Nyheter

Ut på tirsdagstur i ti år: – Det er veldig sosialt og hyggelig

I 2011 bestemte en liten gruppe frivillige seg for å dra i gang ei turgruppe. Ti år senere møtes de fortsatt hver uke, og i all slags vær.

Anne Henriksen, Harry Henriksen, Grete Linnea  Ekeli og Anne Marthe Russ i turklær og tskjorter med teksten "den glade vandrer"

Det er typisk utrygt høstvær denne tirsdags formiddagen. Regnet bøtter ned, men så glimter det litt sol mellom skydekket før vinden skyer det til igjen.

Utenfor Hadeland Kultursenter på Dilling i Moss står om lag 25 damer og én mann, med gåstaver, regntøy og sydvest. Alderen på de oppmøtte strekker seg fra seksti til noen og åtti.

– Det er stort sett damer som går, men det er to menn som pleier å være med. Men nå er en av dem på ferie, da. Vi ønsker oss flere menn, sier Anne Marthe Russ.

Han som ikke er på ferie, heter Harry Henriksen. Det var han og Russ, Anne Henriksen og Grete Linnea Ekeli som startet opp vandregruppa for ti år siden.

Og det er mange som fortsatt er med.

– Forrige gang vi gikk var det med fjorten stykk som har gått i ti år, sier Russ.

Turgåere med ryggen til, går langs en landevei ved Hadeland Kultursenter

Et sosialt helsetilbud

Det startet med en annonse i avisa der daglig leder i Rygge Frivilligsentral, Marit Frydenlund, etterspurte noen som kunne tenke seg å starte turgruppe.

– Og det kunne vi. Så hadde vi møter først, og gikk opp noen løyper. I førsten var vi rundt ti stykk. Nå er vi mellom tretti og førti, forteller Russ.

Hver uke kan de som møter opp velge mellom to løyper med ulik lengde. Etterpå møtes de alle til kaffe og prat på Rygge Frivilligsentral.

– Det handler om folkehelse, men det er også veldig sosialt og hyggelig. Vi prater med hverandre og har det fint sammen. De fleste kjenner hverandre godt, du hører jo skravla gå her, smiler Russ.

– Også blir det kaffe og mat på frivilligsentralen etterpå. Det er jungeltelegrafen som gjelder, de fleste finner oss gjennom den, forklarer Anne Henriksen, og snur seg til forsamlingen:

– Vi har satt ut bord og stoler på frivilligsentralen, vi går ned dit og tar litt kaffe etter turen.

– Åja!, utbryter en.

– Det er lenge siden, sier en annen.

De har under pandemien møttes i små grupper og gått tur. Når den store flokken nå rusler av gårde ut fra plassen, kan de imidlertid legge alle restriksjoner bak seg.