Nyheter

Dette er rettighetene allemannsretten gir deg

Nok en sommer er blitt preget av pandemien, og dette har resultert i at mange nordmenn valgte å legge ferien til norsk natur. Men hva er det som egentlig er lov - og ikke lov - i henhold til allemannsretten?

lølk

«Allemannsretten gir oss rett til å ferdes og oppholde oss i utmark i Norge. Rettigheten er et gratis fellesgode som er en del av den norske kulturarven», står det på hjemmesidene til regjeringen.

Lovfestede rettigheter

De fleste land i verden mangler en lov som lovfester fri bruk av landets natur for den gemene hop. I Norge er derimot allemannsretten gjeldende.

Denne retten gir deg en rekke rettigheter til å ferdes på en annen persons eiendom, og har vært lovfestet gjennom friluftsloven siden 1957. Friluftsloven regulerer allemannsretten, og spesifiserer retten til fri ferdsel, retten til opphold og retten til noen former for høsting.

De andre skandinaviske landene har lignende lover, i tillegg til at et knippe andre europeiske land – som England, Tyskland, Østerrike og Sveits – har sammenlignbare elementer i sine respektive lovsamlinger. Her har for eksempel myndighetene markert turstier og teltplasser som kan brukes fritt av befolkningen.

Skillet mellom inn- og utmark

Forskjellen på inn- og utmark er grunnleggende for allemannsretten.

Innmark er områder som anvendes i matproduksjon, sonen rundt privat bebyggelse og arealer tilrettelagt for spesiell virksomhet som er motstridende med allmenn ferdsel. Eksempler på innmark er hustomter, gårdsplasser, jorder, militære soner og andre områder hvor allmenn bruk kan være til bry for grunneier.

Utmark er derimot alle områder som ikke er kategorisert som innmark. Dette er strender, skoger, fjell, innsjøer og andre naturområder som, uavhengig av om arealet er privateid, ikke er stemplet som innmark.

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade.

—  Friluftsloven

Vise hensyn

Hensynsregelen er et annet sentral begrep i friluftsloven.

Den lyder slik: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen», ifølge Lovdata.

Med andre ord, fri ferdsel betinger at man viser hensyn og ikke skaper ødeleggelser som enten kan sjenere andre turgåere eller grunneier.

Fri ferdsel

Allemannsretten gir adgang til å ferdes i strandsonen, selv om eiendommen eies av andre og er innmark. Det viktigste er at man går på stier eller veier, og holder rettmessig avstand til hus, hytter eller hager.

Ellers er det mulig å gå fritt i utmark, så lenge det utvises hensyn. Dette betyr, som nevnt, at man ikke legger igjen noen spor etter seg eller forstyrrer lokalt dyreliv.

Det er slike strandområder som dette på Hvasser i Vestfold som er underlagt allemannsretten.

Rett til opphold

Når det gjelder telting, rasting eller soling, må dette ikke gjennomføres i innmark – med mindre man har fått samtykke fra grunneier.

I utmark skal det utvises hensyn om man skal telte, raste, henge opp hengekøyer eller slå seg ned. Teltet må ikke settes opp i nærheten av hus eller hytte, helst 150 meter unna.

Dersom man telter i nærheten av et hus eller en hytte, bør ikke dette overskride to døgn. Men om man får godkjennelse fra eieren, er det selvfølgelig akseptabelt å utvide oppholdet. Det er derimot greit å telte eller raste så lenge man ønsker på høyfjellet, eller i områder fjernt fra bebyggelse.

Det finnes spesifikke bestemmelser for landskapsvernområder. Det er for eksempel ikke lov å telte på Alby.

Bålbrenning

I utgangspunktet er det båtforbud i Norge mellom 15. april til 15. september. I denne perioden er det ulovlig å tenne opp bål og grill, så vel som engangsgrill, i eller i nærheten av skog og annen utmark.

Samtidig er det mulig å tenne bål eller grille på steder hvor det åpenbart ikke kan utgjøre en fare for brann. I praktisk forstand betyr det at man kan tenne bål i strandkanten, om underlaget er sand og er i nærheten av vann, eller steder hvor det har vært mye nedbør den siste tiden. Her handler det om å vise sunn fornuft.

På tilrettelagte grillplasser og i private hager er det også greit å fyre opp grillen.

.

Høsting

Det er lov å høste ville nøtter som skal spises på stedet samt å plukke, spise eller ta med seg blomster planter, bær og vill sopp fra utmark – så lenge dette gjøres på en hensynsfull måte. Ellers kan man sanke naturprodukter av liten eller ingen økonomisk verdi. Dette faller innunder høstingsretten.

Skjønt, noen steder foreligger det lokale bestemmelser. I Nordland, Troms eller Finnmark er det flere steder ikke lov å sanke multer. Men det er derimot lov å spise bærene på stedet, uavhengig av hvor i landet man befinner seg.

Bading

I utmark er det som regel fritt fram å bade hvor enn det er ønskelig, så lenge dette foregår i rimelig avstand fra bebodde hus og hytter. Dette innebærer at man kan hoppe i havet, innsjøer, elver eller fra båten uten juridisk overveielse.

Samtidig er det ikke lov å hoppe fra private brygger, med mindre man har godkjennelse fra eieren, og det er viktig å vise hensyn hvis man skal bade i lakseelver. Man skal også unngå å bade steder hvor dette kan resultere i redusert mulighet for fangst for fiskeren.

Nakenbading er for så vidt ikke ulovlig, men i henhold til friluftslovens hensynsregel, skal man ikke være til ulempe for andre. Derfor oppfordres alle til å bruke badetøy. Dersom nakenbading er av høy prioritet, finnes det en rekke naturiststrender i Norge. Disse kan du finne her.

---

Allemannsretten

  • Allemannsretten faller innunder friluftsloven, som ble implementert i 1957.
  • En rekke andre europeiske land har lignende elementer i sine lovsamlinger: De skandinaviske landene, England, Tyskland, Østerrike og Sveits.
  • «Allemannsretten gir oss rett til å ferdes og oppholde oss i utmark i Norge. Rettigheten er et gratis fellesgode som er en del av den norske kulturarven».
  • Innmark er hustomter, gårdsplasser, jorder, militære soner og andre områder hvor allmenn bruk kan sjenere grunneier.
  • Utmark er strender, skoger, fjell, innsjøer og andre naturområder som, uavhengig av at arealet er privateid, ikke er stemplet som innmark.
  • Allemannsretten baserer seg på hensynsregelen – man skal alltid vise varsomhet og ikke forsøple eller skade natur- og dyreliv der man ferdes.

---