Pollestad er en av de største jordbærbøndene på Østlandet. Fra åkrene på Dilling i Moss kommune omsetter han jordbær for rundt 10 millioner kroner hver sommer. Den omsetningen så lenge ut til å glippe i år. Strenge innreiserestriksjoner på grunn av koronapandemien gjorde det vanskelig å hente utenlandske sesongarbeidere.
Nå har han klart å få inn rundt 20 av dem, primært fra Polen og Litauen. Men det er takket være rundt 60 nordmenn, de fleste studenter i alderen 17–18 år, at årets sesong nå ser ut til å være reddet.
– Vi nærmer oss 60 norske arbeidere nå. Da tror jeg vi skal klare oss, sier bonden.
[ Koronaen reddet livet til Nina (50) ]
Har senket lista for norsk ungdom
Fortsatt er det mye som kan gå galt. Den største usikkerheten er knyttet til de norske arbeiderne. Bonden er bekymret for at mange ikke vil håndtere arbeidsmengden. I tillegg forventer han at de vil gjøre en dårligere jobb enn de faste, utenlandske arbeiderne. Derfor har han senket effektivitetskravet fra ni til seks kilo. Det betyr at mens hans utenlandske arbeidere har hatt krav om å plukke minst ni kilo jordbær i timen, må de norske «bare» klare seks.
Saken fortsetter under videoen
Kravet på seks kilo i timen tilsvarer én kasse med jordbær. Ifølge Pollestad klarer de som er godt trent tre kasser i timen.
– Jeg forventer at mange av de norske vil ligge på ni kilo i timen, selv om kravet er på seks.
– Hva skjer med dem som ikke klarer seks kilo i timen?
– Dem har ikke noe jobb, svarer han.
Jeg håper markedet er villig til å betale for den norske arbeidskraften.
— Arnstein Pollestad, jordbærbonde
Ber de store kjedene bla opp
De norske og utenlandske arbeiderne har ifølge Pollestad samme tariffavtale og får akkordlønn. Altså: Jo mer du plukker, jo mer tjener du. Fordi bonden regner med at de norske arbeiderne vil bruke mer tid på å plukke samme mengde bær som de mer rutinerte, utenlandske sesongarbeiderne, har han sett seg nødt til å øke prisen på bærene. Økningen er på fem kroner per kurv, noe som tilsvarer ti kroner per kilo.
Konsekvensen kan bli dyrere jordbær i butikkene i år.
– Det kommer an på hvilke kjeder som er villige til å ta høyde for norsk effektivitet, sier bonden.
Selv påstår han at han gjerne kunne brukt norsk arbeidskraft hvert år, utelukkende sådan, så lenge innkjøpsprisen på jordbærene ble økt deretter.
– Det blir spennende å se hva som skjer i år. Jeg håper markedet er villig til å betale for den norske arbeidskraften, sier han.
– Forbrukerne er villige til å betale mer for norsk mat
Pollestad selger jordbærene sine til Rema 1000, Kiwi og Meny, via grossisten Bama. Pia Gulbrandsen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, antyder at forbrukere kan forvente seg en viss prisøkning i år.
– Vi vet at sesongen kommer til å bli utfordrende fordi det er mangel på jordbærplukkere. Det kan gjøre at prisene øker noe i alle ledd, men akkurat hvor mye er for tidlig å si noe om, sier hun.
[ Smittevernlege: Det holder ikke å skylle frukt og grønt i kaldt vann ]
Hva slags effekt en eventuell prisøkning vil ha for salget, gjenstår å se.
– Undersøkelser viser at forbrukerne er villige til å betale mer for norsk mat enn importert mat, og vi håper det er tilfelle for fantastiske norske jordbær, sier Gulbrandsen.
Pollestad regner med å starte plukkingen av årets norske jordbær første helgen i juni. Derfra er det kort vei til butikken.
