Nyheter

Ungdomsskoleelever herfra har 13 ganger høyere sannsynlighet for å droppe ut av videregående enn elever fra Jeløy

Det er store forskjeller innad i Moss når det gjelder frafall fra videregående skole. Hvis eleven er fra Nøkkeland, er det 13 ganger så høy sannsynlighet for at eleven dropper ut av videregående skole sammenlignet med en fra Jeløy.

Individuelle framtidsutsikter og sosial mobilitet avhenger sterkt av utdanning, både med tanke på gjennomføring av grunnskole og videregående, og å ta fagbrev eller høyere utdanning. Ikke bare øker fagbrev eller utdanning sannsynligheten for økonomisk sikkerhet i framtida, det vil si tilgangen på jobber, men også personlige fordeler som bedret helse og livskvalitet, ifølge en rapport fra forskningsorganisasjonen The Equality Trust.

Ifølge tall fra boligsosial plan for Moss og Rygge, publisert i 2017, er det en påfallende sammenheng mellom hvilken skole eleven gikk på i grunnskolen og sannsynligheten for frafall i videregående skole. Dette er et komplekst problem hvor mange faktorer spiller inn – for eksempel kjønn, utdanningsnivået til foreldrene, innvandrerstatus og bosituasjon.

Det som må gjøres i de områdene av byen hvor frafallstallene er høye, er at lærerne må få et så godt støtteapparat rundt seg som mulig.

—  Irene Hetmann Landgren (Ap), leder av hovedutvalget for oppvekst og utdanning

Store forskjeller

Tallene fra planen, som er hentet fra kommunal avdeling for oppvekst og kultur og gjelder for 2016, avslører at det er signifikante forskjeller innad i Moss kommune. Prosentandelen som faller fra videregående skole innen normert tid – hvilket er fem år – er 66 prosent på Nøkkeland, mens på Jeløy er den fem prosent. Med andre ord, risikoen for at man faller fra videregående er 13 ganger høyere hvis man har gått på Nøkkeland sammenlignet med Jeløys eneste kommunale ungdomsskole, Hoppern.

Totalt sett i tidligere Moss kommune var tallene på frafall fra videregående skole 29 prosent, mens tidligere Rygge kommune hadde 28 prosent. På landsbasis var det til gjengjeld 25 prosent frafall det samme året.

Bedring det siste tiåret

Det helhetlige frafallet fra videregående skole gikk samtidig ned i Moss kommune det forrige tiåret: Fra 32 prosent i 2010-2012, til 22 prosent i 2016-2018, kommer det fram i en folkehelse- og levekårsstatistikk fra 2020.

Disse tallene viser imidlertid ikke forskjellene bydelene imellom. I tillegg er det viktig å merke seg at forskjellen i frafall fra studiespesialiserende linjer er lavere enn blant elever som har valgt yrkesfaglig retning, og jenter kommer langt bedre ut enn gutter.

Det jobbes godt i skolene i Moss med denne problematikken.

—  Grete Reitan, enhetsleder for skolene i Moss

Kjent med problemet

Grete Reitan, enhetsleder for skolene i Moss kommune, vedkjenner at dette er et problem i mosseskolen, men forteller at det jobbes målrettet for å jevne ut forskjellene innad i kommunen:

– Både folkehelseprofilen og oppvekstprofilen viser at det levekårsutfordringer i Moss kommune. Det jobbes imidlertid godt i skolene i Moss med denne problematikken. I en normal situasjon har vi også en tett oppfølging av sårbare barn og unge, uavhengig av hvilken skole de går på. Vi er selvsagt klar over at det er ulik grad av levekårsutfordringer i bydelene våre, og følger opp dette, forteller Reitan.

– Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

– Vi søker om midler og tilskudd der det er mulig. Dette har resultert i at vi har «etterskoletid-tilbud» ved flere av skolene våre, vi har «elev-LOSer» ved ungdomsskolene, og gratis skolemat. Kommunen har også fått tilskudd til infrastruktur, utstyr og kompetanse knyttet til hjemmeundervisning, fortsetter Reitan.

«LOSer» er et prosjekt som legger til rette for et mer samordnet tilbud og tettere oppfølging av ungdom som står utenfor, eller er i fare for å droppe ut fra sitt skoletilbud. Det overordnede målet er å øke ungdommenes skoletilknytning, og at trivsel og mestringsfølelse styrkes.

Grete Reitan, enhetsleder for skoler i Moss kommune.

Sammensatt problem

Irene Hetmann Landgren, som sitter i samme utvalg for Arbeiderpartiet, er enig med Clasén og påpeker at dette er et problem som det må jobbes iherdig med over lengre tid før man kan se resultater. Hun, i likhet med Reitan, nevner at en del er allerede gjort for å følge opp dem som sliter:

– Nøkkeland skole har allerede sitt eget LOS-lag, og får ekstra støtte fra både kommunen og fylkeskommunen. Det gir heldigvis mer ressurser. Men samtidig er viktig å se helhetlig på dette problemet, ikke bare fra et akademisk perspektiv. Det som må gjøres i de områdene av byen hvor frafallstallene er høye, er at lærerne må få et så godt støtteapparat rundt seg som mulig.

Videre framhever Landgren at strategiplanen for mosseskolen som kommer over sommeren, kommer til å bli grunnleggende:

– Vi prøver å legge inn et punkt i strategiplanen om at skole skal være en forebyggende arena. Det vil si at vi må fortsette å bygge på støtteapparatet, slik at læreren vil ha tilgang på de ressursene hun eller han trenger. Strategiplanen er grunnleggende, men det gjenstår mange år med fokusert og målrettet arbeid, avslutter hun.

Bare fem prosent av elevene som kommer fra Hoppern ungdomsskole, faller fra videregående opplæring etter normert tid (5 år). Irene Hetmann Landgren (Ap) er bastant på at kommunen må legge langsiktige planer for å forbedre resultatene i andre områder av Moss.

Økt fokus framover

Christian Clasén, som sitter i hovedutvalget for oppvekst og utdanning i Moss for Ny Kurs, understreker viktigheten av å fokusere på problemet:

– Dette er helt klart viktig å få belyst godt nok, så må vi som politikere i utvalget for oppvekst og utdanning arbeide fokusert med nettopp denne problemstillingen fremover, slik at vi forent kan komme fram til hvilke vedtak vi kan fatte for å hjelpe på situasjonen. Dette handler blant annet om hvordan vi som utvalg bestiller riktige og tydelige måltall fra administrasjonen som grunnlag for våre beslutninger, samt at vi klarer å se på tvers av fagområdene, spesielt inn mot det som angår utvalg for helse og mestring og utvalg for kultur, aktivitet og inkludering. I første omgang må dette få mye tydeligere fokus i den kommende strategiplanen for mosseskolen, som skal ut på høring over sommeren, sier han.

---

Tiltak for å hindre frafall i skolen

  • Mindre klasser på videregående skole; store klasser resulterer i at lærerne får mindre tid med hver enkeltelev, og dermed øker risikoen for frafall blant de elevene som sliter.
  • Styrke støtteapparatet i skolen: Flere helsesøstre, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
  • Ekstra tiltak for gutter med flerkulturell bakgrunn som er i faresonen for å falle ut: Forsterket opplæring, tett oppfølging i basisfagene.
  • Innenfor yrkesfag bør det settes av tid til at lærere skal være med elever som skal ha opplæring i bedrifter. Yrkesfaglige fordypning er mange elevers første møte med arbeidssted i et mulig fremtidig yrke. Praksisen med inndragning av timer fra lærere i faget er uheldig og må ikke videreføres.
  • Det har utviklet seg en uheldig praksis med å slå sammen yrkesfagklasser i fellesfagene. Dette skaper lite motivasjon og interesse for både fellesfag og yrkesfag hos elevene.
  • Alle elever med mangelfulle norskkunnskaper må umiddelbart få en reell rett til forsterket norskopplæring.
  • Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har krav på opplæring fra lærere med både faglig og pedagogisk utdanning.
  • Elever som ikke får læreplass må tilbys et fullgodt alternativ. Dette kan innebære et mellomår for elever som har behov for å forbedre karakterer i fag, eller et alternativt 2-årig praksisbasert løp som gjør elevene er bedre rustet til å gå opp til fag eller svenneprøven.

Disse tiltakene er hentet fra Utdanningsforbundet.

---

Mer fra Dagsavisen