Nyheter

Dette bør du gjøre dersom du ser noen drukne

Her er rådene til en redningsmann.

Sigurd Knap Sæby er matros på redningsskøyta RS 159 Elias. I løpet av en vakt må han ofte ut på oppdrag der personer trenger hjelp på sjøen. De fleste oppdragene gjelder motorstans eller lignende. Derfor er hans beste råd for å unngå problemer på sjøen følgende:

– Hold båten godt vedlikeholdt og lær deg å kjenne den.

Men Sæby og hans kollegaer i Redningsselskapets Sjøredningskorps i Moss må også bistå i mer dramatiske redningsaksjoner. Den siste tiden har det vært mange drukningsulykker i mossedistriktet. Én av dem fikk et dødelig utfall.

Ifølge Sæby er det viktig å alltid gjøre en risikovurdering før man bader.

Er det mye vind eller strøm? Er du alene? Det er eksempler på spørsmål man bør stille seg først, mener han.

Tegnet på at noe er galt

De fleste drukningsulykker i Norge involverer menn over 60 år, viser statistikk fra Redningsselskapet. Én grunn til det kan være overvurdering av egne ferdigheter.

– Eldre folk har ikke alltid den utholdenheten de hadde før, sier Sæby.

Han har også råd til dem som blir vitne til en drukningsulykke. For det første handler det om å oppdage at noe faktisk er galt.

– En drukning er en stille død. Det er ikke som på film, der folk ofte skriker etter hjelp. Det er mer kaving enn roping, sier redningsmannen, som råder folk til å være på vakt etter all unormal aktivitet i vannet.

Matros Sigurd Knap Sæby (til venstre) og resten av de frivillige i Redningsselskapets Sjøredningskorps i Moss har hatt mye å gjøre denne sommeren. Her med båtfører Andrew Shaw (i midten) og bestmann Jørn Ellingsen.

Husk dette før du hopper uti

Når man først oppdager at noen trenger hjelp er Sæbys råd klart: Ikke vær redd for å gjøre noe.

– Ring 113 og sett på høyttaler. De er kjempeflinke til å veilede over telefon.

Dersom du må uti sjøen for å hente opp noen, er det viktig å huske på én ting før man kaster seg uti:

– Ta med deg noe som flyter, sier Sæby.

Det er både av hensyn til personen som trenger hjelp, men også din egen sikkerhet.

Få hjelp, både via telefon og av folk i nærheten

Når pasienten har kommet seg på land vil neste steg avhenge av om personen puster eller ei. Hvis pasienten puster, bør du prøve å tømme munn og svelg for vann, før du legger personen i stabilt sideleie. Dersom hen ikke puster er det hjerte- og lungeredning (HLR) som gjelder. Her kan 113 veilede underveis ved behov.

– Fortsett fram til nødetatene kommer. Hvis man er flere til stede, kan det være lurt å bytte på. Det kan bli slitsomt å holde på alene, sier Sæby.

Et annet hjelpemiddel er hjertestartere, som det stadig finnes flere av langs kysten.

– Det er noe alle kan bruke. Det krever ingen spesiell kompetanse, sier Sæby.

Hans siste råd gjelder alle som ferdes på sjøen:

– Meld deg inn i Redningsselskapet.

---

Sjøvettreglene

  • Tenk sikkerhet: Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
  • Ta med nødvendig utstyr: Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
  • Respekter vær og farvann: Båten må bare benyttes under egnede forhold.
  • Følg sjøveisreglene: Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
  • Bruk redningsvest eller flyteplagg: Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.
  • Vær uthvilt og edru: Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.
  • Vis hensyn: Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

---

---

Badevettreglene

  • Lær deg å svømme
  • Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen
  • Bad helst sammen med andre
  • Stup bare der det er dypt
  • Svøm langs land
  • Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett
  • Dytt ikke andre ut i vannet og dukk aldri noen under vann
  • Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel
  • Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers!

---

Mer fra Dagsavisen