Sigurd Knap Sæby er matros på redningsskøyta RS 159 Elias. I løpet av en vakt må han ofte ut på oppdrag der personer trenger hjelp på sjøen. De fleste oppdragene gjelder motorstans eller lignende. Derfor er hans beste råd for å unngå problemer på sjøen følgende:
– Hold båten godt vedlikeholdt og lær deg å kjenne den.
Men Sæby og hans kollegaer i Redningsselskapets Sjøredningskorps i Moss må også bistå i mer dramatiske redningsaksjoner. Den siste tiden har det vært mange drukningsulykker i mossedistriktet. Én av dem fikk et dødelig utfall.
Ifølge Sæby er det viktig å alltid gjøre en risikovurdering før man bader.
Er det mye vind eller strøm? Er du alene? Det er eksempler på spørsmål man bør stille seg først, mener han.
[ Redningsselskapet har hatt rekordmange oppdrag i mossedistriktet denne sommeren ]
Tegnet på at noe er galt
De fleste drukningsulykker i Norge involverer menn over 60 år, viser statistikk fra Redningsselskapet. Én grunn til det kan være overvurdering av egne ferdigheter.
– Eldre folk har ikke alltid den utholdenheten de hadde før, sier Sæby.
Han har også råd til dem som blir vitne til en drukningsulykke. For det første handler det om å oppdage at noe faktisk er galt.
– En drukning er en stille død. Det er ikke som på film, der folk ofte skriker etter hjelp. Det er mer kaving enn roping, sier redningsmannen, som råder folk til å være på vakt etter all unormal aktivitet i vannet.
Husk dette før du hopper uti
Når man først oppdager at noen trenger hjelp er Sæbys råd klart: Ikke vær redd for å gjøre noe.
– Ring 113 og sett på høyttaler. De er kjempeflinke til å veilede over telefon.
Dersom du må uti sjøen for å hente opp noen, er det viktig å huske på én ting før man kaster seg uti:
– Ta med deg noe som flyter, sier Sæby.
Det er både av hensyn til personen som trenger hjelp, men også din egen sikkerhet.
Få hjelp, både via telefon og av folk i nærheten
Når pasienten har kommet seg på land vil neste steg avhenge av om personen puster eller ei. Hvis pasienten puster, bør du prøve å tømme munn og svelg for vann, før du legger personen i stabilt sideleie. Dersom hen ikke puster er det hjerte- og lungeredning (HLR) som gjelder. Her kan 113 veilede underveis ved behov.
– Fortsett fram til nødetatene kommer. Hvis man er flere til stede, kan det være lurt å bytte på. Det kan bli slitsomt å holde på alene, sier Sæby.
Et annet hjelpemiddel er hjertestartere, som det stadig finnes flere av langs kysten.
– Det er noe alle kan bruke. Det krever ingen spesiell kompetanse, sier Sæby.
Hans siste råd gjelder alle som ferdes på sjøen:
– Meld deg inn i Redningsselskapet.
---
Sjøvettreglene
- Tenk sikkerhet: Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
- Ta med nødvendig utstyr: Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
- Respekter vær og farvann: Båten må bare benyttes under egnede forhold.
- Følg sjøveisreglene: Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
- Bruk redningsvest eller flyteplagg: Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.
- Vær uthvilt og edru: Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.
- Vis hensyn: Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
---
---
Badevettreglene
- Lær deg å svømme
- Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen
- Bad helst sammen med andre
- Stup bare der det er dypt
- Svøm langs land
- Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett
- Dytt ikke andre ut i vannet og dukk aldri noen under vann
- Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel
- Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers!
---