Vil ha flere statlige bedrifter med på inkluderingsdugnad

– Hva er grunnen til at folk ikke får jobb? Det er at de mangler erfaring og nettverk. Og det løser vi jo med arbeidspraksis.

Det sier Tom Erik Guttulsrød, markedsansvarlig og jobbkonsulent i Fretex Jobb og Oppfølging. Han jobber med arbeidsforberedende trening for mennesker som trenger en ekstra håndsrekning på vei inn i arbeidslivet.

I 2019 satte regjeringen i gang en inkluderingsdugnad. Målet var å skulle ansette flere med hull i CV-en, eller som har nedsatt arbeidsevne. Regjeringen selv skulle gå foran med et godt eksempel, og uttalte at fem prosent av alle nyansatte i staten skulle være mennesker fra denne målgruppen. Tidligere i september i år meldte Aftenposten at de to år etter målsettingen ikke har klart det.

Kan styrke arbeidsplassen

Guttulsrød har vært i kontakt med de statlige bedriftene som holder til i Moss, for å se om det er mulig å få til en praksisordning hos dem, som et ledd i å nå fem prosent-målet. Responsen han har fått, har skuffet ham.

– Det handler kanskje om at man ikke vet noe om muligheten. Kanskje tenker de at det er litt skummelt å ta imot en jobbsøker med litt spesielle behov. Men det er noe man ganske enkelt kan gjøre, og vi som arbeidsinkluderingsbedrift jobber på vegne av NAV. Vi følger opp, veileder og har tett dialog underveis.

Guttulsrød sier at det også er flere grunner til at responsen ikke har vært stor. Noen arbeidsplasser har gått igjennom omorganiseringer, eller har hatt utfordringer knyttet til pandemien. Men han tror også at det kan ha noe med å gjøre at det er uprøvd terreng.

– Før jeg jobba i Fretex, jobba jeg som leder i politiet. For ganske mange år siden fikk vi henvendelser fra sånne som meg, som lurte på om vi ville ha noen i praksis.

Da bestemte de seg for å teste det ut, noe som viste seg å være en god idé.

– Vi prøvde det, og gjorde det flere ganger. I hvert fall tre av de vi hadde inne, fikk fast jobb og jobber fortsatt i sivile stillinger. Arbeidsplassen hadde veldig godt av det.

Han forteller at disse tre som er ansatt i Utlendingsseksjonen i Øst politidistrikt, utgjør 20 prosent av bemanningen der.

– Vi i Fretex Jobb og Oppfølging mener at å tilby arbeidspraksis, det er lurt. Da får man faktisk mulighet til å gi folk en sjanse. Får de ikke jobb der, så har de med praksis et mye bedre grunnlag for å kunne søke på en annen jobb. De har lært seg jobber og systemer, og er tryggere på seg selv.

Tilbudt praksisplasser siden 2014

Søndre Østfold Tingrett er en av de statlige arbeidsplassene som også har avdeling i Moss, som har samarbeidet med Fretex Jobb og Oppfølging om praksiskandidater.

– Vi har valgt å være åpne og på tilbudssiden med å ta imot praksiskandidater, enten i regi av NAV eller de NAV engasjerer, som Fretex Jobb og Oppfølging, sier Bente Andersen, administrasjonssjef ved Moss Tinghus.

Andersen mener at de, som en del av det offentlige, må engasjere seg i inkluderingsdugnaden.

– Hvis ikke vi gjør det, hvordan da få de private til å engasjere seg? Det har vært et positivt tilskudd for miljøet her, og over tid blir de også en ressurs for oss, helt klart! Også er det fint at flere blir kjent med hva domstolene jobber med.

Men hun har også forståelse for at det kan være grunner til at ikke alle statlige arbeidsplasser tilbyr praksisplasser.

– Jeg personlig tror jo at det kanskje kan ha noe sammenheng med den standardpraksisen som NAV har på dette. Det er vanlig å få en henvendelse om at man kan være med i tre måneder. Til det har jeg svart at det er lite hensiktsmessig, for da rekker ikke jeg å bli kjent med dem. Jeg kan egentlig ikke brukes som referanse da. Derfor har vi vært aktive og sagt at vi tar imot praksiskandidater med den forutsetningen at de får være her i seks måneder, så det faktisk utgjør en forskjell.

Krav til sikkerhetsklarering begrenser

Tolletatens grensedivisjon holder til i Moss, men de ønsker å svare for etaten i sin helhet. De er en av de statlige bedriftene som ikke har nådd målet om at fem prosent av nye ansatte skal være folk med hull i cv-en eller nedsatt arbeidsevne.

Det er det flere årsaker til, skriver Hilde Simenstad, avdelingsdirektør for HR-avdelingen i Tolletaten, i en e-post til Dagsavisen Moss Dagblad.

– Vi erfarer blant annet at søkere i målgruppen ikke har hatt den ønskede kompetansen, at det er for få søkere i målgruppen og at søkere vegrer seg for å oppgi tilhørighet til målgruppen.

Simenstad utdyper hva som ligger i ønsket kompetanse slik:

– Tolletaten er en operativ etat der det er krav til sikkerhetsklarering og uttømmende politiattest. Disse kravene, samt krav til fysisk egnethet for aspirantene, snevrer inn rekrutteringsgrunnlaget for denne gruppen.

Selv om de ikke har lyktes med å nå fem prosent slik inkluderingsdugnaden fordrer, kan hun opplyse om at etaten likevel har arbeidet målrettet for inkludering og mangfold.

– Det er laget en handlingsplan for å styrke arbeidet med inkludering. Planen er forankret i etatens toppledergruppe, og det er gjennomført opplæring av ledere med rekrutteringsansvar i organisasjonen. Etaten deltar i tillegg i det statlige mangfoldsnettverket, både for å sikre en bred tilnærming til området, og hente inspirasjon fra andre statlige arbeidsgivere. Etaten har allerede flere ansatte med nedsatt funksjonsevne og hull i CV og deltar også i trainee-programmet i staten.