Bok om kvikkleire avdekker nye sammenhenger

Forfatter Rune Østgård er advokat og bisto tre familier etter Kattmarkaraset i Namsos i 2009. Etter arbeidet med de pårørende har han dukket ned i temaet kvikkleire, og skrevet boken «Kvikkleire – Farlige teorier», som ble lansert på Moss bibliotek torsdag ettermiddag.

I boka kommer det fram flere nye, og overraskende perspektiver på naturfenomenet som til nå har krevd flere hundre liv bare i Norge.

Det er ikke tilfeldig at boka lanseres nettopp her: I boka er et helt kapittel viet til saken, og viser blant annet til søksmålet interessegruppen Bedre Byutvikling Moss (BBM) har mot staten.

[ Pål (49) er nabo til jernbaneutbyggingen i Moss: – Bekymret for ras ]

«Alle skandalers mor»

– I perioden 2009–2015 bisto han tre familier som ble rammet av et kvikkleireskred i Kattmarka i Namsos. Skredet, som tok med seg fire bolighus og seks hytter, er et av de største i nyere tid i Norge. Arbeidet omfattet blant annet forsikrings- og erstatningsoppgjørene, herunder med tvister for domstolene, forteller påtroppende leder i BBM, Pia Eva Irene Reier.

I boka avslører Østgård at kvikkleire er et enda mer dramatisk tema enn det som har vært kjent. Geoteknikerne har begynt å tvile på om de forstår hva kvikkleire er og hva skredene skyldes. Samtidig tviholder de på monopolet. Så våkner geologene og vil ha tilbake ekspertstatusen som de mistet for 70 år siden, skriver Embla forlag i en pressemelding. Mens dette pågår rammes landet av Gjerdrumskredet og jernbaneskandalen i Moss. Østgård innser at det bare er kunnskap som kan hjelpe oss med å velge hvilke teorier vi kan feste lit til.

Boka går gjennom norsk skredhistorie og myter, samt forskerne og menneskene bak vitenskapen. Kapittelet om jernbaneprosjektet i Moss er titulert «Alle skandalers mor» etter sivilingeniør og forfatter Erik Grønners kronikk i Dagens Næringsliv den 27. mai 2021, der han skriver at prosjektet i Moss kan bli «alle skandalers mor», og at det å legge skylden på at det var så mye kvikkleire der, er «som om å legge skylden på overraskende lite dagslys i vinterhalvåret hvis en får overskridelser på bygging av Nordlandsbanen».

[ Anbefaler å stenge Fjordveien i tre år for å sikre området mot skred ]

Sjokkerende om beredskap

Også professor Elen Roaldset og geolog Johan Petter Nystuen kom til boklanseringen. Nystuen er utdannet i geologi og geoteknikk, og har doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Han har undervist i geologi ved Universitetet i Oslo og ved Norges landbrukshøgskole (NMBU) og har forskningserfaring fra et bredt spekter av geologiske problemstillinger og kartlegging, med spesialisering i studier av sedimenter og sedimentære bergarter i Norge, norsk sokkel, Storbritannia, Grønland, Svalbard, USA, Spania og Portugal. Nystuen har førstehåndskjennskap til skredulykken på Gjerdrum.

– Professor emirata Elen Roaldset har lokalkunnskaper i Moss og har tidligere uttalt seg svært kritisk i Moss Dagblad om byggingen som skjer i kvikkleireområdet her i byen. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo med kvartærgeologi som spesialfelt. Elen Roaldset har hatt Ivan Th. Rosenquist som lærer og har fulgt det banebrytende arbeidet Rosenquist har gjort med å stabiliser kvikkleire i Norge. Ivan Th. Rosenquist var den som introduserte bruk av salt for å stabilisere kvikkleire. Det ble først gang gjort etter leirraset ved Bekkestua i 1953 under ledelse av Rosenquist, skriver Reier i en e-post til Moss Dagblad.

Hun fremhever de sjokkerende faktaene om Moss kommunes beredskapsanalyse av et eventuelt ras på Moss havn.

– Vi vil gjerne berømme kommunens ærlighet om utfordringen, men registrerer at de har kun en løsning. De har funnet fire antatte trygge soner som opp til 10000 mennesker kan evakueres til. Det finnes ingen forklaring på hvordan dette skal være mulig gitt kort varsel og at alle former for infrastruktur slås ut som beskrevet i analysen, mener hun.

[ Har oppdaget nytt kvikkleierområdet i Moss ]