vite hvor det lå leire, og hvor mye av leiren som var kvikk.

– En 4D digital geomodell predikerer den fysiske fordelingen av bergarters parametre, forkastninger og sprekkesoner samt fordeling av løsmassetyper fra morene, elveavsatt sand og grus, til marine leire, og systematisk fordeling av kvikkleire i tid og rom, forklarer Kjellesvik.

– Vi ser at kystlinjen i Værlebukta er endret etter at raset har gått. Økt byggeaktivitet og store samferdselsprosjekter, samt krav til arealutnyttelse, miljøhensyn og det å unngå alle typer hendelser og ulykker relatert til det fysiske miljø stiller store krav til en forbedret forståelse av geologien i alle norske kommuner, sier han.

– Når har dette raset gått?

– Vi vet ikke når det har skjedd, men at det har skjedd, er vi sikre på, sier Kjellesvik, som blant annet viser til gamle kart, som viser at kystlinjen er endret en gang på 1800-tallet.

– En slik utglidning må ha ført til en flodbølge eller tsunami mot Jeløy, men det er vanskelig å si noe om størrelsen på den, mener han, og peker på en annen årsak til at de er sikre på at det har gått et stort ras der:

– Vi vet at det har rast ut, ikke bare fordi det «mangler» jordmasser i terrenget, men også fordi det ligger skredmasser den dag i dag, på Moss havn.

Skredgropa ved Rockwool sammenlignet med skredgropa ved Asakveien i Sørum (nederst).

---

Dette er saken

  • Bedre byutvikling Moss (BBM) saksøkte i 2019 staten, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • BBM krevde at vedtaket om områdereguleringsplanen for dobbeltsporet gjennom Moss kjennes ugyldig.
  • Dette ble begrunnet med det BBM mente var en rekke saksbehandlingsfeil.
  • Moss tingrett behandlet saken november 2020. Måneden etter kom dommen: Staten ble frikjent.
  • Foruten å tape søksmålet, ble BBM også dømt til å betale statens saksomkostninger knyttet til rettssaken. Moss tingrett fastslo at summen skulle være 130.000 kroner.
  • BBM valgte å anke dommen. Borgarting lagmannsrett har nå bestemt seg for å behandle anken, gitt at BBM skaffer seg en advokat.
  • Saken er berammet til 25.-27. januar 2022.

---